Hvor mye er det vanlig å få i studielån?

Hvor mye er det vanlig å få i studielån efter bachelor vs master

Å planlegge utdanningen krever god innsikt i fremtidige økonomiske forpliktelser. Valg av studieløp påvirker den endelige gjeldsbyrden og krever grundig forståelse av støtteordningene. Se detaljene for gjeldsnivåer basert på fullførte grader for å unngå uventede økonomiske overraskelser etter studietiden og finne ut av hvor mye er det vanlig å få i studielån.

Hva er vanlig studiegjeld etter endt utdanning?

Hvor mye du ender opp med i studielån, kan variere sterkt basert på individuelle faktorer og livssituasjon. En nyutdannet student i Norge har i gjennomsnitt 457 000 kroner i gjennomsnittlig studiegjeld norge etter avsluttet høyere utdanning.^[1] Dette beløpet reflekterer den totale summen som gjenstår når stipendomgjøringen er fullført.

For ti år siden lå gjennomsnittet vesentlig lavere, nærmere bestemt på 391 000 kroner målt i dagens kroneverdi.^[2] Denne veksten på over 100 000 kroner skyldes i hovedsak økte levekostnader og at flere velger private studiesteder eller tar hele grader i utlandet. Men det finnes en skjult felle her som over 20 prosent av studentene går rett i hvert år - jeg skal forklare nøyaktig hva det er i avsnittet om omgjøringsreglene lenger ned.

Hvor mye du faktisk skylder etter studiene, avhenger i stor grad av lengden på utdanningsløpet ditt. Her er de mest typiske gjeldsnivåene for norske studenter i dag og gir svar på hvor mye kan man få i studielån:

Etter en bachelorgrad (3 år): Hvis du mottar standard basislån og bor borte fra foreldrene dine, vil du vanligvis sitte igjen med en viss sum i hvor mye studielån etter bachelor på rundt 310 000 kroner etter fullført grad.^[3]

Etter en mastergrad (5 år): Med to ekstra år på universitetet skyter gjelden naturlig nok i været. En typisk masterstudent ender opp med mellom 450 000 og 550 000 kroner i samlet lån som viser hvor mye studielån etter master. Utdanning i utlandet eller ved private skoler: Velger du å studere ved institusjoner som krever skolepenger, blir gjelden betraktelig høyere. Det er ikke uvanlig at disse studentene avslutter utdanningen med det dobbelte av gjennomsnittet i Norge, og over 1 200 studenter opplever nå å fullføre studiene med mer enn 1 million kroner i ren studiegjeld.

Månedlige utbetalinger: Hvor mye får du utbetalt under studiene?

For å forstå den endelige gjelden må vi se på hva som faktisk ruller inn på kontoen hver måned. Det maksimale lånekassen basislån beløp for fulltidsstudenter utgjør totalt 170 368 kroner per studieår.^[5] Dette beløpet er fordelt over 11 måneder, ettersom du også får støtte til å dekke juniutgiftene.

Når du starter i august, mottar du en større engangsutbetaling som skal dekke depositum, pensumbøker og semesteravgift. Resten av året fordeles pengene i faste månedlige summer. For et standard studieår ser utbetalingsplanen slik ut:

Semesterstart (august og januar): Du får utbetalt et større beløp på i underkant av 28 000 kroner for å hjelpe deg over den økonomiske kneika i starten av hvert semester. Vanlige måneder (september til mai, samt juni): Den faste månedlige utbetalingen er på 15 488 kroner. Pengene overføres til din bankkonto den 15. i hver måned.

Husk at hele dette beløpet i utgangspunktet utbetales som et rent lån. Pengene oppfattes fort som gratis penger når de tikker inn på kontoen i løpet av studietiden. Men her gjelder det å holde tungen rett i munnen.

Nye regler for omgjøring til stipend: Slik unngår du gjeldsfellen

Dette neste partiet overrasker svært mange, og det er her du kan spare - eller tape - store summer. Inntil 40 prosent av basislånet kan bli gjort om til stipend som du slipper å betale tilbake. Men reglene for hvordan du får denne omgjøringen har nylig blitt strammet inn, noe som gjør det vanskeligere for de som ombestemmer seg underveis.

Tidligere fikk du omgjort lån fortløpende bare du besto enkeltemner. Slik er det ikke lenger. Nå er de 40 prosentene med mulig stipend delt opp i to helt separate potter basert på om du fullfører et helt løp eller ikke:

Nå kreves det fullført grad. Kun 15 prosent av lånet blir gjort om til stipend amst basert på at du består selve studiepoengene underveis. De resterende 25 prosentene av stipendet holdes tilbake helt til du har fullført en hel grad. Tar du bare årsstudier, enkeltemner, eller velger å avbryte en bachelorgrad på oppløpssiden, mister du altså over halvparten av det potensielle stipendet ditt.

Husk også de tre grunnleggende absolutte kravene som må ligge i bunn: Du må bo borte fra foreldrene dine, du må bestå eksamenene dine uten for stor faglig forsinkelse, og du må tjene under inntektsgrensen. Inntektsgrensen ligger på 234 821 kroner i året hvis du mottar støtte i både vår- og høstsemesteret.^[8] Går du over denne grensen, vil stipendet ditt bli gradvis redusert og omgjort tilbake til lån.

Nedbetaling og renter: Hva skjer etter studiene?

Så lenge du er i aktiv utdanning og mottar støtte, er hvor mye er det vanlig å få i studielån et spørsmål om rentefri kapital. Men med en gang du avbryter eller fullfører studiene, begynner taksameteret å gå. Rentene begynner å løpe automatisk den første måneden etter at utdanningen er avsluttet.

Renten på studielånet er markedsstyrt og endrer seg over tid. For tiden ligger den flytende renten på 4,602 prosent, noe som betyr at månedskostnadene vil svinge i takt med det generelle rentenivået i samfunnet. ^[6] Du har også mulighet til å binde renten i perioder på tre, fem eller ti år dersom du ønsker full forutsigbarhet på regningene dine.

Her er den kritiske faktoren jeg advarte om innledningsvis: Endringer i renteberegningen gjør at studielånet i dag er merkbart dyrere å betale ned enn det var for noen år siden. For en person som fullfører en mastergrad i Norge, har disse rentejusteringene isolert sett økt den totale tilbakebetalingskostnaden med over 43 000 kroner gjennom lånets løpetid.

Oversikt over gjeldsbelastning basert på studievalg

Bachelorgrad i Norge (Offentlig)

- Cirka 310 000 kroner etter full omgjøring

- Lavt til moderat under nedbetalingen

- 3 år med fulltidsstudier

- Ingen avgifter, kun mindre semesteravgifter

Mastergrad i Norge (Offentlig)

- Rundt 450 000 til 550 000 kroner

- Moderat månedlig belastning over 20 år

- 5 år med fulltidsstudier

- Ingen avgifter ved statlige universiteter

Studier i utlandet eller private skoler

- Vesentlig høyere, ofte fra 600 000 til over 1 million

- Høy gjeldsbelastning som krever god inntekt

- Varierer, typisk 3 til 5 år

- Høye årlige avgifter som dekkes med ekstra lån

Hanas tøffe møte med omgjøringsreglene: Fra enkeltemner til fast grad

Hana, en 21 år gammel student i Bergen, startet på universitetet uten en klar plan og meldte seg opp i tilfeldige enkeltemner. Hun koste seg med studenttilværelsen det første året, men følte på en snigende bekymring for om hun tok opp for mye lån uten mål og mening.

Hennes første feilgrep var å tro at alt lån automatisk ble til stipend så lenge hun besto eksamen. Da hun sjekket papirene sine, fikk hun sjokk - over halvparten av stipendandelen ble holdt tilbake fordi hun ikke var registrert på et integrert gradsløp.

I stedet for å miste motet helt, tok Hana umiddelbart kontakt med studieveileder. Hun innså at hun måtte endre strategi og søkte seg formelt inn på et fast treårig bachelorprogram i stedet for å surre rundt med løse årsstudier.

Etter å ha fullført bachelorgraden i Oslo, fikk Hana endelig ettergitt hele restansen. Sluttgjelden stabiliserte seg på rundt 310 000 kroner, og hun lærte den harde veien at struktur og planlegging har alt å si for studentøkonomien.