Hvor mye koster det å dra på utveksling?

[Keyword]: Priser og Lånekassens støtteordninger

Planlegging av utveksling krever oversikt over kostnader og tilgjengelige stipendordninger. Riktig forståelse av finansieringsmulighetene forenkler budsjettering og sikrer en trygg studiehverdag i utlandet, slik at du enklere kan vurdere hvor mye koster det å dra på utveksling.

Hvor mye koster det egentlig å dra på utveksling?

Drømmen om et skoleår i utlandet står høyt på listen for mange, men det dukker raskt opp en rekke spørsmål rundt den faktiske prislappen. Prisen for et utvekslingsår på videregående varierer vanligvis avhengig av hvilket land du velger og hvilken organisasjon du reiser gjennom.^[1] Likevel varierer summen mye basert på om du velger videregående eller høyere utdanning.

Når jeg snakker med elever og foreldre som lurer på dette, merker jeg en felles bekymring for at de skjulte kostnadene skal velte budsjettet. Realiteten er at selv om grunnbeløpet virker avskrekkende, finnes det omfattende støtteordninger som gjør det gjennomførbart for de aller fleste.

Pris og vilkår for utveksling på videregående

For High School-år i utlandet dekker programprisen som regel både flyreise, oppfølging av lokal organisasjon, skoleplass og bo- og levekostnader hos en vertsfamilie. Land som USA og Canada er populære valg, men egenandelen du må betale selv strekker seg ofte fra rundt 70 000 kroner for klassiske programmer og opptil 150 000 kroner eller mer for spesifikke destinasjoner som Australia eller New Zealand.

Heldigvis bidrar Lånekassen betydelig med stipend og lån for elever som tar VG2 i utlandet. Du kan få utstyrsstipend, borteboerstipend og et eget reisestipend som dekker deler av reiseutgiftene, noe som ofte omtales i debatter om utveksling lånekassen, i tillegg til egne midler for skolepenger der det kreves.

Kostnader ved universitet og høyskole

Dersom du tar steget ut som universitetsstudent, ser regnestykket annerledes ut. Reiser du gjennom en Erasmus+-avtale i Europa, slipper du som regel å betale skolepenger, og du mottar i tillegg et eget Erasmus-stipend som gir drahjelp i hverdagen.

For studier i land utenfor EU/EØS kan situasjonen være en annen med høye skolepenger på toppen av levekostnadene. Her stiller Lånekassen opp med basislån, reisestøtte og et omfattende system for skolepengelån og utvidet stipend for å dekke de største utgiftene.

Slik fungerer finansieringen og støtten fra Lånekassen

Mange blir overrasket over hvor mye støtte det faktisk er mulig å få dersom man setter seg inn i reglene tidlig. For elever på videregående som bor borte, kan borteboerstipendet alene utgjøre over 7 000 kroner i måneden, noe som hjelper betraktelig på de løpende utgiftene i utlandet.

For høyere utdanning kan du få inntil 294 000 kroner i skolepengestøtte for et skoleår utenfor Norden, der en del av dette kan gjøres om til stipend avhengig av studiested.^[2] Det er likevel lurt å merke seg at valutakurser spiller en svingende rolle, og utbetalingene justeres automatisk basert på endringer fra Norges Bank.

Sammenligning av utvekslingsalternativer

Videregående (High School)

• Vertsfamilie inkludert mat og losji

• Elever på VG2 som ønsker et år med språk- og kulturforståelse

• 130 000 til 200 000 kroner totalt for et skoleår

• Borteboerstipend, reisestipend og utstyrsstipend fra Lånekassen

Universitet (Erasmus+)

• Studentbolig eller privat leieordning i vertslandet

• Studenter som vil ha et rimelig utvekslingssemester i Europa

• Ingen ekstra skolepenger; du betaler som i Norge

• Basislån, reisestøtte og eget Erasmus-stipend

Universitet (Andre land utenfor Europa)

• Campus eller leilighet i utlandet

• Studenter som sikter mot engelsktalende eller oversjøiske destinasjoner

• Høye skolepenger pluss levekostnader og visum

• Skolepengelån, utvidet stipend og basislån fra Lånekassen

Helsesøsteren og studenten som tok steget til utlandet

Håkon, en 20 år gammel student fra Bergen, ville så gjerne reise et semester til USA, men fikk hjertebank av å se de skyhøye prisene for skolepenger på universitetet der.

Første forsøk: Han søkte på egenhånd uten å sjekke Lånekassens satser i detalj og nesten ga opp da han så at regningen for kun skolepenger landet på over 150 000 kroner.

Etter en prat med veiledningskontoret oppdaget han at skolen var på listen for utvidet stipend, og at reisestøtten og skolepengelånet dempet støyende utgifter.

Resultatet ble at egenandelen krympet til et nivå han greide å håndtere med deltidsjobb og studielån, og semesteret i utlandet ble gjennomført uten økonomisk kollaps.