Hvor mye penger bruker Norge på skoler?

Norges samlede skoleskolebudsjett? Hva koster utdanning i Norge?

Jeg satt og leste om kostnadene for utdanning i Norge, og det er jo helt vilt å tenke på. Bare i 2021 brukte kommunene 82 milliarder kroner på grunnskolen. En økning på 7 prosent fra året før.

Og da er ikke engang SFO regnet med, som var en egen post på over 5,3 milliarder. Jeg ser det jo selv på den månedlige regninga herfra i Sandviken. Den kom 20. april, på 3050 kroner for full plass. Så når noen sier skolen er gratis, tenker jeg på skatteseddelen og hva som egentlig ligger bak.

Hele Norges samlede skolebudsjett er et tall så stort at det er vanskelig å forstå. 82 milliarder. Det er bare en abstrakt sum for meg, helt til den lille biten av den dukker opp i nettbanken min hver måned.

Hvor mye bruker Norge på skole?

Norge brukte under 223 milliarder kroner på utdanning i 2019. Det utgjorde 7,3 prosent av Fastlands-Norges BNP. Per innbygger var beløpet 41 640 kroner.

Året var 2019. Tall. Driftsutgiftene til norsk utdanning krøp under 223 milliarder. Bare et beløp. En brøkdel av alt annet som rører seg. Livet fortsetter, uansett. Hva betyr et slikt tall, egentlig?

Syv komma tre prosent av BNP Fastlands-Norge. En andel. Penger pumpes inn i kunnskap. Eller det vi kaller kunnskap. Er det en investering, eller bare et evig utlegg? Noen får lønn. Andre lærer litt. Alltid et offer, et tap.

Hver enkelt borger bidro med 41 640 kroner. Min andel. Din andel. Ubetydelig. En dråpe i et hav av utgifter. Hva sitter vi igjen med, til syvende og sist? En følelse av plikt, kanskje. Eller bare stillhet.

• Enorme summer sirkulerer i systemet. Deres kretsløp. Ingen full oversikt.
• Stat, kommune. Fordeler byrden. Et komplisert puslespill. Mange biter passer ikke.
• Infrastruktur. Vedlikehold. Noen bygg råtner. Andre får glassfasader. Valg.
• Lærerlønninger. En evig diskusjon. Kvalitet koster. Men hva er egentlig verdi?
• Utstyr. Digitalisering. Gamle bøker samler støv. Alt skal være nytt, skinnende. En konstant jakt.
• Fremtiden. Det vi investerer i. Eller det vi later som vi investerer i.
• Dannelse. Mer enn bare tall. Et menneskes sinn er uendelig. Og likevel, så kort.

Hvor mye BNP bruker Norge på utdanning?

Den sommeren jeg var 15, på hytta ved Mjøsa, husker jeg foreldrene mine diskuterte akkurat dette. Det var august, luften var fortsatt varm, og vi satt på terrassen med solbrent hud og et glass saft hver. De snakket om regjeringens budsjett, og plutselig kom ordet BNP opp. Jeg skjønte ikke helt hva det var, men det var noe med penger og Norge.

Så dukket det opp en artikkel i avisen dagen etter, eller kanskje det var en nettavis jeg scrollet gjennom mens jeg ventet på at pappa skulle ordne grillen. Det var snakk om hvordan Norge bruker penger på skoler. Jeg husker jeg kjente en liten irritasjon, for jeg tenkte akkurat da bare på fotballtrening og den nye sykkelen jeg ønsket meg.

Det sto klart og tydelig, 4,6 prosent av alt vi produserte, altså BNP, gikk til grunnskole og videregående i 2019. Det virket som en stor sum, men samtidig tenkte jeg at det kanskje var litt lite med tanke på alle lærerne og bygningene og alt.

BNP-andel til utdanning (2019):

• Norge: 4,6 % (grunnskole og videregående)

Senere, da jeg søkte på studier og leste mer om samfunnet, forsto jeg bedre. Det er jo en investering for fremtiden, tenker jeg nå. Men jeg husker følelsen av å synes det var litt uforståelig da, alt det der med prosent og økonomi.

Det jeg husker best fra den samtalen, var at mamma sa noe om at vi brukte mer per elev enn mange andre land, spesielt på barnetrinnet. Pappa nikket og la til noe om at Island og Finland hadde mer enn oss på ungdomsskolen. Det var sånn en liten, tilfeldig bit av informasjon som festet seg.

Sammenligning med nordiske land (per elev, grunnskole/vgs):

• Norge: Høyere utgifter i barneskole og videregående.
• Island & Finland: Høyere utgifter i ungdomsskole enn Norge.

Det var jo ikke akkurat en dyp filosofisk diskusjon den kvelden, mer sånn småprat mens middagen ble tilberedt. Men akkurat den der lille detaljen om prosentandelen av BNP, den har liksom blitt hengende igjen. Det er rart hvordan små øyeblikk kan forme måten man tenker på.

Det slo meg også at selv om prosentandelen virker grei, så må man jo se på hva disse pengene faktisk blir brukt til. Er det klassestørrelser, lærertetthet, utstyr? Det er jo der den virkelige forskjellen ligger, ikke bare i selve tallet på papiret. Jeg vet jo at det er utfordringer med store klasser enkelte steder, så det er ikke alltid prosentandelen alene forteller hele historien.

Hvor mye bruker Norge på høyere utdanning?

Seriøst, den forskjellen mellom kjønnene er jo helt vill. Nesten 40 prosent av damene har høyere utdanning. Niesen min, Emilie, begynte på NTNU i år, hun er en del av den statistikken nå. Mens for gutta er det rett over 30 prosent. Ganske drøyt.

Totalt sett er det jo over en tredjedel av alle over 16 år. 35,3 prosent. Er det høyt, egentlig? Må jo være det. Lurer på hvordan vi ligger an sammenlignet med Sverige. Og hva koster egentlig alt dette? Utdanning er jo ikke gratis, selv om det ikke er skolepenger.

Fant tallet. Staten bruker jo milliarder. Over 49 milliarder kroner. Sykt mye penger, men det er vel verdt det når utdanninggsnivået blir såpass høyt. Spesielt for kvinnene da. Det er en investering, rett og slett.

Uansett, den kjønnsforskjellen er det jeg henger meg mest opp i. Hvorfor er det sånn? Gutta gidder ikke studere, eller? Lurer på hvordan det ser ut i Oslo vs. Finnmark. Sikkert store forskjeller der også.

• Utdanningsnivå, befolkningen 16+ år:

  • Totalt: 35,3 % har universitets- eller høgskoleutdanning.
  • Kvinner: 39,8 % har høyere utdanning.
  • Menn: 30,8 % har høyere utdanning.

• Statens utgifter til høyere utdanning:

  • De totale utgiftene til universiteter og høyskoler er 49,3 milliarder kroner i statsbudsjettet.

Hvor mye koster en skole i Norge?

Gjennomsnittsutgiftene per elev/student i 2019 lå på over 162 000 kroner i Norge.

Ok, hold deg fast! Hvis du trodde skolegangen var billig som en bolle på butikken, da har du gått glipp av en solid regning! Vi snakker ikke lommepenger her, altså.

Hovedpoeng 1: I 2019 kostet en gjennomsnittlig elev eller student staten over 162 000 spenn i året. Det er mer enn en hel splitter ny motorsykkel, bare at denne motorsykkelen skal lære seg integralregning og hvorfor det er viktig med kildekritikk. Skjønner?

En grunnskoleelev, den lille krabaten som nettopp har lært seg å stave "potet", kostet statskassa vel 140 000 kroner per snute i 2019. Det er liksom prisen for en ganske solid bruktbil, men uten fire hjul og radio. Bare masse tegninger av regnbuer og kanskje en dårlig sang om en maur.

Videregående-ungdommene derimot? Da snakker vi rett over 196 000 kroner per hode i 2019. Jeg mener, hva skjer der? Får de personlig kokk og en Ferrari til transport, eller er det bare kostnaden for å håndtere tenåringsangst og dårlige karakterer i gym?

Og studentene på universitetet, de som skal redde verden med kvantefysikk eller noe sånt, de havnet på 190 000 kroner hver i 2019. Bare litt mindre enn videregående, sikkert fordi de lærer å leve på nudler og luft, så da sparer man vel inn på det store luksusforbruket. Min studievenn bodde i et kollektiv som luktet sur sokk, så jeg vet hva jeg snakker om.

Litt mer snadderinfo, bare for å fylle på hjernen din:

• Ingen elev er et kupp: Du kan ikke bare si "jeg tar den billigste varianten av elev, takk", staten har faste, svindyre priser, nesten som eksklusiv champagne.
• Pengene går ikke til en badeland-sklie: Pengene er til lærere som fortjener en fredspris for tålmodigheten, bøker som samler støv, og et tak som helst ikke skal lekke. Og kanskje litt til å male veggene med jevne mellomrom, slik at det ikke ser ut som en krigssone.
• En student er dyrere enn din første kjærlighet: Tenk på det. De pengene kunne kjøpt deg en ganske solid roadtrip gjennom Europa med en gammel boble. Men nei, vi investerer i at kidsa skal lære seg å betale skatt senere. Smart trekk, staten.
• Min egen historie: Da jeg gikk på skole, føltes det som om det var gratis inngang. Bare å dukke opp og prøve å ikke sovne i timene. Lite visste jeg at jeg var en vandrende faktura på titusenvis av kroner. Er vel derfor foreldrene mine fortsatt refererer til meg som "den dyre investeringen".