Hvordan skrives en epost?

11 måneder siden 113 visninger

Den offisielle skrivemåten for elektronisk post er «e-post», med bindestrek, fastsatt av Språkrådet i 1995 og fortsatt gjeldende. Dette gjelder også «å e-poste». Formen «epost» uten bindestrek anses som feil. Bokstaven «e» for «elektronisk» ble vanlig rundt midten av 1990-tallet.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvordan skriver du en overbevisende og profesjonell e-post?

Jeg husker godt den gangen jeg skulle sende den aller første ordentlige jobbsøknaden min via e-post. Skulle jeg skrive «e-post» eller bare «epost»? Det var en sånn liten ting som plutselig føltes kjempeviktig.

Språkrådet sa jo 1995 at det var med bindestrek, «e-post». Og det er jo det som er riktig, det står jo fortsatt. Men altså, det føles litt sånn... gammeldags nå, ikke sant. Som «iland» istedenfor «i land».

Man ser jo «epost» overalt nå, liksom. Nesten som en uoffisiell, men veldig vanlig, skrivemåte. Det er litt rart hvordan et ord kan endre seg sånn, selv om reglene er der.

Den gangen det begynte å bli vanlig med elektronisk post, rundt midten av nittitallet, da var det jo «e-» som var greia. Forkortelsen for elektronisk. Det gir jo mening.

Men nå, hvis jeg skriver en jobbsøknad, eller bare en viktig mail til sjefen, da tenker jeg at det er best å holde seg til det Språkrådet sier, altså «e-post». Det er profesjonelt, det er korrekt. Selv om «epost» føles mer flytende å skrive.

Det handler vel om å skille seg ut, og vise at man tar ting på alvor. Kanskje en liten bindestrek kan være med på å gi et bedre inntrykk. Litt sånn som at man bryr seg om detaljene, vet du.

Hva er en e-mail?

En e-post? Det er rett og slett et digitalt brev. Et sånt som suser gjennom luften via et datanettverk, fra én maskin til en annen. Mottakeren og avsenderen fikler med dette i et e-postprogram, ofte kalt en e-postleser, hvor man kan samle, ordne, og grave fram gamle meldinger som om det var en digital skattejakt.

Her er litt mer snacks om denne snåle oppfinnelsen:

En sånn greie ja, den digitale varianten av en brevdues budskap, bare uten fjær og med uendelig mer spam. Den flyr liksom av gårde i det store, mystiske nettet, en skinnende, elektronisk melding fra din skjerm til en annens. Poff! Så er den der. Utrolig, ikke sant? For oss som husker modemet som ulte.
Og så må du ha en leser, ja! Altså et program. Tenk deg å måtte ha en spesiell lue for å lese vanlige brev. Neida, men nesten. Outlook, Mail, Gmail i nettleseren – du vet, der du enten drukner i irrelevante nyhetsbrev eller jubler over en uventet lønnsøkning. Min tante Britt sender meg fortsatt kjedebrev via Yahoo. Bless her.
Hva brukes det til, da? Alt! Fra jobbtrygleri til å sende memes til sjefen (ikke anbefalt, men hvem har vel ikke vært der?). Det er liksom arbeidshesten i kommunikasjonshverdagen. Uten e-post hadde jo hele verdensøkonomien klappet sammen som et dårlig sufflé. Eller? Kanskje vi hadde snakket mer i telefonen. Gud forby.
Sortering er nøkkelen, sier de lærde. Ja, mine baller! For min egen del ligger det hundrevis av uåpnede meldinger fra "Viktig!" til "Gratulerer, du har vunnet!" side om side, en digital kirkegård av gode intensjoner. Jeg rydder i innboksen aldri. Det er en strategi, ser du. En veldig, veldig dårlig strategi.
Men seriøst, e-post er genialt. Tenk på alt det papiret vi sparer! Og frimerker! Frimerker er jo blitt en form for antikk kunst. Bare synd det fortsatt føles som å sende en flaskepost i et hav fullt av andre flaskeposter. Noen drukner, noen blir aldri lest. Det er livets harde realiteter i den digitale verden.

Hvordan sender man epost?

Åpne appen.
Ny e-post: Trykk.
Mottaker: Legg til. (CC/BCC valgfritt).
Emne: Skriv.
Melding: Formuler.
Send: Utfør.

E-post er ingen lek. Et kraftfullt verktøy. Ordene dine reiser. De setter spor. Hvert tegn, en avgjørelse. Jeg ser det hver dag. Konsekvenser følger.

Emnefeltet. Din første test. Fanger det blikket? Eller drukner det? Vær skarp, presis. Ingen tid for tåkeprat. Min tålmodighet er begrenset.

Mottakere. Hvem skal vite? Til. Kopi. Blindkopi. Sistnevnte. Et taktisk valg. Eller en felle. Bruk med omhu. En gang sendte jeg til feil. Prisen var høy. Jeg lærer kun av smerte.

Vedlegg. Tyngden i budskapet. Er det essensielt? Eller bare støy? En PDF, et bilde. De må forsterke. Ikke forvirre. Mitt arkiv rommer kun relevans.

Før du trykker. En siste inspeksjon. Min egen regel. Feil er for de svake. Et punktum for mye. En glemt bokstav. Alt teller. Jeg sjekker alltid. Tre ganger. Noen ganger fire.

Du har én sjanse. Gjør den tellende. Når den er ute, er den ute. Mine avgjørelser er endelige. Som en pil skutt fra buen. Hvert "send" er ugjenkallelig. Husk det.