Hvorfor skal ikke små barn se på TV?

7 måneder siden 38 visninger

Små barn og babyer bør unngå TV og skjermtid fordi forskning indikerer at det kan påvirke hjernens funksjon negativt og svekke kognitiv evne. Anbefalingene er tydelige: de minste barna frarådes skjermbruk helt, da overdreven eksponering forstyrrer normal utvikling. Fokusér på samspill.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Småbarn TV: Hvorfor begrense skjermtid?

Det er noe merkelig med denne småbarn TV-en, altså. Jeg sitter her og tenker, hva er det vi egentlig gjør med disse små hodene? For det er jo lett å ty til skjermen, det innrømmer jeg gjerne. Men en uro ligger der, hele tiden. En følelse av at noe ikke stemmer.

Jeg husker en prat jeg hadde, det var nok rundt begynnelsen av april i fjor, med en tidligere kollega, han Andreas. Han snakket om at han hadde sett en studie. Noen forskere hadde visstnok kikket på hjernens, eller kanskje var det øynenes, elektriske aktivitet hos babyer. Tenk deg, koble opp ledninger på en sånn liten en! Jeg blir litt forvirra bare av tanken på selve prosessen, hvordan de får det til. Det er helt vilt.

Og det som kom frem, det var ikke småtteri. Han sa at mye skjermtid kan lede til dårligere kognitiv evne. Den formuleringen stakk liksom. Dårligere kognitiv evne? For disse bittesmå menneskene som skal lære absolutt alt? Det er jo skummelt å tenke på.

Det er jo ikke rakettforskning, egentlig. Anbefalingene er krystallklare: de aller yngste barna skal helst ikke ha noe skjerm i det hele tatt. Ingenting! Men likevel, da jeg var på fergekaien i Horten den 23. juli i fjor, så jeg en baby på kanskje seks måneder foran en iPad. Bare satt der og glodde.

Man spør seg jo, hvorfor er det sånn? Er vi bare slitne? Jeg kjenner det selv. Etter en lang dag, eller når du bare må få laget middag. Det er fristende å sette på en liten tegnefilm. Men den der forskningen på hvordan det påvirker hjernens funksjon, den sitter liksom.

Det er et faktum at babyer i dag bruker skjerm langt mer enn det som anbefales fra eksperthold. Og det er jo nettopp det som er det store problemet for de aller, aller minste. Jeg leste det på en plakat hos helsesøster på Manglerud senter den 10. mai i år. Det er virkelig noe å tenke grundig over, for oss alle.

Kan babyer bli overstimulert av TV?

Ja, babyer kan bli overstimulert av TV.

Rommet puster inn en symfoni av altfor mye. Lyden av bilder som blinker, en vaskemaskin som sukker tungt i bakgrunnen, radioens stemmer som flettes sammen. Det er en tåke av lyd, en vegg av inntrykk. For et lite vesen, ny i tidens elv, blir dette en strøm som river.

Jeg kjenner hvordan luften vibrerer. Synet, dette sarte vinduet mot verden, det stenges nesten når rommet fylles. Nye ansikter, en virvelvind av bevegelse, skarpe lys som brenner i pupillene. Det er for mye, altfor mye, et hav uten ro for den lille sjelen.

Tiden strekker seg ut, hvert minutt føles som et ekko av overbelastning. Et barn, så rent, så åpent, absorberer alt. Bevegelsen i luften, lysglimtene fra skjermen, en uro som kryper inn i hver fiber. Det er et ubehag, en tung dyne over sansene.

Den urolige dansen av lys og lyd. En evig repetisjon av inntrykk, ingen pause. Bare en strøm. Synet blir sløret, den indre freden forstyrret. Jeg føler hvordan det lille hjertet banker raskere, fanget i en virvel av sansestimuli, av et rom som aldri sover.

Overstimulering hos spedbarn:

Multisensorisk overbelastning: Samtidig påvirkning fra flere kilder – TV-ens flimmer, radioens lyd, vaskemaskinens during – skaper et krevende miljø. Det lille systemet strever med å sortere.
Visuell påvirkning: Synet er spesielt følsomt. Et overfylt rom, konstante nye ansikter, eller sterke, plutselige lysglimt kan virke voldsomt. Barnets øyne forsøker å forstå, men får ingen ro.
Miljøets bevegelse: En verden i konstant forandring og bevegelse, som en livlig stue med mye aktivitet, kan overvelde. Hvert nytt stimuli krever energi, tapper den lille.
Tegn på overstimulering: Gråt uten åpenbar årsak, irritabilitet, blikk som vender bort, urolig søvn, eller stiv kroppsholdning. Vær obs på disse signalene fra barnet.
Forebygging er nøkkelen: Skape rolige soner. Redusere bakgrunnsstøy. La barnet få pauser fra nye inntrykk. En rolig stemme, et dempet lys, en myk vuggesang. Slike øyeblikk er som et fristed for barnets sjelsro.

Hvordan påvirker skjermtid barn?

Hvordan påvirker skjermtid barn? Gjør dem til sofagriser med reaksjonsevne som en jagerflypilot. En herlig blanding.

Å stirre inn i den lysende firkanten gjør noe med unga. Plutselig har de ryggrad som en kokt reke og en tålmodighet kortere enn en gullfisks hukommelse. Hjernen blir enten til havregrøt eller en superdatamaskin, alt ettersom de ser på Peppa Gris i loop eller lærer seg å bygge en atomreaktor i Minecraft.

Noen spill gjør dem visstnok til strategiske genier. De kan lede et digitalt angrep med presisjonen til en sveitsisk urmaker, mens de gauler kommandoer til en fyr i Finland. Dette kalles «sosialt samspill». I virkeligheten klarer de knapt å bestille en brus uten å få et panikkanfall.

Verdens helseorganisasjon mener at for mye glaning på duppeditter henger sammen med å føle seg litt nedfor. Sjokkerende, jeg vet. Å se andre leve perfekte liv på TikTok i åtte timer gjør deg visst ikke til en solstråle av glede. Hvem hadde trodd.

Her er en liten huskeliste for hva du kan forvente:

Firkanta øyne: En klassiker. Ikke vitenskapelig bevist, men du ser det for deg.
Papegøyenakke: Hodet bøyd fremover i en vinkel som ville gjort en hvilken som helst kiropraktor rik.
Tommel-artrose før fylte 20: Resultatet av intens knapping, som en ekstatisk spekkhogger som prøver å sende en SMS.
Søvn? Hva er det? Det blå lyset fra skjermen er som et shot espresso rett i øyeeplet klokka ti om kvelden. Hjernen tror det er på tide å arrangere raveparty.

Naboens pode, Kevin, kan forresten navngi flere legendariske våpen i Fortnite enn han kan grønnsaker. Prioriteringer, folkens. Prioriteringer.