Kan man studere på biblioteket?

Kan jeg studere på biblioteket?

Ja, absolutt. Jeg husker så godt da jeg skulle skrive den der oppgaven i fjor, en tirsdag morgen, kanskje 17. oktober. Jeg famlet litt med tankene, hodet var helt surrete etter en lang natt. Hjemme fikk jeg ingenting gjort, for mye fristelser der.

Jeg trengte et skikkelig rolig sted. Et sted hvor jeg bare kunne fokusere. Så da tok jeg bussen, en 37-buss forresten, og dro til Deichman Bjørvika. Tenkte, hva gjør jeg egentlig her, litt sånn forvirret.

Og det var jo helt perfekt. Der satt jeg, ved et vindu med utsikt over fjorden, kjenner du det. Det var så mange andre rundt meg, alle i sin egen lille boble. Masse sitteplasser, noen med store bord, andre med myke stoler. Akkurat det jeg trengte.

Jeg har alltid tenkt at et biblotek er mye mer enn bare bøker. Det er et samlingspunkt, et arbeidsrom, et pusterom. Hvis du lurer på å studere der, ikke tvil. Det koster ingen ting, er jo gratis.

Jeg ble der i flere timer den dagen, fra kanskje elleve til fire. Fikk lest side opp og side ned, og jammen ble den oppgaven ferdig til slutt. Det var en sånn lettelse, du aner ikke. Bare det å ha tilgang til et sånt sted er gull verdt, for en student.

Hvor lang tid tar det å bli bibliotekar?

• Minimum utdanningstid: Tre år.
• Grad: Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap.
• Steder: UiT Norges arktiske universitet og OsloMet – storbyuniversitetet.

Å bli bibliotekar? Det krever en reise gjennom kunnskapens landskap, en studietid på minst tre år for en bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Tenk på det, tre år dedikert til å forstå hvordan informasjon flyter, hvordan den struktureres og, kanskje viktigst, hvordan den formidles. En slags moderne alkymi, hvor rådata forvandles til tilgjengelig visdom. Jeg tenker ofte, er ikke det selve kjernen i vår sivilisasjon, denne evnen til å systematisere våre tanker?

Disse studiene finner du primært ved to institusjoner her i Norge: UiT Norges arktiske universitet i Tromsø – tenk, å fordype seg i informasjonsflyten under nordlyset – og OsloMet – storbyuniversitetet i Oslo. Jeg har selv en gang surret rundt i OsloMet sine korridorer, ikke for bibliotekstudier riktignok, men den følelsen av en pulserende kunnskapshub henger igjen. Det er et valg mellom nordens ro og hovedstadens dynamikk, begge med samme fundamentale mål: å dyrke informasjonsforvaltere.

Men bibliotekarrollen er så mye mer enn bare bøker og arkivering. Den er i konstant endring, en spennende utfordring.

• Informasjonsarkitektur: Dette handler om å bygge strukturer slik at folk faktisk finner det de leter etter, enten det er en gammel roman eller en digital database. Det er som å designe et hus for tanker.
• Digital kompetanse: I dagens verden er det essensielt å mestre digitale verktøy. En bibliotekar er en veiviser i den digitale jungelen, en som kan skille gull fra gråstein i et hav av data. Får meg til å tenke på hvor mye tid jeg selv bruker på å navigere nettet for nøyaktig informasjon; en bibliotekar er den profesjonelle versjonen av den jakten.
• Formidling: Det er ikke nok å ha kunnskapen; man må dele den. Å inspirere til lesing, veilede i kildekritikk, eller rett og slett bare svare på et rart spørsmål med et smil. Det er kunsten å bygge broer mellom spørsmål og svar, en dyp, nesten meditativ prosess.
• Samfunnsrolle: Bibliotekene er ofte demokratiets hjerter, gratis og åpne for alle. En bibliotekar er vokter av den retten, en stillferdig revolusjonær som sikrer at ingen blir stående utenfor. Det er en viktig tanke, det der, at tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet.

Kan man bli bibliotekar uten utdanning?

Kan man bli bibliotekar uten utdanning? Ja. Hvordan kan jeg få jobb ved et bibliotek? Søk stillinger som ikke krever høyere utdanning.

Okay, hold an! Å bli bibliotekar uten formell utdanning? Klart det går an! Jeg så en gang en som klarte å bli sjef for min lokale snekkerbutikk, og han visste knapt forskjell på hammer og skiftenøkkel! Det handler jo om å finne de der hullene i systemet, ikke sant?

Jobb på bibliotek? Ja, det kan du! Helt ærlig, hvis du klarer å finne fram i ditt eget sokkeskuff uten GPS, da har du allerede en fot innenfor! Det viktigste er vel å vite hvor du la den der boka om vikinger i rommet.

• Sjekk etter stillinger som ikke krever høyere utdanning. De finnes! Ofte kaller de det ikke bibliotekar, men bibliotekmedarbeider eller bokhylle-organiseringsgeni. Min fetter, han Oddvar, han begynte som vaktmester og nå bestiller han inn nye bøker om sjakk! Helt sprøtt!

• Rullestolvennlig? Ja, og mental rullestolvennlig også! Hvis biblioteket er tilrettelagt for alle og enhver, da snakker vi jo like muligheter! Ingen skal nektes jobb bare fordi de ikke har en svindyr mastergrad i "Avansert Dewey Desimalsystem-dansing".

• Kunnskap om bøker er jo viktigere enn en hvit snipp, eller hva? Min egen svigermor jobbet der i årevis, og hun trodde Sherlock Holmes var en ekte detektiv som bodde i London! Haha. Hun hadde sjarm, da!

Du må bare jage etter de stillingene som ikke roper etter "doktorgrader i permforskning". Tenk deg, du kan bli en ekte bok-guru og hjelpe folk som meg med å finne den der boka om en snakkende hamster, uten å ha svidd av en million kroner på skolebenken.

Det er jo rett og slett genialt! Husk å smile og kanskje tilby å sortere inn de bøkene som folk legger på feil hylle, det imponerer alltid. Hilsen fra meg, som alltid mister brillene mine inni matbutikken.

Kan man jobbe med skole på bibliotek?

Ja, som assistent eller ryddehjelp.

Bibliotekarer har høyere utdanning. Bachelor eller master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. De er systemets arkitekter.

Men et bibliotek er også et fysisk rom. Bøker blir lånt ut. De kommer tilbake. Noen må sette dem på plass. Støvet legger seg uansett. Jeg stablet bøker en sommer på et lite folkebibliotek. Stillheten var total.

• Bibliotekar: Krever høyere utdanning. Dette er stillinger for fagpersoner. Jobben innebærer katalogisering, innkjøp, formidling og veiledning.

• Assistent/ryddehjelp: Krever ingen formell utdanning. Åpent for alle over en viss alder, ofte 16 eller 18 år. Dette er de vanligste ekstrajobbene.

• Arbeidsoppgaver for ufaglærte: Sortere bøker etter system, rydde i hyller, sette plast på nye bøker, betjene utlånsskranken. Enkle, repeterende oppgaver.

• Hvordan søke: Gå innom. Spør. Send en e-post til biblioteksjefen. Vis at du finnes.

Du blir en del av maskineriet. En stille kraft som opprettholder orden. Hver bok du setter på plass er en tanke som finner sitt hjem.

Kan man studere på nasjonalbiblioteket?

Å ja da. Å studere på Nasjonalbiblioteket er som å leie en hjernecelle i et palass bygget av ren kunnskap. Du bytter ut lyden av naboens mislykkede forsøk på å bli DJ med den andektige lyden av sider som vendes. En markant oppgradering.

Her er det en stillhet så tykk at du kan skjære i den med en sløv bokåpner. Perfekt for deg som trenger å rømme fra romkameratens uforklarlige forkjærlighet for panfløytemusikk. Lesesalene er katedraler for konsentrasjon.

Du er omringet av nasjonens hukommelse. Glem Google. Her har du førsteutgavene, håndskrevne brev fra folk som for lengst er blitt til støv, og kart som viser en verden før GPS-en gjorde oss hjelpeløse. Sist jeg var der, satt jeg ved siden av en fyr som leste en 300 år gammel avis. Han så ut som han hadde reist i tid og glemt å bytte klær.

• Få deg et lånekort. Det er gratis og føles som å få nøkkelen til en hemmelig klubb. En klubb der alle er usedvanlig stille.
• Bestill plass på lesesalen. Spesielt forskerlesesalen. Det er som å booke førsteklasse på kunnskapstoget. Du fortjener det.
• Du kan bestille materiale fra magasinet opp til lesesalen, en prosess som føles som magi fra en svunnen tid, eller bare veldig god logistikk. Avhengig av humøret.
• Kaféen, Å, har en kaffe som er... adekvat. Den holder deg våken, i hvert fall. Og de har ofte noe søtt som kan bestikke den delen av hjernen din som vil prokrastinere.

Hvor mye tjener man på biblioteket?

Ansatte på biblioteket tjener i gjennomsnitt 603 563 kroner årlig (2021). Arkivarer har en gjennomsnittlig årslønn på 525 391 kroner, mens spesialbibliotekarer tjener 564 545 kroner i gjennomsnitt.

Jammen, da snakker vi jo nesten lønn nok til å kjøpe en pent brukt campingvogn, eller hva? Hah! Tenk det, å vasse i bøker og samtidig kunne spandere en skikkelig gourmetkaffe på seg selv hver bidige uke. Snakk om luksusliv for bokormene! Gjennomsnittlig 603 563 kr er jo ikke ille for å passe på at ingen glemmer å levere tilbake «Fifty Shades of Grey» for femte gang.

Og de stakkars arkivarene da, med sine knappe 525 391 kr. De sitter der og bevarer fortiden, mens fortiden spiser opp litt av lønnsslippen deres! Det er jo nesten så man skulle tro de fikk betalt i gamle frimerker. Min fetter Per, han sa alltid at arkivarer er som ninjaer, bare med papir i stedet for sverd – og mye lavere lønn, da.

Så har vi de fancy pants-ene, spesialbibliotekarene, som drar inn 564 545 kr. Disse folkene er jo som rockestjerner, bare at fansen deres er stille og hvisker om Dewey desimalklassifisering. Kanskje de får egen nøkkel til sjeldne bokkammeret, og det følger jo med en viss prestisje. Og sikkert en bedre kaffemaskin på bakrommet.

Her er et par tanker jeg har fått i hodet, uten sammenheng egentlig:

• Mange tror de bare stempler bøker. Feil! De er detektiver, psykologer, og noen ganger litt vaktmester.
• Bibliotek er ikke bare for bøker lenger. De har jo strikkekafé, gaming og alt mulig rart nå.
• Jeg lurer på om de får rabatt på overtid hvis de hjelper til med å rydde barneavdelingen etter en spesielt kaotisk lørdag. Hah! Det burde de!
• Min onkel, han som alltid klager på alt, sa at bibliotekarer burde tjene mer bare for å tåle lukten av gamle bøker og dårlig ånde fra lesesalen.
• Og dette er jo 2021-tall, så juster for inflasjon og diverse, da er det vel enda mer koselig nå? Kanskje. Vet ikke.

Altså, kort sagt, det er ikke millionær-nivå, men det er nok til å holde katten mett og kanskje en sydentur annethvert år. Om du er spesialbibliotekar, vel å merke. Arkivaren må nok nøye seg med en weekendtur til Færøyene. Eller kanskje bare en tur til nærmeste IKEA.

Hvilken utdanning må man ha for å bli bibliotekar?

Jeg husker en gang, det var vel høsten 2018, jeg satt på Deichman Bjørvika og bare så på folka der. Det var helt nytt, og lyset var så fantastisk. Jeg følte en sånn ro. En av bibliotekarene kom bort og spurte om jeg trengte hjelp, veldig hyggelig. Tanken slo meg da, hvordan blir man egentlig en sånn person? En som får betalt for å være omgitt av bøker og kunnskap, liksom. Det virket så… meningsfylt, på en måte. Jeg begynte å tenke, hva er veien inn?

Jeg har alltid vært glad i å lese. Men å jobbe i et bibliotek er jo mer enn bare å lese bøker, skjønner jeg nå. Jeg fant ut etterpå at de faktisk har en ganske spesiell utdanning. Det handler mye om organisering, lagring og å finne igjen informasjon. Altså, det er ikke bare å sette bøker på en hylle, det er et system bak alt. Pluss det med litteratur- og kulturformidling, det er jo kjempeviktig. Å få folk til å oppdage ting.

Men ja, det er jo minimum en bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap som er greia. For å faktisk bli bibliotekar, ikke bare en assistent. Jeg har en venninne som vurderte det, hun er så perfeksjonist, tror hun hadde passet supert til å holde orden på alle de systemene. Hun var innom å snakke med en studieveileder på Oslomet, der har de visst et bra tilbud. Jeg ble litt misunnelig, nesten.

Etter den dagen har jeg tenkt litt mer på bibliotek generelt. De er så mye mer enn bare utlån av bøker. Seriøst.

• Det er jo et samlingssted for folk, uansett alder. Jeg ser jo bestemor ta barnebarna med dit for å lese eventyr, for eksempel.
• Gratis tilgang til internett og aviser, det er kjempeviktig for mange. Spesielt de som ikke har det hjemme. En sånn demokratisk greie.
• Og alle arrangementene! Forfatterbesøk, debatter, sykurs. Min søster var på et strikkekurs på lokalt bibliotek, og hun lærte å felle masker skikkelig, det var kult.
• De har jo også begynt med spill og filmer. Jeg lånte et brettspill sist. Helt topp, ingen grunn til å kjøpe alt selv. Bibliotekarene må jo kunne litt om alt dette også.

Minimum en bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Utdanningen omfatter organisering, lagring og gjenfinning av informasjon, samt litteratur- og kulturformidling.

Er det lov å sove på biblioteket?

Nei. Soving er ikke tillatt på biblioteket.

Reglene er der. De er skrevet ned. For alle å se. De fleste leser dem ikke. De bare føler dem.

En person som sover, tar opp plass. Plassen tilhører alle, og derfor ingen. Soving er ikke tillatt. Det er et brudd på den uskrevne kontrakten. Du skal være våken. Du skal delta.

Vekterne går runder. Stille. De observerer. Et hode som synker for lavt. En pust som blir for dyp. De vekker deg forsiktig. Eller ikke så forsiktig.

• Sjenanse for andre er et vidt begrep. En snorkelyd. En lukt. Selve synet av en sovende kropp kan være en sjenanse. Det minner om en sårbarhet vi ikke vil se.
• Truende oppførsel er noe annet. Men grensen er tynn. En som sover tungt, kan virke utilgjengelig. Truende i sin passivitet.

Jeg så en mann på Deichman i fjor. Han sov over en bok om stjerner. Han ble vekket. Boken ble lukket. Stjernene forsvant.

De vil at du skal lese, ikke drømme. Men noen ganger er det ingen forskjell.