Er det mulig å leve på Saturn?

Er det mulig å leve på Saturn? Dette gjelder for planeten og månene

Spørsmålet om det er mulig å leve på Saturn vekker stor nysgjerrighet hos alle som fascineres av verdensrommet og astronomi. Forholdene på denne gigantiske planeten skiller seg dramatisk fra alt vi kjenner her på jorden. Les videre for å forstå hvorfor selve planeten er ubeboelig og hvilke spennende alternativer som finnes i nærheten.

Er det mulig å leve på Saturn?

Om et miljø kan støtte liv avhenger helt av om vi ser på selve planeten eller dens mangfoldige månesystem. Selve Saturn anses som helt ubeboelig for liv slik vi kjenner det på grunn av mangel på fast overflate, ekstremt trykk og dødelige temperaturer. Månene Titan og Enceladus har derimot helt andre geologiske og kjemiske forhold som kan ligge til rette for enkle livsformer.

Mange tror automatisk at en stor planet har et fast underlag å stå på, men Saturn er en ren gassplanet som hovedsakelig består av omtrent 96 prosent hydrogen og 3 prosent helium. Hvis du hadde prøvd å lande der, ville du bare sunket dypere og dypere inn i stadig tettere skylag. Men det finnes én uventet faktor i dette ringsystemet som snur opp ned på letingen etter utenomjordisk liv - og den avslører jeg når vi ser nærmere på månene litt lenger ned.

Hvorfor kan man ikke leve på Saturn?

Svaret på hvorfor man ikke kan leve på Saturn handler om en brutal kombinasjon av kvelende gasser, iskalde vinder og et knusende atmosfærisk trykk som ødelegger alt. Uten en fast overflate finnes det verken et sted å bygge på eller flytende vann som kan bære biologiske prosesser.

Ingen fast overflate å stå på

I motsetning til Jorda har ikke Saturn en stein- eller jordskorpe du kan plante føttene på. Jo lenger inn mot sentrum du beveger deg, desto mer komprimeres gassen til den går over i en flytende og metallisk tilstand. Jeg husker første gang jeg virkelig prøvde å se for meg dette under en kveld med stjernekikking i bakgården i Oslo - det føltes helt absurd at en så enorm klode bare er en gigantisk, virvlende suppe av gass og væske. Uten fast grunn under føttene faller hele ideen om bosetting sammen.

Ekstreme temperaturer og dødelig trykk

Når vi ser på hvordan forholdene er på Saturn, svinger de fra dypfryst kulde i de øvre skylagene til brennende hete dypere inn i planeten. I den øvre atmosfæren ligger gjennomsnittstemperaturen på rundt minus 139 grader celsius, noe som fryser alt biologisk materiale på et øyeblikk. Nær ekvator pisker dessuten vinder av gårde i opptil 1800 kilometer i timen - mer enn fire ganger raskere enn de kraftigste orkanene på Jorda. Beveger du deg bare noen hundre kilometer nedover, stiger det atmosfæriske trykket til over 1000 bar, som tilsvarer trykket på ti kilometers havdyp.

Dette er ikke bare ubehagelig. Det er øyeblikkelig dødelig. Jeg har brukt utallige kvelder på å lese gjennom telemetridata og simuleringer fra romoppdrag, og det er alltid det samme mønsteret: naturens krefter i det ytre solsystemet følger ingen menneskelige spilleregler. Selv de mest avanserte trykkdraktene vi kan konstruere i dag ville blitt klemt flate som en tom brusboks lenge før du nådde de tettere lagene.

Hva ville skjedd med et menneske eller romfartøy på Saturn?

Ethvert menneske eller ubemannet romfartøy som styrer inn i Saturns atmosfære vil gå gjennom en rask og dramatisk ødeleggelsesprosess. Friksjonen fra de tette gasslagene skaper først ekstrem varme, før det økende trykket knuser skroget og fordamper materialene.

Vi vet nøyaktig hvordan dette utspiller seg fordi romsonden Cassini-Huygens avsluttet sitt tretten år lange oppdrag ved å stupe kontrollert inn i planeten. Da sonden traff de øvre gasslagene i en fart på rundt 34 kilometer i sekundet, kjempet styredysene febrilsk i omtrent ett minutt for å holde antennen rettet mot Jorda.

Så vant atmosfæren. Sonden begynte å rotere ukontrollert, mistet kontakten og brant opp som en meteor. Ærlig talt er det ganske svimlende å tenke på at en probe på størrelse med en buss bare forduftet i løpet av få minutter - det gir en rå påminnelse om hvor små vi egentlig er i møte med en gasskjempe.

Muligheter for liv på Saturns måner Titan og Enceladus

Her kommer den uventede faktoren jeg nevnte innledningsvis: selv om selve planeten er helt livløs, regnes mulighetene for liv på Saturns måner Titan og Enceladus som noen av de mest lovende i solsystemet. Begge månene har væske og organiske byggesteiner under overflaten, noe som gir helt andre forutsetninger enn moderplaneten.

Titan: En frossen verden med innsjøer av flytende metan

Titan er Saturns største måne og det eneste himmellegemet utenom Jorda som har stabile innsjøer og elver på overflaten. Forskjellen er at disse ikke består av vann, men av flytende metan og etan ved en overflatetemperatur på rundt minus 179 grader celsius. Månen har også en tykk, nitrogenrik atmosfære og skjuler trolig et stort underjordisk hav av flytende vann dypt under isskorpen. Mange tror automatisk at flytende vann er det eneste som kan gi liv, men kjemiske prosesser i metansjøene kan faktisk danne cellelignende strukturer på helt nye måter.

Enceladus: Geysirer og et varmt underjordisk hav

Den lille ismånen Enceladus ser ved første øyekast ut som en livløs snøball med en overflatetemperatur på rundt minus 201 grader celsius. Under den tykke isskorpen skjuler det seg derimot et globalt underjordisk hav av saltvann som holdes varmt av tidevannskrefter fra Saturn. Ved månens sørpol skyter kraftige geysirer vanndamp, iskrystaller og organiske molekyler rett ut i verdensrommet, noe som tyder på hydrotermiske kilder på havbunnen - akkurat slike miljøer der livet på Jorda trolig oppsto.

Selv om disse oppdagelsene rundt muligheter for liv på Saturn og dens måner er spennende, må vi være ærlige om begrensningene: vi har ennå ikke funnet direkte bevis på levende organismer på verken Titan eller Enceladus. Vi har bare funnet ingredienser. Fremtidige oppdrag må bore gjennom flere kilometer med knallhard is eller lande direkte i metansjøene før vi får et sikkert svar.

Kan fremtidig teknologi gjøre det mulig for mennesker å bo på Saturn?

Med dagens og overskuelig fremtidig teknologi er spørsmålet om det er mulig å leve på Saturn enkelt å besvare: menneskelig bosetting på selve planeten er praktisk talt umulig. Et alternativ som ofte diskuteres i romfartsforskning er svevende byer i de øvre skylagene eller baser på månene, men selv dette møter enorme fysiske og økonomiske hindringer.

Enkelte entusiaster som lurer på om mennesker kan bo på Saturn, peker på ideen om å bygge gigantiske ballongstasjoner i den høyden der trykket tilsvarer det vi har på Jorda. I teorien høres det smart ut, men i praksis vil den ekstremt lave tettheten til hydrogenatmosfæren gjøre det nesten umulig å skape nok oppdrift til tunge boligmoduler, strålingsskjold og livsoppholdelsessystemer. I tillegg tar en reise dit rundt syv år med dagens rakettmotorer, og sollyset er bare omtrent en prosent så sterkt som på Jorda. På kort og mellomlang sikt er derfor både planeten og månene forbeholdt ubemannede roboter og sonder.

Sammenligning: Forholdene på Saturn, Titan, Enceladus og Jorda

Saturn (Gassplanet)

- Ingen kjente muligheter for liv slik vi forstår det

- Tett gasslag med vinder opptil 1800 km/t og knusende trykk innover

- Ingen fast overflate - består av komprimert hydrogen og helium

- Rundt minus 139 grader celsius i øvre skylag, ekstremt varmt i kjernen

Titan (Saturns største måne)

- Mulig grunnlag for eksotisk kjemi og mikroskopisk liv i metan eller underjordisk hav

- Tykk nitrogenrik atmosfære med trykk omtrent 1,5 ganger Jordas

- Fast isskorpe med elver og innsjøer av flytende metan og etan

- Gjennomsnittlig overflatetemperatur på rundt minus 179 grader celsius

Enceladus (Ismåne) - Mest lovende for kjent biologi

- Høyt potensial for mikroorganismer på grunn av flytende vann, varme og organiske molekyler

- Svært tynn atmosfære bestående hovedsakelig av vanndamp fra geysirene

- Tykk isskorpe med aktive geysirer ved sørpolen over et globalt saltvannshav

- Minus 201 grader celsius på overflaten, men varmere ved hydrotermiske kilder i havet

Jorda (Referansepunkt)

- Fullt beboelig med rikholdig og komplekst økosystem

- 78 prosent nitrogen og 21 prosent oksygen ved 1 bar havnivåtrykk

- Fast stein- og jordskorpe der 71 prosent er dekket av flytende vann

- Gjennomsnittlig overflatetemperatur på rundt pluss 15 grader celsius

Hvordan Cassini-teamet løste mysteriet rundt Enceladus sine isplumer

I 2005 oppdaget ingeniører og forskere ved kontrollsenteret for Cassini-oppdraget uventede magnetiske forstyrrelser nær den lille ismånen Enceladus. Først trodde teamet at instrumentene var feilkalibrert, og stemningen i kontrollrommet var preget av frustrasjon over å måtte kaste bort verdifulle flytimer.

De bestemte seg likevel for å justere banen til sonden for en risikabel nærpassering bare 175 kilometer over overflaten. Under passeringen fløy sonden rett gjennom en sky av ispartikler og gass som holdt på å slå den ut av kurs.

Da dataene ble analysert, innså teamet at det ikke var snakk om instrumentfeil - sonden hadde fløyet rett gjennom gigantiske geysirer som sprutet vann fra et skjult hav under isen.

Oppdagelsen endret astronomihistorien og gjorde at NASA i 2017 valgte å brenne opp Cassini i Saturns atmosfære for å unngå å forurense Enceladus med jordiske mikrober.

Fra skoleprosjekt i Trondheim til innsikt i gasskjemper

Sander, en 16 år gammel videregåendeelev i Trondheim, skulle lage en fysikkmodell av en fremtidig romstasjon på Saturn til en naturfagkonkurranse. Han brukte hele helgen på å tegne en klassisk base med betongfundament og solcellepaneler, sikker på at han hadde løst oppgaven.

Da han viste utkastet til fysikklæreren sin på mandagen, fikk han en kald dusj - læreren påpekte at basen ville synke rett gjennom gassen og bli knust på sekunder.

Sander måtte kaste hele tegningen, satte seg ned med stive skuldre og leste seg opp på oppdrift i hydrogenatmosfærer og forholdene på Titan i stedet.

Han bygde om prosjektet til en flytende forskningsstasjon over Titans metansjøer, noe som ga ham førsteplass i konkurransen og en helt ny forståelse for hvorfor gassplaneter krever helt andre løsninger enn steinplaneter.