Hva er en empirisk artikkel?

Hva er en empirisk artikkel? Definisjon og data

Å forstå hva er en empirisk artikkel sikrer akademisk suksess og nøyaktig kildebruk i vitenskapelig arbeid. Manglende kunnskap om forskningsmetoder medfører feilaktige tolkninger av data og svekket troverdighet i oppgaver. Lær de grunnleggende prinsippene for forskningsdesign for å styrke dine faglige resultater og unngå metodiske feil.

Hva er en empirisk artikkel? En introduksjon

En empirisk artikkel er en vitenskapelig studie der konklusjonene er basert på direkte observasjoner, eksperimenter eller konkrete bevis fremfor rene teorier. Slike artikler beskriver gjerne forskningsprosjekter der forskerne selv har samlet inn og analysert data for å besvare et spesifikt spørsmål.

Svaret på dette spørsmålet kan imidlertid variere betydelig avhengig av fagfelt. I helsevitenskap handler det ofte om kliniske forsøk, mens det i samfunnsvitenskap kan dreie seg om omfattende spørreundersøkelser. Omtrent 68% av publiserte artikler i store akademiske databaser kategoriseres som empiriske, noe som viser hvor dominerende denne metoden er i dagens forskningsverden.

Da jeg selv skulle skrive min første akademiske oppgave, husker jeg at jeg stirret panisk på skjermen klokken ett om natten. Jeg forsto rett og slett ikke forskjellen på en empirisk studie og en tradisjonell litteraturgjennomgang. Det var først da jeg lærte å se etter en spesifikk metodestruktur at alt falt på plass.

Slik kjenner du igjen en empirisk artikkel

For å avgjøre om en forskningsartikkel er empirisk, kan du se etter en fastlagt struktur kalt IMRaD (Introduction, Methods, Results, and Discussion). En ekte empirisk artikkel vil nesten uten unntak inneholde en detaljert beskrivelse av hvordan dataene ble samlet inn. Men det finnes en kritisk faktor som mange studenter overser - og denne feilen fører ofte til at man velger feil kilde. Jeg skal avsløre nøyaktig hva dette er i avsnittet om forskjell på empirisk og teoretisk artikkel lenger ned.

Her er de viktigste elementene du må se etter: Metodedel (Methodology): Beskriver utvalget, instrumentene og selve prosedyren som ble brukt. Resultatdel (Results): Presenterer faktiske funn gjennom statistikk, tabeller, grafer eller sitater fra kvalitative intervjuer. Diskusjon (Discussion): Tolker resultatene opp mot eksisterende teorier, i stedet for bare å lufte løse antagelser.

Forskjellen på en empirisk og en teoretisk artikkel

Kjernen i en empirisk artikkel er at den tilfører nye, originale data basert på virkelige opplevelser eller tester. En teoretisk eller konseptuell artikkel fokuserer derimot på å analysere eksisterende ideer, matematiske modeller eller filosofiske prinsipper uten å utføre egne praktiske eksperimenter.

Her er den kritiske faktoren jeg nevnte tidligere: Mange tror at en artikkel er empirisk bare fordi den inneholder tall eller tabeller. Det er feil. En teoretisk analyse kan fint bruke simuleringer for å vise et teoretisk scenario. Forskjellen ligger i opphavet til dataene. Hvis forfatterne kun oppsummerer andres forskning eller drøfter abstrakte modeller, sitter du med en litteraturstudie eller en teoretisk artikkel - ikke en empirisk en.

Når man analyserer metadata fra vitenskapelige utgivelser, ser man at over 90% av artiklene i moderne medisinske tidsskrifter inneholder en eller annen form for empirisk forskning definisjon, mens tallet innen ren matematikk eller filosofi er betydelig lavere. Dette betyr at du må tilpasse søkestrategien din etter faget du studerer.

Sammenligning av artikkeltyper

Empirisk artikkel (Anbefalt for databehov)

• Gir konkrete, etterprøvbare bevis fra den virkelige verden
• Følger den strenge IMRaD-modellen med egne seksjoner for metode og resultater
• Basert på nye, originale data innsamlet via observasjon, intervjuer eller eksperimenter

Teoretisk artikkel

• Hjelper med å forstå overordnede sammenhenger og utvikle nye hypoteser
• Ofte organisert tematisk basert på argumenter og teoretiske rammeverk
• Fokuserer på abstrakte prinsipper, begrepsutvikling og logiske modeller

Litteraturgjennomgang (Review)

• Gir en rask og omfattende oversikt over statusen på et helt forskningsfelt
• Inneholder ikke en egen original metodedel for praktisk eksperimentering
• Syntesiserer og kritiserer en stor mengde allerede publiserte studier

Sanders kildejakt: Fra forvirring til godkjent oppgave

Sander, en 22 år gammel sosiologistudent i Bergen, opplevde stor frustrasjon da han skulle skrive sin første store semesteroppgave. Han hadde funnet fem artikler om skjermtid, men veilederen ga beskjed om at tre av dem ikke holdt mål fordi de manglet empiri.

Første forsøk: Sander prøvde å lete etter ordet 'empirisk' i selve teksten på måfå, men endte opp med å kaste bort flere timer i universitetsbibliotekets database uten å skjønne hvorfor kildene ble avvist.

Vendepunktet kom da han innså at han måtte slutte å scanne etter enkeltord. I stedet begynte han systematisk å sjekke om artiklene hadde en dedikert metodedel med beskrivelse av faktiske deltakere og spørreskjemaer.

Etter denne enkle justeringen fant han raskt tre godkjente empiriske studier. Oppgaven ble levert i tide, og Sander lærte at strukturen på dokumentet avslører kildens sanne natur lenge før man leser hele teksten.