Hva er for lav temperatur?

Huff, for lav temperatur... bare tanken sender frysninger nedover ryggen min. Husker du den gangen vi var på telttur i Jotunheimen? Det var jo bitende kaldt, selv i soveposen. Jeg skalv så fælt, tennene klapret mot hverandre som om de prøvde å lage sin egen varmekilde. Helt absurd! 35 grader, det er jo ikke så kaldt tenker man kanskje, men tro meg, når kroppen begynner å synke under den grensen, da er det alvor. Hypotermi, kaller de det. Nedkjøling. Det høres liksom så...klinisk ut. Men det er alt annet enn det.

Jeg husker at jeg ble så rar i hodet. Forvirret, liksom. Klarte ikke helt å tenke klart. Og så utrolig trøtt! Bare ville lukke øynene og sove. Men heldigvis, da hadde Lars – min snille, snartenkte Lars! – skjønt at noe var galt. Han sa jeg var helt blå i ansiktet. Pulsen min, så vidt han kunne kjenne den, var jo superlav! Jeg aner ikke hva som hadde skjedd om han ikke hadde reagert.

Tenk, bare noen få grader forskjell, og det kan bli livsfarlig. Det er jo helt vilt! Jeg har lest et sted – jeg tror det var i en artikkel om fjellredning – at skjelvinger, forvirring, sløvhet, lav puls og pustevansker, alt det er tegn på hypotermi. Altså, det er kroppen som skriker om hjelp. Og da må man høre etter! Ikke nøl med å ringe 113 hvis du mistenker at noen er nedkjølt. Det kan faktisk redde liv. Tro meg, jeg vet det.