Hva er grensen på ubetydelig verdi?

Grense for ubetydelig verdi

Begrepet "ubetydelig verdi" benyttes i norsk rett for å definere en grense hvor underliggende beløp og gjenstander kan anses som ubetydelige og dermed ikke bli gjenstand for straffansvar.

Historisk bakgrunn

Etter andre verdenskrig ble grensen for ubetydelig verdi fastsatt til omkring 100 kroner, som tilsvarer om lag 1000 kroner i dagens pengeverdi. I 1948 vurderte man å øke den lovfestede grensen til 30 kroner, noe som tilsvarer omtrent 630 kroner i dag.

Lovbestemmelse

Tross forslaget om å heve grensen, valgte man å beholde den vage formuleringen "ubetydelig verdi" i straffelovens § 39. Bestemmelsen sier at "Den som urettmessig tilegner seg en gjenstand som har ubetydelig verdi (...) straffes ikke."

Praktisk anvendelse

Grensen for ubetydelig verdi har vært gjenstand for tolkning i rettspraksis. Høyesterett har uttalt at det er en subjektiv grense, basert på gjenstandens verdi for den enkelte i den aktuelle situasjonen.

I praksis har domstolene vurdert en rekke faktorer ved fastsettelsen av ubetydelig verdi, inkludert:

• Gjenstandens objektive verdi
• Gjenstandens subjektive verdi for den fornærmede
• Om gjentakelse av handlingen
• Om handlingen er utført i nød

Betydning

Grensen for ubetydelig verdi er viktig fordi den avgrenser ansvar for tyveri og andre vinningsforbrytelser. Ved å unnta småverdige gjenstander fra straffansvar, ønsker man å hindre at bagatellmessige saker belaster rettsvesenet og påfører unødvendig belastning på de involverte.

Konklusjon

Grense for ubetydelig verdi er en vag men praktisk definisjon som har vært i bruk i norsk rett i over 70 år. Den fungerer som en terskel for straffansvar, og er basert på en subjektiv vurdering av gjenstandens verdi for den enkelte.