Hva heter de 8 planetene?

Hva heter de 8 planetene: Rekkefølge fra solen

Å lære hva heter de 8 planetene gir en solid forståelse av universets oppbygning og plasseringen av vår egen klode. Kunnskap om solsystemet hjelper nysgjerrige lesere med å skille mellom ulike himmellegemer og oppdage fascinerende fakta om rommet. Utforsk den nøyaktige rekkefølgen og oppdag kjennetegnene ved hver enkelt planet nedenfor.

Hva heter de 8 planetene i solsystemet?

De åtte planetene i solsystemet vårt heter, i rekkefølge fra solen og utover: Merkur, Venus, Jorden (eller Jorda), Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

La oss være ærlige, de færreste av oss husker alle detaljene fra naturfagentimene på skolen. Mange blir usikre på riktig rekkefølge på planetene fra solen, eller blander sammen hvilke som består av stein og gass. Jeg slet selv lenge med å huske om Saturn eller Jupiter kom først. Et ganske enkelt triks er å dele dem inn i to hovedgrupper - de indre steinplanetene og de ytre gassplanetene.

Sjelden ser man et så tydelig skille i naturen. Mellom disse to gruppene finner vi asteroidebeltet, som fungerer som et naturlig gjerde mellom de små, harde verdenene og de gigantiske gasskulene lenger ute i mørket.

De indre steinplanetene: Våre nærmeste naboer

De fire planetene nærmest solen kalles steinplaneter, eller jordlignende planeter. De har en fast overflate du faktisk kan stå på - i teorien, i hvert fall. De kjennetegnes av å være relativt små, tunge for størrelsen og de har få eller ingen måner.

Merkur

Merkur er den minste planeten og ligger nærmest solen. Den har en overflate som minner veldig om vår egen måne, full av krater etter meteornedslag. Fordi den mangler en atmosfære som kan holde på varmen, svinger temperaturen ekstremt.

Mange tror - og dette var en feil jeg selv gjorde lenge - at Merkur er den varmeste planeten siden den er nærmest solen. Logisk nok, ikke sant? Helt feil. På dagtid kan temperaturen nå 430 grader Celsius, men om natten stuper den til minus 180 grader Celsius.

Venus

Venus er den andre planeten fra solen og vår nærmeste nabo. Størrelsesmessig er den nesten identisk med Jorden, men der stopper også likhetene. Venus har en tykk, giftig atmosfære bestående hovedsakelig av karbondioksid, med skyer av svovelsyre.

Denne atmosfæren skaper en løpsk drivhuseffekt som gjør Venus til den desidert varmeste planeten i solsystemet, med en gjennomsnittlig overflatetemperatur på rundt 465 grader Celsius. Det er varmt nok til å smelte bly. Overraskende nok roterer Venus også feil vei i forhold til de fleste andre planetene - solen står altså opp i vest.

Jorden (Jorda)

Jorden er den tredje planeten i rekken. Dette er vårt hjem og den eneste planeten i universet vi med sikkerhet vet at huser liv. Den kalles ofte den blå planeten, ettersom rundt 71 prosent av overflaten er dekket av flytende vann.

Atmosfæren vår beskytter oss mot skadelig stråling og regulerer temperaturen perfekt. Vi har også én stor måne som stabiliserer jordens rotasjon og skaper tidevann i havene våre. Helt essensielt for livet her.

Mars

Mars er den fjerde planeten, ofte referert til som den røde planeten. Fargen kommer fra jernoksid, eller rust, som dekker mye av overflaten. Mars har en veldig tynn atmosfære, og den er i dag en iskald ørken.

Forskere har imidlertid funnet tydelige bevis på at det en gang rant flytende vann her. Dette gjør Mars til hovedmålet for fremtidige bemannede romferder. Planeten har to små måner, Phobos og Deimos, som sannsynligvis er innfangne asteroider.

Gassplanetene (de ytre): Solsystemets kjemper

Når vi krysser asteroidebeltet, trer vi inn i et helt annet rike. Her finner vi gassplanetene, som er gigantiske sammenlignet med steinplanetene. De har ingen fast overflate, og de består for det meste av hydrogen og helium, akkurat som solen.

Jupiter

Jupiter er den femte planeten fra solen og den absolutte kjempen i nabolaget vårt. Den er over dobbelt så massiv som alle de andre planetene til sammen. Hadde den vært omtrent 80 ganger mer massiv, ville den faktisk blitt en stjerne.

Det mest kjente kjennetegnet på Jupiter er Den store røde flekken - en gigantisk storm som har rast i flere hundre år, og som er stor nok til å sluke hele Jorden. Jupiter har også et massivt system av måner, over 90 stykker, inkludert Ganymedes som er større enn planeten Merkur.

Saturn

Saturn, den sjette planeten, er solsystemets kronjuvel. Den er berømt for sine spektakulære ringer, som hovedsakelig består av utallige klumper av is og stein. Selv om andre gassplaneter også har ringer, er ingen i nærheten av Saturns majestetiske system.

Til tross for sin enorme størrelse er Saturn utrolig lett. Den er faktisk den minst tette av alle planetene. Hvis du kunne finne et badekar stort nok, ville Saturn ha flytt på vannet. Ganske fascinerende.

Uranus

Uranus er den syvende planeten og den første som ble oppdaget ved hjelp av et teleskop. Sammen med Neptun kalles den ofte for en is-kjempe, fordi den inneholder mer stoffer som vann, ammoniakk og metan i fast form sammenlignet med Jupiter og Saturn.

Det aller mest unike med Uranus er imidlertid rotasjonen. Den ligger bokstavelig talt på siden. Astronomer tror dette skyldes en gigantisk kollisjon tidlig i solsystemets historie, noe som veltet planeten helt over ende.

Neptun

Neptun er den åttende og ytterste av de åtte planetene. Den ligger så langt borte at det tar lyset fra solen over fire timer å nå frem. Neptun er en mørk, kald og ekstremt vindfull verden.

Vindene på Neptun er de sterkeste vi har målt i solsystemet, med hastigheter som kan overstige 2000 kilometer i timen. Det er kraftigere enn et jagerfly i toppfart. Planeten har en vakker, dyp blå farge, som kommer fra metangassen i den øvre atmosfæren.

Hvorfor er ikke Pluto en planet lenger?

Frem til 2006 lærte alle skolebarn at vi hadde ni planeter, med Pluto som den siste. Mange lurer fortsatt på hva som egentlig skjedde med den lille iskalde kloden vår.

Svaret handler ikke om at Pluto endret seg, men at kunnskapen vår vokste. Astronomer begynte å oppdage flere andre objekter i det samme ytre området (kjent som Kuiperbeltet) som var nesten like store som Pluto, for eksempel Eris. Hvis vi skulle fortsette å kalle Pluto en planet, måtte vi plutselig utvidet listen til kanskje 50 planeter.

For å skape orden vedtok den internasjonale astronomiske unionen (IAU) en ny og strengere definisjon. En planet må gå i bane rundt solen, være rund på grunn av sin egen tyngdekraft, og viktigst av alt - den må ha ryddet nabolaget sitt for andre store objekter. Pluto feilet på det siste punktet. Derfor ble den omklassifisert som en dvergplanet. En tøff, men nødvendig avgjørelse for vitenskapen.

Oppsummering av vår kosmiske adresse

Å vite hva heter de 8 planetene og deres rekkefølge fra solen gir oss et viktig perspektiv på vår egen lille plass i universet. Fra Merkurs brennhete overflate til Neptuns iskalde stormer, er variasjonen enorm.

Det viktigste å huske? Vi har fire indre steinplaneter som er relativt små og faste, og fire ytre gassplaneter som er gigantiske, stormfulle kuler av gass og is. Og i midten av det hele, i akkurat riktig avstand fra solen, finner vi Jorden - foreløpig det eneste stedet vi vet at vi kan kalle et hjem.

Størrelse og Egenskaper: Steinplaneter vs. Gassplaneter

Steinplaneter (De indre)

• Ganske små kloder. Jorden er den største i denne gruppen, med Merkur som den minste.

• Fast overflate av silikater og metaller som det er mulig å lande et romfartøy på.

• Tynn atmosfære (Merkur og Mars) til tykk atmosfære (Venus), eller perfekt for liv (Jorden).

• Ingen ringer. Veldig få måner (Jorden har 1, Mars har 2, Merkur og Venus har 0).

Gassplaneter (De ytre)

• Gigantiske. Du kunne for eksempel fått plass til over 1300 jordkloder inne i Jupiter.

• Ingen fast overflate. Gassene blir tykkere og varmere jo dypere ned man kommer, før de kanskje møter en fast kjerne.

• Massive atmosfærer av primært hydrogen, helium, samt ammoniakk og metan (Uranus/Neptun).

• Alle fire har ringsystemer, og de har utallige måner i komplekse systemer.

Å lære bort solsystemet uten pugging

Henrik, en 35 år gammel naturfaglærer i Oslo, skulle undervise femteklasse om solsystemet. Han tenkte det ville være en smal sak. Men elevene slet voldsomt med å huske hva de 8 planetene heter og rekkefølgen deres, og klasserommet var preget av frustrasjon over navn som stadig gikk i surr.

Han prøvde først å tvinge dem til å skrive navnene gjentatte ganger i arbeidsboken. Dette resulterte bare i sure miner. Dagen etter var rekkefølgen glemt igjen. Han innså raskt at ren pugging av tekst fra en tavle var helt ubrukelig for å skape forståelse.

I stedet kuttet han ut skriveboken og tok klassen med ut på idrettsbanen. Han brukte en fotball som solen, og elevene fikk holde frukt og klinkekuler i riktig avstand for å illustrere steinplaneter og gassplaneter. Å koble fysisk avstand med visuell størrelse endret dynamikken umiddelbart.

Etter denne økten husket nesten alle elevene rekkefølgen fra solen feilfritt. Enda viktigere var det at de forsto de enorme avstandene mellom planetene. Henrik lærte en verdifull lekse - tørre fakta fester seg sjelden like godt som praktisk og visuell erfaring.