Hvilke landformer har vi i Norge?

Gamle vs unge landformer i Norge

Utforsk mangfoldet av landskapstyper og geologiske trekk som preger den norske naturen. Forståelse av disse naturformene gir innsikt i hvordan landet har utviklet seg over tid. Lær mer om Hvilke landformer har vi i Norge?

Hvilke landformer har vi i Norge?

I Norge deler vi gjerne landformene inn i to hovedgrupper basert på når og hvordan de ble skapt. Vi snakker om gamle og unge landformer i Norge.

Omtrent 70 prosent av Norges areal er dekket av fjell, vidder og annen utmark. Dette norske landskapet er en unik blanding av flate vidder, dype fjorder og spisse fjelltopper. La oss være ærlige. De fleste av oss slet med å skille disse på skolen. Hvilken dal var U, og hvilken var V? Heldigvis blir det ganske logisk når du først forstår naturkreftene som står bak.

Gamle landformer: Norges geologiske fundament

Dette er landformer som ble formet for over 65 millioner år siden, lenge før isbreene tok over. Tidsperioden kalles ofte for før tertiærtiden.

Disse gamle landskapene kjennetegnes av rolige linjer, avrundede former og relativt små høydeforskjeller. Hvorfor ser de slik ut? Svaret er tid. Mye tid. Vind, vær og vann har slipt dem ned sakte over millioner av år i en prosess vi kaller forvitring. Da jeg først begynte å studere landskap, trodde jeg alt i Norge var bratt og farlig. Det stemmer ikke. De eldste delene av landet vårt er faktisk de roligste.

Viddelandskap og Heilandskap

Viddelandskap, eller fjellvidder, er store, flate eller svakt bølgende områder som ligger høyt over havet. Hardangervidda og Finnmarksvidda er klassiske, velkjente eksempler på gamle landformer i Norge.

Heilandskap finner du mye av på Sørlandet. Dette er områder med lave, avrundede fjell og åser, ofte med mange små vann og myrer imellom. Det er et vennlig landskap som inviterer til rolig vandring heller enn bratt klatring.

Kystens unike landskap: Strandflaten og skjærgård

Mange glemmer kysten når de tenker på geologi. Det er en feil. Strandflaten er et enormt, flatt og lavtliggende område langs kysten som strekker seg både på land og under vann. Den er spesielt typisk for Helgelandskysten.

Skjærgården er et annet eldgammelt fenomen. Dette er en lav kystlinje med tusenvis av glatte holmer, skjær og øyer som stikker opp av havet - et landskap formet av havbølger og is over uhorvelig lang tid.

Unge landformer: Skapt av is og vann

For å være helt ærlig, dette er de landformene turister fra hele verden kommer for å se. Disse ble skapt i løpet av de siste 2,6 millioner årene, under kvartærtiden og istidene.

De unge landformene er i hovedsak gravd ut av kraftige isbreer og strie elver. Resultatet? De kjennetegnes av bratte skråninger, alpine fjelltopper og massive høydeforskjeller. Sognefjorden strekker seg for eksempel 204 kilometer inn i landet og er over 1300 meter dyp på det dypeste. Det er krefter i sving her som vi knapt kan forestille oss.

Fjorder og U-daler

Fjorder er egentlig bare dype sprekker i landskapet der havet har trengt inn. Geirangerfjorden er et prakteksempel. Isbreene gravde rett og slett ut gamle, slake elvedaler til dype renner.

U-daler er brede daler med flat bunn og bratte fjellsider, formet som bokstaven U. De ble skavet ut av store isbreer som skled gjennom landskapet med enorm tyngde. Isen fungerte som et gigantisk sandpapir som tok med seg alt på sin vei, noe som er en sentral del av hvordan ble landformene i Norge dannet.

Elvenes verk: V-daler og canyons

Ikke all dramatikk kommer fra is. V-daler er trange daler med form som en V. De er gravd ut av elver som renner raskt nedover bratt terreng og tar med seg stein og grus fra bunnen, noe som viser den klassiske forskjell på u dal og v dal i geologien.

Canyons, også kalt elvegjel, tar dette enda et skritt videre. Dette er dype, trange kløfter med loddrette vegger som elva har gravd ut i fast fjell. Sautso i Alta er et kjent eksempel i Norge, der elva har gravd seg nesten 400 meter rett ned i berget.

Hvordan ble landformene i Norge dannet?

Å forstå dannelsen handler om å se samspillet mellom indre og ytre krefter. De indre kreftene, som landheving og kontinentaldrift, skapte det store, norske landmassivet. Men det er de ytre kreftene - været, isen og elvene - som har fungert som skulptører.

Etter at landmassen ble hevet, begynte forvitringen å tære på fjellet. Senere, under istidene, lå Norge dekket av is som var opptil 3 kilometer tykk. Isbreene gravde dypt i de sprekkene som allerede eksisterte, og forvandlet små V-daler til massive U-daler. Når isen endelig smeltet, overtok elvene arbeidet med å sage seg ned i landskapet på nytt.

Oversikt over formingskrefter og landformer

Gamle landformer

- Hardangervidda, Finnmarksvidda, og den sørnorske skjærgården

- Flatt eller bølgende landskap med rolige linjer og små høydeforskjeller

- Forvitring og slitasje over utrolig lang tid

- Formet før tertiærtiden, for over 65 millioner år siden

Unge landformer

- Fjorder, U-daler, V-daler og mektige elvegjel som Sautso

- Bratte skråninger, taggete fjelltopper og svært store høydeforskjeller

- Massive isbreer og raskt rennende vann

- Skapt under kvartærtiden og istidene, de siste 2,6 millioner årene

Markus knekker geologikoden før eksamen

Markus, en 18 år gammel elev fra Bergen, slet skikkelig med å pugge geografi før tentamen i november. Han klarte rett og slett ikke å huske hvilke landformer som hørte til hvilken tidsperiode, og alt ble bare en forvirrende smørje av isbreer, elver og vidder.

Han prøvde først å lese læreboka om og om igjen. Det fungerte dårlig - han blandet fortsatt V-daler med U-daler konstant, og skjønte ikke forskjellen på forvitring og erosjon. Frustrasjonen vokste enormt kvelden før prøven, og han vurderte å gi opp hele emnet.

Vendepunktet kom da han sluttet å lese tekst og heller begynte å tegne opp selve naturkreftene. Han tegnet en massiv bulldoser for å representere isbreer (U-dal) og en skarp sag for elver (V-dal). Han forstod plutselig at gamle landformer var myke fordi været hadde pusset dem med sandpapir i 65 millioner år.

På eksamen uken etter fikk han toppkarakter på landskapsdelen. Poengsummen hans økte med nesten 30 prosent fra forrige prøve. Han innså at visuell knytning av naturkrefter var mye mer effektivt enn å bare pugge tørre fakta.