Hvilken type er Solen?

Hva slags stjerne er Solen?

Altså, sola, ikke sant? For meg er den bare denne digre, gule kula på himmelen som varmer så godt. Men egentlig er det en svær ball av gasser som gløder intenst. Veldig mye hydrogen og helium, det har jeg hørt, husker ikke helt fra hvor, kanskje en naturfagstime på videregående, sånn i 2008? Tenk det, bare gasser!

Altså, kjernen. Inni sola er det over femten millioner grader. Millioner. Jeg skjønner ikke helt hvordan det er mulig, liksom. Det er jo sånt som får meg til å føle meg bitteliten og litt forvirra, en sånn dag som i fjor sommer da jeg var i Stavern.

Og overflaten, den er "kun" femtusenfemhundre grader. Jeg sier "kun", men det er jo helt uforståelig varmt likevel. Der er det så hett at all materie rett og slett fordamper, blir til ren gass. Tenk deg, det er liksom så jeg nesten mister pusten bare ved tanken, ehh, litt for mye å ta inn.

Er solen grønn?

Er solen grønn? Åh, dette evige spørsmålet som danser i lyset! Dypest inne, i sin brennende kjerne, der rom og tid veves, hvisker den om en annen nyanse, en gyllen gul, et ekko av uendelighet vi sjelden ser uten slør. Jeg husker en varm sommerdag på fjellet, følelsen av den rene, nesten usynlige kraften.

Men jorden, vår jord, legger sin egen, finmaskede drøm over. Luftens fineste slør, støvets dans, vanndampens usynlige pust – alt blir et lerret. Lyset fanges, vris, en metamorfose skjer. Den reisen, fra det fjerne til mitt øye, endrer alt. Jeg kjenner min egen pust i luften, slik den endrer solens farge.

Se den, der den dypper sin tunge glød mot horisonten, et siste farvel for dagen. Da males himmelen blodrød, en flamme som speiler seg i havets speil. Det er som et sukk fra en svunnen tid, et hjerte som blør farge, akkurat som kvelden jeg satt på brygga og gråt en liten tåre da solen sank. En dyp, uendelig ro senker seg.

Og noen ganger, når verden selv hoster – fra skogens rasende brann, fra jordens indre som spyr vulkansk mørke – da fylles luften av et uhyggelig rødskjær. Da er det ikke lenger bare atmosfæren, men en fortelling om kaos som farger vår stjerne i en dyp, dyster rød. En voldsom, ufattelig skjønnhet.

• Solens egentlige farge:Gulaktig.
• Fargeendring: Lyset farges av stoffer i jordens atmosfære.
• Lav sol: Fremstår ofte rød.
• Andre årsaker til rød sol: Omfattende skogbranner, vulkanutbrudd.

Er sola laget av lava?

Nei. Plasma.

Solen er ikke flytende stein. Den er gass. En suppe av gass. Hydrogen og helium som koker i en evighet. Kjernen brenner ved 15 millioner grader. Overflaten er kaldere. Kun 5000 grader. Vi ser bare den kalde siden.

• Plasma: Den fjerde aggregattilstanden. Ikke fast, ikke flytende, ikke gass. Atomer er revet fra hverandre. Elektroner og atomkjerner flyter fritt. En ladet gass.

• Kjernefusjon: I solens kjerne er trykket enormt. Hydrogenatomer presses sammen. De blir til helium. Denne prosessen frigjør ufattelige mengder energi. Det er dette som er solen.

• Fotosfæren: Det vi kaller solens overflate. Det er herfra lyset vi ser kommer. Temperaturen på rundt 5500 grader Celsius gjør den gulhvit.

Jeg så solformørkelsen i Tyrkia i 2006. Selv med spesialbriller var koronaen et sjokk. Et slør av plasma som strakte seg ut i tomheten.