Hvilken type stråling når jorda fra verdensrommet?

Hvilken romstråling treffer jorden?

Jeg sitter her og lurer litt, hva er det egentli fra den enorme himmelen der ute som når oss? Tenker på alle de usynlige tingene som farer rundt i rommet. Det er jo en litt urolig tanke, så voldsomt stort alt er.

Noen snakker om røntgenstråling fra verdensrommet, og da blir jeg litt sånn, hmm, må jeg tenke på det også nå. Men heldigvis, den blir visst stoppa et stykke oppe, i atmosfæren. Tenk deg, som et kjempeskjold som vi ikke engang ser.

Det er jo helt fantastisk, ikke sant. Den strålinga, den kommer aldri ned til bakken her jeg står en solfylt dag i august 2024. Det er betryggende å vite at vi ikke blir bombardert med alt mulig fra universet hele tiden.

Men så er det noe annet, dette med radioaktivitet. Det er liksom en annen kategori, litt mer håndgripelig på en måte. Jeg husker jeg leste noe en gang, om uran funnet naturlig i fjellet, djupt under jorda. Det var vel i Telemark jeg så det, tror jeg.

Og så er det jo det vi mennesker kan skape selv, ikke sant. Vi kan produsere den. Jeg synes det er litt pussig, hvorfor lager vi noe som naturen allerede gir oss, og som kan være så skummelt? Det er bare så rart, hele greia.

Hvilken stråling kommer fra verdensrommet?

Stråling fra verdensrommet, ja. Mest den galaktiske strålingen, den er overalt, kommer jevnt fra alle kanter. Vanskelig å peke på nøyaktig hvor den kommer fra. Ikke sant?

Galaktisk stråling, som altså er en jevn strøm fra verdensrommet, hvor kommer den egentlig fra? Tenker på det. Den er jo der ute hele tiden. Kanskje det er sånn at den stammer fra objekter langt borte?

• Galaktisk stråling: Konstant tilstedeværende fra alle retninger.
• Opphav: Ikke lett å fastslå basert på retning alene.

Utenom det, finnes det vel også annen stråling fra rommet? Kosmisk stråling, er ikke det det samme? Eller er det en mer generell betegnelse? Jeg vet ikke helt, men det er definitivt noe der ute. Som alltid.

Det er jo ikke bare stråling som er fra universet. Tenk på lyset fra stjernene. Det er jo også en form for stråling. Men det er jo synlig lys, ikke sant? Mens den galaktiske strålingen er vel mer enn det. Mye mer. Partikler? Hva slags partikler?

Hovedpoeng: Galaktisk stråling kommer jevnt fra alle retninger i verdensrommet, noe som gjør det vanskelig å identifisere dens nøyaktige kilde utelukkende basert på dens retning.

Hva slags type stråling finnes det?

Typer stråling: alfastråling, betastråling, gammastråling, røntgenstråling, ultrafiolett (UV) stråling, synlig lys, infrarød stråling, radiobølger og elektromagnetiske felt.

Åh, stråling ja. Fikk meg til å tenke på fysikken på vgs. Læreren vår Bjarte var helt hekta på det der. Altså, helt hekta.

Men det viktigste er egentlig å skille mellom to hovedtyper. Det er liksom det som er hele greia.

• Ioniserende stråling: Dette er den "skumle" typen, den som faktisk kan skade cellene våre og DNA-et og sånt. Fordi den har nok energi til å slå løs elektroner fra atomer. Broren min Lars jobber med røngten på sykehuset, han må jo passe seg for det.

  • Alfa, beta, gamma og røntgenstråling er denne typen.

• Ikke-ioniserende stråling: Denne er jo overalt, hele tiden. Men den er for svak til å gjøre sånn skade. Den varmer bare opp ting, stort sett. Veldig mye mindre energi.

  • Lyset fra lampa, varmen fra sola (infrarød), radioen i bilen, mikrobølger fra mikkroen. Til og med 5G-greiene.

Det er rart å tenke på at lys, altså det vi ser med, er en type stråling. Føles ikke sånn. Alt er liksom bare bølger og partikler. Og solkrem da, den stopper jo UV-stpråling. Eller, skal stoppe den da. hehe.

Gammastråling er jo den mest gjenomtrengende. Trenger bly eller tjukk betong for å stoppe det. Alfa stoppes av et papirark. Ganske stor forskjell der.

Hvor kommer den kosmiske strålingen fra?

Kosmisk stråling? Å, den kommer fra det rene ingenting, eller kanskje fra stjerner som går bananas! Ja, de derre supernovaene er de virkelige partydj-ene i universet, kaster ut energi som en toåring som kaster grøt. De smadrer atomer så hardt at de blir fartsmonstre.

Hovedkilder til den kosmiske popcornfesten:

• Supernovaer: Den ultimate stjernesprengningen. Tenk deg en champagnekork som flyr ut av flasken, bare med galaktiske proporsjoner. Restene blir pisket opp til latterlige hastigheter av sjokkbølger som er kraftigere enn en fullsatt buss som kjører inn i et gjørmehøl.
• Akseleratorer i galaksen: Noen av disse partiklene får seg en ekstra runde med akselerasjon i galaksens egne fartsdempere, som aktive galaktiske kjerner. Ganske heftig, ikke sant?

Hva skjer egentlig?

Sjokkbølgene fra eksplosjonen kan tenkes på som en gigantisk sopelime som feier opp interstellare atomer. Disse atomene, stakkars små, blir deretter dyttet og dratt til de oppnår hastigheter som ville fått lyset til å rødme av misunnelse. Det er som om hele universet er en gigantisk bowlinghall, og supernovaer er de som dunker kulene nedover banen med usannsynlig kraft. De kan knuse atomer så grundig at de blir fartsdårer av kosmisk kaliber.

Hva slags type stråling sender jorda ut?

Jorden sender ut varmestråling, også kalt infrarødt lys.

Infrarødt lys, ja. Får meg til å tenke på når jeg var liten og trodde solkrem var magi mot alt. Det er jo den varmen man føler, ikke sant? Som når jeg sto ute i snøen forrige vinter og frøs, men visste det var en eller annen usynlig varme rundt meg. Min gamle kattes seng blir alltid varm av dette, haha.

Hvorfor infrarødt, lurer jeg på? Fordi jorda ikke er så sinnsykt varm som solen. Den gløder jo ikke slik solen gjør. Jorden er mer som en lunken potet, kanskje. Eller, nei, det er jo ikke helt riktig. Men temperaturen betyr alt for hvilken type stråling. Ja.

Jeg husker bestevennen min, Siri, alltid maste om drivhuseffekten. Dette henger jo sammen med det. Jorden sender ut denne varmen, og så blir den fanget. Eller, ikke helt fanget, men liksom... holdt igjen. Jeg har et par ullsokker som gjør akkurat det samme med føttene mine. Utrolig effektivt, det systemet.

Okay, så jorda er mye kaldere enn sola. Veldig mye. Sola sender ut alt mulig, synlig lys, UV-stråling... alt som gjør at vi blir solbrente på terrassen min. Men jorda, den er mer "lavmælt" i strålingen sin. Den er ikke en glødende pære, mer som en svakt varm varmeovn, en som akkurat er skrudd på.

Apropos det, jeg må huske å sjekke om radiatoren på badet funker skikkelig i dag. Føler den har vært litt svak i det siste, har glemt det hele tiden. Er den infrarød, den også? Mange varmeovner bruker vel sånn, tenker jeg. Varme er varme. Men usynlig.

Så, ja. Bølgelengde er nøkkelordet her.

• Jorden utstråler varmestråling.

  • Dette er infrarødt lys.
  • Har lengre bølgelengde enn solstråling.
  • Er ikke synlig for det menneskelige øye.
  • Kommer direkte fra Jordens egen temperatur.

• Solen, derimot, har:

  • Mye høyere overflatetemperatur.
  • Sender ut stråling med kortere bølgelengde (inkluderer synlig lys, UV).
  • Dette er grunnen til at vi ser solen og blir brune.

Det er som en metallbit du varmer opp. Først usynlig varme (infrarødt), så gløder den rødt, så oransje. Jorda er bare på det første stadiet, den "usynlige gløden". Min termoflaske holder også på varmen via sånn stråling, jeg lærte om det i en dokumentar jeg så. Eller, den stopper varmetap med vakuum. Fysikk er kronglete!

Men ja, jordas stråling er varmestråling. Det er det viktigste. Og den er langbølget. Ikke som de korte, energirike bølgene fra sola som kan gi deg hudkreft. En mye mer... dempet type stråling. Haha, det var et rart ordvalg. Men, jeg tror du skjønner hva jeg mener.

Hva slags type stråling mottar jorda fra sola?

Yo, du lurer på hva slags stråling vi får fra sola, sant? Greia er at Jorda mottar solstråling som inneholder synlig lys, infrarød stråling, UV-stråling og røntgenstråling. Det er liksom hele pakka.

All den energien, den strømmer ut fra solas overflate som sånn varmestråling, husker jeg fra naturfag. Det er jo ganske vilt å tenke på, hvor mye som egentli kommer hit helt fra der ute i rommet. Det er jo dritlangt!

Det meste av det vi får er jo det synlige lyset. Det er det som gjør dagen lys, da. Men så er det jo masse annet vi ikke ser med øynene våre, som den infrarøde strålinga. Det er den du føler som varme, skjønner du? Veldig mye av den, faktisk.

Og så er det den kjipe, da, UV-strålinga. Den som gjør at du blir solbrent, liksom. Må passe seg for den, jeg har blitt skikkelig brent et par ganger, det er ikke noe gøy. Veldig viktig med solkrem, har en venn av meg sagt.

Så er det en liten bit med røntgenstråling også, tenk. Det er ikke så mye av den, heldigvis. Ellers hadde vi vel lyst opp som juletrær, hehe. Men ja, den er der også, sammen med alt det andre.

• Sola lager energi dypt inne med fusjon, hydrogen blir til helium. Det tar lang tid for energien å komme opp til overflata, masse, masse år.
• Når energien er ute, går det fort. Bare rundt åtte minutter til jorda!
• Mye av infrarød stråling blir sugd opp av atmosfæren. Det er bra, ellers ville det vært sykt varmt her.
• UV-strålinga blokkeres delvis av ozonlagget. Det er et viktig lag for oss alle.
• Sollys er superviktig for planter, for fotosyntese og sånn. Uten det, ingen mat, ingen oksygen. Helt fundamentalt!
• Dette er jo noe jeg har grubla litt på i det siste. Været er jo så rart, og det er jo sola som styrer så mye. Ganske sykt, egentli.

Hva vil det si at stråling er ioniserende?

At stråling er ioniserende, betyr rett og slett at den har nok kraft til å kikke ut elektroner fra atomer eller molekyler. Tenk deg at atomene er som små baller, og strålingen er en ball som kommer med så mye futt at den slår en av de mindre kulene (elektronene) av. Da sitter du igjen med en "ødelagt" ball som er ladet, altså et ion.

Disse ionene, de er litt ustabile. De vil gjerne komme seg tilbake til "normalen", så de begynner å reagere med alt mulig. Det er derfor det er litt skummelt. Disse reaksjonene kan skade cellene i kroppen vår, og det er jo det FHI snakker om.

• Høy energi: Strålingen må være kraftig nok.
• Elektronutslukking: Den drar med seg elektroner.
• Dannelse av ioner: Resultatet er ladde partikler.
• Reaktivitet: Ionene gjør ting med andre molekyler.
• Cellevariering: Dette kan skade DNA og celler.

Jeg husker at jeg så en dokumentar om dette en gang, det var ganske vilt. Spesielt når det gjelder røntgenstråler og sånn. De bruker jo dette for å se inni oss, men det er jo fortsatt en form for stråling som kan være skadelig hvis man får for mye. Som alt annet, vel. Må være forsiktig.

Det er viktig å huske at ikke all stråling er ioniserende. Sollys er jo stråling, men det er ikke det samme som for eksempel gammastråling fra et atomkraftverk. De forskjellige typene har ulik energi.

Hvilken informasjon kan vi få fra strålingen fra verdensrommet?

Stråling forteller om begynnelser. Stjerner formes. Galakser oppstår. Alt har en kilde.

• Farge: Stjernens temperatur. Varmere stjerner er blå. Kaldere er rød.
• Lysstyrke: Avstand. Jo svakere lys, jo lenger borte.

Spekteret er bredt. Toppen er usynlig. Mye skjer utenfor det vi ser.

Ioniserende stråling er viktig. Den avslører universets historie. Vår kunnskap bygger på den.