Hvilken vulkan er den farligste i verden?

Hvilken vulkan er den farligste i verden? Lokal vs global fare

Aktiviteten til hvilken vulkan er den farligste i verden utgjør en alvorlig trussel for både menneskeheten og naturmiljøet.
Forståelse av vulkanske risikofaktorer hjelper befolkningen med å oppfatte farene ved potensielle katastrofale naturkatastrofer. Les videre for å lære om kriteriene som definerer vulkansk farenivå.

Hvilken vulkan er den farligste i verden?

Det finnes faktisk ingen enkelt enighet om én spesifikk vulkan som er den aller farligste.
Svaret avhenger helt av om du regner potensielt globalt skadeomfang på sikt, eller umiddelbar fare for menneskeliv akkurat her og nå.

Da jeg først begynte å fordype meg i naturkatastrofer, trodde jeg at svaret var opplagt. Jeg tok feil.

supervulkan yellowstone i USA regnes ofte som den farligste med tanke på globale konsekvenser og potensialet for en varig vulkansk vinter.

Men Vesuv og Campi Flegrei i Italia, samt Nyiragongo i Kongo, representerer en mye mer akutt trussel for millioner av mennesker i dag.

La oss være ærlige - eksperter er dypt uenige om hva som egentlig definerer en farlig vulkan.
Er det den totale størrelsen på et potensielt utbrudd, eller er det hvor tett opptil faresonen vi mennesker har valgt å bygge våre byer? Dette er et kritisk skille.

For å forstå det sanne trusselbildet, må vi se på de nakne dataene uten å krisemaksimere, og bryte ned de ulike måtene disse naturkreftene kan ramme oss på.

Forvirringen rundt supervulkaner og tradisjonelle vulkaner

De fleste blander sammen disse to begrepene, noe som skaper unødvendig frykt og mye forvirring i mediene.
En tradisjonell vulkan bygger opp et fjell av lava, stein og aske over tid gjennom gjentatte utbrudd.

En supervulkan gjør derimot det stikk motsatte. Den danner et massivt, underjordisk kammer, og når trykket blir for stort, kollapser hele landskapet inn i seg selv og danner et enormt krater kalt en kaldera.
Under denne prosessen slynges det ut mer enn 1000 kubikk-kilometer med vulkansk materiale.

Dette er massivt. Ufattelig massivt.

Et slikt fullstendig utbrudd fra verdens farligste vulkan ville ikke bare ødelagt store deler av Nord-Amerika.
Det ville sendt enorme mengder svovel-aerosoler opp i stratosfæren, noe som blokkerer sollyset og senker den globale gjennomsnittstemperaturen med rundt 5 til 10 grader Celsius i årevis.

For rundt 74 000 år siden opplevde vi akkurat dette da supervulkanen Toba i Indonesia hadde utbrudd.
Det kastet kloden inn i en ekstrem kuldeperiode og utryddet nesten hele den daværende menneskeheten.

Men her er den motstridende sannheten som de færreste overskrifter får med seg: sjansen for et slikt superutbrudd i vår levetid er forsvinnende liten.
Geologer anslår at slike hendelser i snitt skjer med hundretusener av års mellomrom. Likevel dominerer de frykten vår, mens de virkelige farene ofte ignoreres.

De akutte truslene: Vesuv, Campi Flegrei og Nyiragongo

Hvis vi skifter fokus til umiddelbar fare for flest mulig mennesker, peker harde fakta i en helt annen retning.
Rundt millionbyen Napoli i Italia ligger to enorme tikkende bomber som krever konstant oppmerksomhet.

Vesuv er verdenskjent for å ha totalødelagt Pompeii i år 79 e.Kr. Men dens nabo - Campi Flegrei - er kanskje enda farligere for den moderne sivilisasjonen.
Dette er en enorm underjordisk kaldera som skjuler seg delvis under byen og delvis under havet.

Siden 2005 har bakken i dette spesifikke området hevet seg med over 1,1 meter.
Slik heving skyldes magmabevegelser og hydrotermiske væsker i undergrunnen, akkompagnert av hundrevis av mikrojordskjelv. Nesten 3 millioner mennesker bor i dag innenfor den definerte faresonen til disse to vulkanske systemene.

Ganske skremmende, ikke sant?

Spesielt med tanke på de enorme utfordringene knyttet til masseevakuering i et av Europas mest tettbefolkede områder med smale veier og tung trafikk.

Den nådeløse lavasjøen i Nyiragongo

Tusenvis av kilometer lenger sør finner vi nyiragongo farligste vulkan i Den demokratiske republikken Kongo.
Den skiller seg ut ved å ha en av verdens få permanente, aktive lavasjøer putrende i krateret.

Jeg husker min egen forvirring da jeg først lærte om adferden til denne vulkanen. De fleste av oss tror at aske eller gigantiske eksplosjoner er det farligste.
Men Nyiragongo bryter reglene. Magmaen her har en helt spesiell kjemisk sammensetning med svært lavt innhold av silika.

Dette gjør at lavaen er nesten like lettflytende som varm olje.

Under et utbrudd kan denne glødende massen nå hastigheter på opptil 100 km/t nedover fjellsidene.
Dette gir innbyggerne i storbyen Goma - som ligger bare noen få kilometer unna - ekstremt kort tid til å flykte. Vellykkede evakueringer under slike forhold er uhyre vanskelige.

I tillegg frigjør Nyiragongo jevnlig usynlige, kvelende gasser.
Karbondioksid er tyngre enn luft og siver ned i dalsøkk og lavtliggende områder, hvor det skaper usynlige og dødelige lommer.

Hvordan forskere overvåker farenivået

Midt i all bekymringen for et globalt supervulkanutbrudd, er det én avgjørende faktor som ofte glemmes: vår evne til å oppdage fare.
Vi opererer ikke lenger i blinde når det gjelder vulkansk aktivitet.

I dag brukes uhyre sensitive seismiske nettverk som registrerer selv de minste skjelv dypt nede i jordskorpen.
Satellitter utstyrt med GPS og radarteknologi overvåker millimeter-endringer i bakkens høyde, noe som avslører om et magmakammer fylles opp og bygger trykk.

Selv om det er umulig å forhindre et utbrudd, har moderne overvåkingsteknologi forlenget varslingstiden fra timer til dager, og noen ganger uker.
Å kjenne fiendens adferd er vårt desidert beste forsvar.

Sammenligning av verdens mest fryktede vulkaner

Yellowstone (USA)

• Supervulkan (Kaldera)
• Relativt lav (hovedsakelig lokale og nasjonalpark-turister)
• Global klimaendring, vulkansk vinter og massivt askenedfall
• Svært lav i overskuelig fremtid

Campi Flegrei (Italia)

• Underjordisk kaldera nær kysten
• Rundt 3 millioner mennesker i Napoli-regionen
• Eksplosivt askenedfall og pyroklastiske strømmer
• Moderat til høy (viser hyppige tegn til heving av bakken)

Nyiragongo (Kongo)

• Aktiv stratovulkan med permanent lavasjø
• Millionbyen Goma ligger bare noen få kilometer unna
• Ekstremt hurtigflytende lava og usynlige, kvelende gassutslipp
• Svært høy (kontinuerlig aktiv med nylige utbrudd)

Å leve i skyggen av geologisk ustabilitet

Erik, en 24 år gammel norsk utvekslingsstudent, leide en leilighet i Pozzuoli i Italia for å studere historie. Han var dypt fascinert av de romerske ruinene i området, men ignorerte totalt geologien under føttene sine. Det var noe som tilhørte fortiden, tenkte han.

Etter en uke våknet han midt på natten av at sengen vibrerte lett, akkompagnert av en dyp buldring. Først trodde han det var en tung lastebil, og prøvde å sove videre. Men skjelvene fortsatte sporadisk. Da han nevnte det for naboen sin, fikk han en brutal oppvåkning - det var ikke trafikk, men bradysisme fra Campi Flegrei kalderaen.

Sjokket traff ham hardt. Erik brukte tre dager på å lese seg opp på supervulkaner, ble grepet av full panikk, og vurderte seriøst å pakke bagen og reise hjem til trygge Norge. Det tok ham en uke å innse at lokalbefolkningen ikke gikk rundt i konstant frykt, fordi de kjente til og stolte på det omfattende nettverket av måleinstrumenter som overvåker bakken 24/7.

Etter to måneder hadde Erik lært seg de lokale evakueringsrutinene og slått seg til ro. Resultatet ble en viktig lekse: konstant frykt tærer deg opp innvendig, men praktisk beredskap og respekt for naturens krefter - i kombinasjon med vitenskap - gjør det mulig å fungere normalt selv på toppen av en vulkan.