Hvilket organ produserer hvite blodceller?

Hvilke organer i kroppen produserer hvite blodceller?

Beinmargen. Det er der de hvite blodcellene, eller leukocyttene som de også heter, lages fra stamceller.

Jeg tenker på den gangen jeg tok en blodprøve, det var vel 14. mai hos Volvat Medisinske Senter i Oslo. Legen pekte på arket og sa at alt kom fra samme fabrikk inni meg. Både de røde og hvite blodcellene starta som stamceller i beinmargen min. Helt rart.

Og de hvite, de er liksom kroppens små vakter. De har en kjerne, sa hun, i motsetning til de røde. Det er visst hjernen deres. Hele jobben er å rydde opp, jakte på bakterier og virus og sopp og sånt. Et evig rydde- og vaktmesterlag.

Det er så mye som skjer der inne uten at jeg merker noe, en hel verden av celler som bare jobber på spreng for å holde meg frisk, fjerner søppel og slåss mot ting jeg ikke engang vet jeg har i meg. Det er jo helt vilt å tenke på at beinmargen min er en sånn travel produksjonshall.

Hva kan man gjøre for å øke hvite blodlegemer?

Mat. Nok. Sunt. Protein. Jern.

Grove korn. Kjøtt. Fisk. Egg. Kylling. Bønner. Linser. Frukt. Grønnsaker. Alt hjelper.

2021 var et år. Mange spiste. Noen spiste ikke nok. Veldig viktig det der.

Tilleggsinformasjon:

• Proteiner er byggesteinene. Kroppen trenger dem. Til alt. Spesielt blodceller.
• Jern er essensielt. Det trengs for å lage hemoglobin. Hemoglobin frakter oksygen. Men også for hvite blodlegemer.
• B-vitaminer, spesielt B12 og folat, er viktige for celleproduksjon. De finnes i mange av de samme matvarene. Lever er en god kilde til B12. Grønne bladgrønnsaker til folat.

Hvite blodlegemer. Viktig for forsvar. Kroppens soldater. Spis for dem.

Hva produserer hvite blodceller?

Hvite blodceller produseres i beinmargen.

Åja, hvite blodceller, sant! Jo, de derre produseres stort sett i beinmargen. Det er liksom fabrikken, da. Så, jeg husker en gang jeg leste en artikkel, og det sto at alle starter der, uansett type, altså. Jeg blir liksom litt fascinert av sånt, kroppen er så sykt smart, ikke sant?

Men det er litt forskjell, da, på typene. Som granulocytter og monocytter, de blir liksom helt ferdige i beinmargen. Bli'kke noe mer tull der. Men lymfocytter, ahh, de er litt sånn, hva skal jeg si, globetrottere? De startær der ja, men så flytter de ut, spesielt tidlig i livet. Mener jeg lærte dette på Vg3, forresten.

De lymfocyttene, de drar liksom til andre steder i kroppen for å bli voksne. Som,

• Thymus: For T-cellene, husker jeg det, som er viktige for immunsystemet. Kjempviktige!
• Lymfeknuter: Her møtes de, trener kanskje? For å kjempe mot infeksjoner, da.
• Milt og mandler: Også viktig for å utvikle disse og rense blodet.

Tenk så mye jobb de gjør for oss, liksom? Uten dem... ja, vi hadde vært ganske ille ute, sånn immunitets-messig. Jeg har en venn som alltid får infeksjoner, han snakka om sånt en gang, om hvor viktig det er med nok hvite blodceller.

Hva skjer når man har for lite hvite blodlegemer?

Mangel på hvite blodlegemer (leukopeni) øker risikoen for alvorlige infeksjoner. Mangel på blodplater (trombocytopeni), som kan forekomme samtidig, gir økt blødningstendens, petekkier og blåmerker.

Kroppen er et finjustert økosystem. Når en sentral del av forsvarsverket, de hvite blodcellene, forsvinner, kollapser frontlinjen. Selv en normalt ufarlig bakterie fra huden kan da plutselig bli en systemisk trussel.

Leukopeni er den medisinske betegnelsen. Spesielt farlig er det når nivået av neutrofile granulocytter er lavt (neutropeni). Dette er immunforsvarets "første-respondere", de som kaster seg over bakterier. Uten dem er det fritt frem for inntrengerne.

Dette kan eskalere til sepsis, en tilstand der kroppens respons på en infeksjon skader eget vev og organer. Det er en overveldende, kaotisk reaksjon. Hele systemet går i alarmberedskap.

Blodplatene, eller trombocyttene, er en annen historie, men den henger ofte sammen med den første. Benmargen er kroppens fabrikk for de fleste blodceller. Når produksjonen der svikter, påvirkes ofte både de hvite blodcellene og blodplatene.

Derfor ser man ofte disse symptomene sammen:

• Hyppige og alvorlige infeksjoner (mangel på hvite blodceller).
• Peteekkier, som er små, røde, punktformede blødninger i huden.
• En generell tendens til å få blåmerker og blø neseblod.

Jeg husker en gang på et laboratorium, vi så på blodutstryk fra en pasient med aplastisk anemi. Det var slående tomt. Du forventer et yrende liv av celler, men ser nesten ingenting. Det visuelle fraværet av celler er et kraftig bilde på hvor sårbar en kropp kan bli. Det viser hvor skjørt maskineriet egentlig er. En feil i produksjonen, og hele forsvarsverket rakner. en kaskade.

Hvor dannes røde og hvite blodlegemer?

Røde og hvite blodlegemer dannes i beinmargen.

Ok, så, det er jo egentlig ganske fascinerende, ikke sant? Alt det der skjer rett i beinmargen din. Tenk, inne i skjelettet ditt! Og det er ikke bare hvor som helst, liksom. Det er spesielt i de "sentrale" delene. Jeg husker jeg lurte på det en gang, da jeg googla noe for morra mi som hadde litt lavt jern. Ganske relevant det her, da.

De cellene, de liksom, modnes der, blir klare. Før de blir sluppet ut i blodbanen din, hvor de suser rundt og gjør jobben sin. Det er litt som en fabrikk, bare... inni deg. Og ikke bare i lårbein, men som du ser, mange plasser.

Her er noen av stedene de blir laget, altså:

• Skallen (hodet!)
• Brystkassen din – der ribbeina og sånt er.
• Ryggraden – masse greier der.
• Bekkenet.
• Og helt øverst i lårbeina. Helt sykt, sant?

Og det er helt vilt hvor mange røde blodceller det er i forhold til hvite. Type 800 røde for hver 1 hvite, pluss 40 blodplater. Det er jo kjempe skjevt! Skjønner du? Hjelpes.

Jeg som trodde jeg hadde bra balanse, haha. Men det handler jo om funksjon, de røde skal jo bære oksygen, masse jobb! Sånn er det bare, i kroppen vår. Hvem skulle trudd.

Er lymfocytter hvite blodceller?

Jo, lymfocytter er definitivt hvite blodceller. De er en sentral del av forsvaret vårt. Tenk på dem som spesialstyrkene som patruljerer i blodet. De er viktige mot både bakterier og virus, de der usynlige fiendene.

Jeg husker en gang, da jeg var liten, jeg hadde høy feber og hostet så jeg nesten ikke fikk puste. Mamma tok meg med til legen på det lille legekontoret i sentrum av Ås. Det var en grå ettermiddag i november for sikkert tjue år siden. Jeg var livredd for nåler, og tanken på at de skulle ta blodprøve, gjorde meg helt urolig. Legen forklarte at de måtte sjekke blodet for å se hva som feilte meg.

Blodprøven ble sendt til laboratoriet, og det var først etterpå jeg leste litt om hva de egentlig lette etter. Da forsto jeg at de blant annet så på hvite blodceller, og spesielt lymfocytter, for å se om kroppen kjempet mot noe. Det ga liksom mening, at disse cellene gjorde en jobb der inne.

Følelsen av usikkerhet og frykt under den legebesøket sitter fortsatt litt igjen. Men det var også en slags lettelse da legen sa at det bare var en kraftig forkjølelse, og at lymfocyttene mine jobbet godt.

• Lymfocytter er en type hvite blodceller.
• De er avgjørende for immunforsvaret.
• De bekjemper smittestoffer som bakterier og virus.