Hvor dyp er Norges dypeste vann?

Hvor dyp er norges dypeste vann? Slik finner du svaret

Norges dypeste innsjø er Hornindalsvatnet med en maksimal dybde på 514 meter, noe som også gjør den til Europas dypeste. Innsjøen ligger på grensen mellom Vestland og Møre og Romsdal, og må ikke forveksles med Mjøsa som er størst i areal.

Hvor dyp er Norges dypeste vann?

Svaret på hvor dyp Norges dypeste innsjø er, avhenger av om vi måler bunnpunktet eller gjennomsnittet, men rekorden tilhører Hornindalsvatnet med sine 514 meter. Denne innsjøen har et areal på 50,5 kvadratkilometer, ligger 53 meter over havet og er samtidig den dypeste innsjøen i hele Europa.

Det svimlende tallet på 514 meter betyr faktisk at bunnen av innsjøen ligger hele 461 meter under havoverflaten. Tallene er imponerende. Samtidig er gjennomsnittsdybden på rundt 237 meter, noe som gir et samlet vannvolum på hele 12,06 kubikkilometer. Sjelden har jeg stått ved en vannkant og kjent på en slik respekt for hva som skjuler seg under den speilblanke overflaten.

Første gang jeg kjørte forbi her om sommeren, trodde jeg faktisk at jeg så på en vanlig fjordarm fordi fjellene stuper så bratt ned i vannet. Jeg husker fortsatt hvor iskaldt det føltes da jeg stakk hånden nedi ved brygga - en skarp påminnelse om at store vannmasser bruker lang tid på å varmes opp. Mange blander ofte sammen det dypeste vannet og det største vannet i areal, men her er forskjellen enorm - vi skal se nærmere på hvorfor Mjøsa ofte skaper forvirring i oversikten lenger ned.

Hvor ligger Hornindalsvatnet og hva gjør det så unikt?

Hornindalsvatnet ligger på grensen mellom Stad kommune i Vestland og Volda kommune i Møre og Romsdal, og strekker seg 24 kilometer gjennom et dramatisk vestlandslandskap. Vannet er kjent for å være eksepsjonelt klart fordi det knapt finnes isbreer i nedbørfeltet som tilfører slam.

Siktedypet i denne innsjøen er målt til over 20 meter på gode dager, noe som er uvanlig høyt for norske ferskvann. Krystallklart vann. Fordi nedbørfeltet er relativt lite sammenlignet med det enorme volumet, tar det teoretisk sett rundt 16,6 år før alt vannet i innsjøen er skiftet ut. Dette skaper et helt spesielt økosystem i dypet, der forskere til og med har oppdaget en egen dvergform av røye som lever nær bunnen i totalt mørke.

Hvorfor er norske innsjøer så ekstremt dype?

Den enorme dybden i Hornindalsvatnet skyldes isbreene som gravde seg dypt ned i berggrunnen under siste istid for rundt 10 000 år siden. Slike innsjøer kalles ofte fjordsjøer fordi de fungerer akkurat som fjorder, bare at en endemorene i vest stenger saltvannet ute.

Norge har faktisk de fire dypeste innsjøene i hele Europa. Helt vilt. Etter Hornindalsvatnet følger nemlig Salvatnet i Trøndelag, Tinnsjå i Telemark og Mjøsa på Østlandet - alle skapt av de samme mektige naturkreftene som formet kysten vår.

Hornindalsvatnet vs. Mjøsa: Dypest eller størst?

Når folk spør hvilket vann som er størst eller dypest i Norge, oppstår det ofte en klassisk misforståelse mellom Hornindalsvatnet og Mjøsa. Mens Hornindalsvatnet er landets dypeste innsjø med sine 514 meter, er Mjøsa Norges største innsjø målt i overflateareal og vannvolum.

Norges største innsjø strekker seg over hele 369 kvadratkilometer, noe som er mer enn sju ganger større enn overflaten til Hornindalsvatnet. Enorm forskjell. Likevel er Mjøsa bare Norges fjerde dypeste innsjø med et maksimumsdyp på 453 meter ved Skreiaberget. De fleste tror automatisk at den største innsjøen også må være den dypeste, men i Norges bratte fjellandskap er det de trange, isskurte dalene på Vestlandet og i Trøndelag som gjemmer de aller dypeste avgrunnene.

Praktiske tips for deg som vil besøke Norges dypeste innsjø

Det er svært enkelt å oppleve Hornindalsvatnet på nært hold, siden Europavei 39 (E39) følger sørsiden av vannet og går helt inntil vannkanten ved Grodås i øst. Du trenger verken avansert turutstyr eller båt for å nyte utsikten, og området byr på gode muligheter for både bading, padling og fiske.

Husk den forvirringen mellom Mjøsa og Hornindalsvatnet jeg nevnte i starten? Nettopp fordi Hornindalsvatnet er så dypt og smalt (bare rundt 3 kilometer på det bredeste), holder vannet seg kjølig langt utover forsommeren - ofte rundt 10 til 17 grader på de varmeste sommerdagene. Nydelig på en varm dag. Skal du bade, bør du oppsøke de grunne vikene ved Grodås eller Heggjabygda, der sandbunnen varmes raskere opp av solen enn langs de bratte fjellsidene.

Nøye har jeg lært meg at vestlandsværet kan snu på ti minutter, spesielt når man er ute på så dypt og åpent vann i kajakk eller liten robåt. En gang padlet jeg ut fra Grodås i blikkstille solskinn, og før jeg rakk å snu ved første nes, blåste det opp til krappe bølger som gjorde armene mine stive av melkesyre på vei tilbake. Planlegger du en tur på vannet - enten med fiskestang eller padleåre - bør du alltid sjekke lokale vindvarsler og holde deg nær land dersom det meldes frisk bris.

Sammenligning av Norges dypeste og største innsjøer

Her ser du hvordan Hornindalsvatnet står seg mot Norges andre gigantiske innsjøer når vi sammenligner maksimal dybde, overflateareal og høyde over havet.

Hornindalsvatnet (Norges og Europas dypeste)

- Stad (Vestland) og Volda (Møre og Romsdal)

- 514 meter (bunnen ligger 461 meter under havoverflaten)

- 50,5 km2 (størst på Vestlandet)

- 53 meter over havet

Salvatnet (Nummer to i Norge og Europa)

- Namsos kommune i Trøndelag

- 464 til 482 meter avhengig av målemetode

- 44,6 km2

- 9 meter over havet (har et gammelt saltvannslag på bunnen)

Tinnsjå (Nummer tre i Norge og Europa)

- Tinn og Notodden i Telemark

- 460 meter

- 51,4 km2 (litt større i areal enn Hornindalsvatnet)

- 191 meter over havet

Mjøsa (Norges største, nummer fire i dybde)

- Innlandet og Akershus fylker

- 453 meter ved Skreiaberget

- 369,5 km2 (Norges desidert største innsjø)

- 123 meter over havet

Slik planla Ingrid en trygg padle- og badehelg ved Grodås

Ingrid (34) fra Bergen skulle på bilferie gjennom Nordfjord i juli og ville kombinere bading og SUP-padling i Norges dypeste vann. Hun hadde aldri vært ved Hornindalsvatnet før og undervurderte hvor raskt temperaturen og vinden kunne skifte i en så dyp innsjø.

Første ettermiddag la hun ut fra en bratt steinete strand uten våtdrakt og padlet rett ut mot midten av vannet. Etter bare tjue minutter blåste det opp fra vest, og hun ble både kald på føttene og sliten i armene av å kjempe mot motvinden.

Dagen etter snakket hun med lokale ved Grodås og forsto at hun burde starte tidlig om morgenen når vannet er blikkstille, samt holde seg langs de grunne sandstrendene i østenden. Hun tok også på seg en tynn våtdrakt for ekstra trygghet.

Resultatet ble en fantastisk tretimers morgentur med over 15 meters sikt rett ned i det krystallklare vannet, avsluttet med et forfriskende bad på 16 grader ved sandstranden uten å fryse.