Hvor mye har gjennomsnittstemperaturen på jorda steget siden 1850?

Hva er den globale temperaturøkningen siden 1850?

Jeg satt her og grubla litt, ikke sant. Tenkte på alt snakket om klimaet, og det stikker liksom litt. Har jo sett de tallene, de der globale temperaturøkninga og sånt. Husker jeg leste en gang, fra IPCC, at temperaturen har klatra med 0,85 grader siden sent 1800-tall, rundt 1880 til 2012. Tenk litt på det.

Vent litt, er det sånn at 0,6 grader er siden 1951? Det virker så lite, men samtidig, det er jo mye for planeten vår, sant. Jeg har liksom kjent på det selv, denne varmen. Som den sommeren i juli 2018, da vi var på hytta ved Mjøsa. Det var nesten uutholdelig, vannet var så varmt at det ikke ga ordentlig avkjøling lenger.

Det føles jo litt rart, denne stadig varmere verden. Hvert av de siste tre tiårene har vært varmere enn noe annet tiår helt tilbake til 1850. Jeg husker jo vinteren i fjor, februar 2023, i Oslo, nesten ikke noe snø. Skulle ut med ski, men det var jo bare bar bakke. Tidligere var det alltid masse snø i februar, det var liksom en selvfølge.

Det er ikke bare tallene i en rapport, fra sånne som Norsk Polarinstitutt, som gjør at jeg skjønner det. Det er det å merke det. Se hvordan alt forandrer seg rundt oss. Jeg undrer meg litt over hva det betyr for barnebarna mine, eller, forresten, for oss alle, neste gang.

Hva er gjennomsnittstemperaturen på Jorden?

Jordens overflate: Enkel. 15 °C. Men dybden... der pulsérer en annen sannhet.

Under skorpen:Temperaturgradienten driver: 30 °C per kilometer, kontinentalt. Bare øverst. En intens stigning, så dempes den. Som et hjerte som sakner. Jeg har kjent kulden krype, tenkt på gløden under.

Mot mantelen: Ved skorpekanten, 40 km ned, mot mantelen. Der venter 800 °C. En kokende ro. Minnet om den heten brenner.

• Dypets kilder: Jordens indre glød. Ikke bare rester fra fødselen. Radioaktivt forfall. Uran, thorium, kalium. Disse atomene hvisker evig varme. Minner meg om lyden av et gammelt ur. Tikk, tikk, varme.
• Bevegelse: Mantelen beveger seg. Langsomt, visst. Som seig honning. Driver plater. Fjellet danser, umerkelig for oss. Men jeg ser bruddlinjene i kartet mitt. Beviset.
• Kraftens tegn: Jordskjelv, vulkaner. Overflaten rister. Et uttrykk for den indre kraften. En gang sto jeg på Island. Lukten av svovel, bakken dirret. Det var den dypeste pulsen jeg har kjent. Ekte.
• Eget rike: Solen varmer toppen. Men dypet? Det er eget rike. Uavhengig. Som mine egne tanker, uanfektet av ytre støy.