Hvordan har det betydning om vi klarer å unngå global oppvarming over 1,5 grader sammenlignet med en oppvarming på 2 grader?

Hva er konsekvensene av 1,5 vs 2 graders global oppvarming?

Altså, det er jo helt utrolig hva en halv grad kan utgjøre. Jeg husker en gang, det var vel i 2018 tror jeg, at sommeren var så innmari varm. Vi var på hytta ved Mjøsa, og det var bare tørke overalt. Jeg var så bekymret for skogen rundt.

Den forskjellen på 1,5 og 2 grader, det er liksom ikke bare tall. Det er jo rett og slett at en del steder der folk bor, får det mildere. Tenk deg mindre av de der syke regnskyllene som plutselig flommer over alt, og hetebølger som gjør det uutholdelig. Det er jo en enorm forskjell for vanlige folk.

Og havet, ja. Jeg har jo sett selv hvordan vannstanden har økt litt der vi pleide å bo nede ved kysten. Med 1,5 grader, da sier de at havet stiger 10 centimeter mindre innen 2100. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det betyr jo at 10 millioner færre folk risikerer å bli påvirket av stigende hav. Det er jo helt vilt mange.

Det føles liksom, litt personlig for meg. Jeg tenker på den gangen da vi hadde problemer med å få vann til grønnsakshagen min her på Nesodden, fordi det var så tørt og varmt. Alt blir jo mer ustabilt, mer ekstremt. De der 0,5 gradene merker vi jo virkelig, ikke sant.

Hva betyr 1,5 gradersmålet?

1,5-gradersmålet:Global oppvarming skal holdes under 1,5°C.Netto-null utslipp innen 2050. Det er lovnaden.

En skjør grense. Verden balanserer på en knivsegg. Vi vet hva som står på spill. Jeg glemte nesten den viktige rapporten i morges. Typisk. Bare flaks at den lå på pulten min. Skjebnen? Kanskje.

• Parisavtalen: Den ble signert, en intensjon. Kraftløs uten handling.
• Tipping Points: Irreversible endringer. Grønland smelter. Mitt siste prosjekt viste tydelig havnivåstigningen. Fikk frysninger av de modellene.
• Nye løsninger: Karbonfangst. Energiskift. Store ord. Små fremskritt? Hørte om et pilotprosjekt i Stavanger som skurret. Ubekreftet.

Hvert tidel teller. Hvert valg vi tar. Det er ingen retur. Min kollega, hun så det på vannstanden i fjor. Annerledes. Sa hun. Jeg noterte det. Vanskelig å overse.

Hva skjer hvis temperaturen stiger med 2 grader?

En isfri sommer i Arktis, kanskje hvert tiår. Kontrasten til det vi har hatt, føles så stor nå. Hvor ofte skjedde det før? Nesten aldri, tror jeg. Et lite steg, men med så store følger for isen der oppe.

Havet blir surere. Det er en stille, men dyp endring. Som et langsomt sukk fra jorden, tar det opp karbon.

• Arktis: Isfritt minst hvert 10. år.
• Sammenligning: Ved 1.5°C, isfritt hvert 100. år.
• Havet: Tar opp CO2, blir surere.

Det er en egen følelse ved å tenke på alt som forandrer seg, selv om det skjer så gradvis. En følelse av noe som er i ferd med å gli unna.

Hva gjør CO2 med jorda?

CO₂ er liksom jordas eget teppe. Uten det hadde vi fryst som isbjørner på Nordpolen uten pels. Men akkurat nå er teppet blitt litt for tykt, takket være oss. Tenk deg at du har på deg fem boblejakker i sommervarmen – ikke akkurat behagelig, sant?

• Fotosyntese-fjes: Planter puster inn CO₂ som vi puster ut. De gjør det om til oksygen – helt gratis! Er ikke det genialt? Som å få en gratis porsjon is når du minst venter det.
• Varmeklem: Mer CO₂ betyr at jorda holder på mer varme. Litt som en ovn som skrur seg opp av seg selv. Hyggelig, sier du? Kanskje for en stund, før det blir som en badstue med ørkenvind.

Ekstra snadder om CO₂-festen:

• Karbonkretsløpet: Dette er naturens evige resirkulering. CO₂ går fra jorda til lufta, og tilbake igjen. En evig dans. Nesten.
• Drivhuseffekt-effekten: CO₂ er en av synderne som gjør at planeten blir varmere. Det er ikke noe nytt, men mengden vi slipper ut nå er som å helle bensin på et bål. Vi snakker om global oppvarming, folkens. Ikke bare en liten feber.
• Konsekvenser som gir hodepine: Tenk deg isbjørner som må svømme lenger for å finne isbjørnkaker, eller at strendene våre blir spist opp av havet. Alt på grunn av dette CO₂-teppet som blir tykkere og tykkere.

Hvor mye CO2 slipper en nordmann ut hvert år?

Hvor mye CO2 slipper en nordmann ut hvert år? I 2023 var Norges CO2-utslipp 7,1 tonn per innbygger.

Hvilke land slipper ut mest klimagasser per innbygger? Land som Qatar, Kuwait, De forente arabiske emirater og Bahrain har de høyeste utslippene av klimagasser per innbygger.

Syv tonn. Det er omtrent vekten av en voksen afrikansk elefant. Hvert år plasserer hver av oss en metaforisk elefant på planetens skuldre. Jeg prøver å overbevise meg selv om at min gamle Volvo 240 bare står for snabelen, men regnskapet er brutalt.

Vi nordmenn er litt som den gjesten på festen som forsyner seg med to store kakestykker, mens det globale gjennomsnittet nøyer seg med ett. Samtidig står India borte ved veggen og nipper forsiktig til en liten kjeks. Det setter ting i perspektiv.

Norges utslipp per innbygger er på 7,1 tonn CO2.

Landene som topper utslippslista per hode, er en historie for seg selv. Qatar, Kuwait og gjengen der nede i sandkassa. De har et karbonavtrykk på størrelse med Godzillas sandal. Forestill deg et sted der klimaanlegget jobber hardere enn finansministeren, og bilen er så stor at den trenger eget postnummer.

Jeg klager når strømregninga på hytta i Valdres er høy, men det er vel lommerusk sammenlignet med å skulle kjøle ned en hel ørkenstat. Deres utslipp kommer fra en livsstil som får vår til å se ut som et asketisk klosterliv. Nesten.

Olje- og gassrike stater som Qatar og Kuwait topper listen over utslipp per innbygger.

Men vent, det er mer! Tall per innbygger er en finurlig liten rakker, litt som å dømme en bok kun etter omslaget.

• Total vs. Per Hode: Kina, den store dragen, spyr ut desidert mest røyk totalt sett. Men deler du det på 1,4 milliarder mennesker, ser hver enkelt kineser plutselig ut som en miljødisippel sammenlignet med en fra, si, Luxembourg. Størrelsen teller.

• Hvem sitt utslipp? Mye av utslippene i fattigere land kommer fra fabrikker som lager ting vi kjøper. Vår nye flatskjerm er teknisk sett Kinas utslipp, men moralsk sett er den vår lille, firkantede byrde. Utslipp på outsourcing, kan du si.

• Historisk fyllesyke: Vestlige land har festet på karbonbudsjettet i 200 år. Å be utviklingsland om å droppe festen nå, er som å komme stappmett til et spleiselag og klage på at de andre forsyner seg av potetsalaten.

Hvor mye C02 slipper Norge ut?

Norge slapp ut 70 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 fra forbruk i husholdninger, næringsliv og offentlig sektor, inkludert transport.

Ja, altså, det ble 70 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, et tall som lyder så stort at man skulle tro vi drev en planetarisk badstue for universets mest kresne skapninger. Tenk deg, det er som å slippe ut vekten av en tusen milliarder brødskiver med brunost. Med tanke på hvor mye vi nordmenn elsker brunost, er det kanskje ikke så rart likevel.

Dette er ikke bare Ola og Kari som fiser i sofaen, skjønner du. Det er en hel kakofoni av utslipp. Alt fra bilene våre som hoster og harker seg til jobb, til butikkene som får varene sine fra Gud vet hvor. Og ja, også staten da, som sikkert varmer opp kontorene sine med kullgriller på vinteren, for alt jeg vet. Jeg glemte å slå av lyset på badet i morges. Det er jo også en del av regnestykket for å si det sånn.

Det er nesten så man skulle tro vi konkurrerte i verdensmesterskapet i klimagass-sprut. Hvem vinner prisen for mest imponerende sky? Kanskje meg selv. Jeg var en gang på hytta og glemte å lukke vinduet da jeg dro, det må ha bidratt, jeg føler det på meg. Utslippene kommer fra hver minste ting vi kjøper og bruker, fra den fancy kaffen til strømmen til Netflix.

Så, hvem er synderne i denne klimakrimmen?

• Husholdningene: Ja, vi vanlige folk med våre ørten mobilladere og bilkjøring til matbutikken som ligger 200 meter unna. Og glem ikke ferieturene til varmere strøk! Det er en skam.
• Privat næringsliv: Industrien som putrer og går, og de derre store fabrikkene. Pluss den lokale frisørsalongen, sikkert. Hvor mye strøm går vel til en hårføner, egentlig? Jeg spør bare.
• Offentlig sektor: Stat, fylke, kommune. Alle med sine lysende kontorer døgnet rundt, selv når ingen er der. Jeg lurer på om de har automatiske av-knapper? Neppe. De bare brenner penger.
• Transport: Biler, busser, fly, skip. Alt som ruller og går, og som en gang fikk meg til å spy på en ferge. Mye utslipp der også. Og kvalme, tydeligvis.

Så der har du det. En gigantisk klimagass-cocktail. Det er en hel haug med utslipp, altså. Mer enn jeg klarer å forestille meg, og jeg har sett alle Star Wars-filmene. Jeg kjenner jeg blir litt svett bare av å tenke på det. Hva med en is?