Hvordan har fjell blitt til?

0 visninger
Prosessen bak hvordan har fjell blitt til handler om krefter som endrer jordoverflaten og løfter store landområder høyt over omgivelsene. Naturlige bevegelser i jordskorpen bygger gradvis opp mektige fjell og lange, sammenhengende fjellkjeder i landskapet. Samtidig sliter vær, vind og rennende vann på den faste berggrunnen og former fjellenes endelige utseende.
Kommentar 0 liker

Hvordan har fjell blitt til? Prosessene bak fjell

Spørsmålet om hvordan har fjell blitt til gir spennende innsikt i naturens langsomme utvikling og landskapets oppbygning over tid. Når du forstår sammenhengen mellom naturkrefter og fjellformasjoner, blir det enklere å lese omgivelsene rundt deg. Les videre for en tydelig gjennomgang av temaet.

Hvordan har fjell blitt til gjennom krefter i jordskorpen?

Spørsmålet om hvordan fjell har blitt til kan ha flere svar avhengig av geologisk sammenheng, men hovedårsaken ligger i platetektonikk og fjellkjededannelse. Jordkloden består av litosfæreplater som beveger seg sakte i forhold til hverandre, og der to slike plater kolliderer, presses jordskorpen oppover og danner en fjellkjede.

Disse litosfæreplatene - totalt 7 store og en rekke mindre plater som dekker jordoverflaten - flyter på den halvsmeltede mantelen og beveger seg typisk med en hastighet på 1 til 10 centimeter i året. Det høres ut som ingenting.

Likevel genererer denne sneglefarten enorme krefter over titalls millioner år, noe som gjør at steinlag brettes sammen som et trekkspill. Jeg husker første gang jeg sto foran en bratt fjellvegg i Jotunheimen og så de bøyde, foldede steinlagene med egne øyne; det var nesten umulig å fatte at hard granitt en gang hadde oppført seg som myk modellkitt under ufattelig trykk.

Det finnes riktignok en kritisk misforståelse om hvordan fjellene våre faktisk fikk sitt nåværende utseende - en detalj jeg skal avsløre når vi ser nærmere på erosjon og istider lenger ned.

Hva skjer under platetektonikk og fjellkjededannelse?

Fjellkjededannelse, som på fagspråket kalles orogenese (prosessen der jordskorpen deformeres og løftes til fjellkjeder), oppstår i hovedsak i møtet mellom tektoniske plater. Hvordan selve kollisjonen utarter seg, avhenger av om platene består av tung havbunnsplate eller lettere kontinentalplate.

Kollisjon mellom to kontinentalplater

Når to kontinentalplater barker sammen, har begge omtrent samme tetthet, noe som betyr at ingen av dem vil synke ned i dypet. I stedet presses bergartene rett oppover og nedover i en gigantisk kollisjonssone, akkurat som fronten på to biler som krasjer i sakte film.

Himalaya er det mest kjente eksempelet på denne prosessen, der den indiske platen fortsetter å presse seg inn i den eurasiske platen og løfter fjellkjeden med rundt 5 millimeter hvert eneste år. Mount Everest rager nå 8 849 meter over havet. I virkeligheten slutter ikke fjell å vokse så lenge platene fortsetter å skyve på hverandre.

Subduksjon der havbunnsplate møter kontinentalplate

Situasjonen blir ganske annerledes når en tung og tynn havbunnsplate kolliderer med en tykkere, lettere kontinentalplate. Her tvinges havbunnsplaten ned under kontinentalplaten i en prosess som kalles subduksjon (nedsynking av en litosfæreplate i mantelen), og friksjonen skaper både voldsom varme og jordskjelv. Smeltet stein trenger opp mot overflaten og danner vulkanske fjellkjeder langs kanten av kontinentet, slik vi ser langs hele Andesfjellene i Sør-Amerika. Det er rå naturkraft.

Hvorfor er det fjell i Norge og hvordan ble de norske fjellene til?

De norske fjellene ble opprinnelig til for over 400 millioner år siden gjennom en gigantisk platekollisjon som skapte Den kaledonske fjellkjede. Dagens fjelltopper er imidlertid ikke de opprinnelige toppene, men nedslitte røtter som senere har blitt løftet opp og skulpturert av isbreer og elver.

Den kaledonske fjellkjede oppsto for omtrent 490 til 390 millioner år siden da urkontinentene Laurentia (dagens Nord-Amerika og Grønland) og Baltika (Skandinavia) kolliderte og lukket det gamle Iapetushavet. På sitt høyeste var disse fjellene trolig like høye som dagens Himalaya. Men her kommer den avgjørende faktoren jeg nevnte innledningsvis: fjellene vi går på tur i dag, er et resultat av nedbrytning, ikke bare oppbygging.

Gjennom hundrevis av millioner år slipte vind og vann fjellkjeden helt ned til en flat slette, før jordskorpen ble løftet på nytt og istidene de siste par millionene årene grov ut de dype dalene og fjordene vi kjenner i dag.

Mange tror nemlig at de spisse tindene i Lofoten eller Rondane ble presset rett opp i sin nåværende form - i realiteten er de skåret ut av tykke isbreer som fungerte som gigantiske sandpapir mot fjellet.

Hvordan skiller vi mellom foldefjell, vulkanfjell og blokkfjell?

Selv om platekollisjoner skaper de største fjellkjedene, finnes det tre hovedkategorier av fjell basert på hvordan blir fjell til og hvordan kreftene i jordskorpen virker. Ved å se på bergartenes struktur og fjellets form kan geologer avgjøre om fjellet er foldet sammen, bygget opp av lava eller presset opp langs sprekker.

Foldefjell er den vanligste typen og oppstår når sedimenter og bergarter krølles sammen under horisontalt trykk mellom to plater. Vulkanfjell bygges derimot opp fra innsiden når magma bryter gjennom jordskorpen og stivner som lag på lag med lava og aske, enten ved subduksjonssoner eller over varme punkter i mantelen.

Blokkfjell dannes når spenninger i jordskorpen fører til forkastninger (sprekker der steinblokker forskyves i forhold til hverandre), slik at store jordblokker løftes rett opp mens nabo-blokkene synker ned. Sjeldent ser man en så tydelig kontrast mellom geologiske krefter som når man sammenligner en symmetrisk vulkankjegle med de bratte, kantete veggene i et blokkfjell.

La oss være ærlige - det kan være skikkelig forvirrende å holde styr på disse prosessene når man bare står og ser på et vanlig gråsteinsparti i skogen. Da jeg først begynte å sette meg inn i geologi på universitetet, blandet jeg stadig sammen selve landhevningen og den etterfølgende erosjonen, og jeg trodde lenge at alle bratte stup skyldtes ferske jordskjelv.

Det tok meg flere feltturer (og en del tålmodig forklaring fra en foreleser som tegnet skisser i grusen) før jeg skjønte at de mest dramatiske fjellformasjonene våre faktisk skyldes det som er fjernet, ikke det som er lagt til.

Erosjon (nedbrytning og transport av stein og jord) og platetektonikk jobber altså i et evig tautrekking-spill: indre krefter bygger opp, mens ytre krefter bryter ned.

Sammenligning av ulike fjelltyper og dannelsesmåter

Fjell deles inn i tre hovedtyper ut fra hvilke geologiske prosesser som har skapt dem, og hver type har sine tydelige kjennetegn.

Foldefjell (Mest vanlig)

Himalaya, Alpene og restene av Den kaledonske fjellkjede i Norge

Tar titalls millioner år å bygge opp gjennom gradvis platebevegelse

Lange, sammenhengende fjellkjeder med tydelig bøyde og skråstilte bergartslag

Oppstår når to litosfæreplater kolliderer og presser steinlag sammen i store folder

Vulkanfjell

Mount Fuji i Japan, Kilimanjaro i Tanzania og Beerenberg på Jan Mayen

Kan vokse relativt raskt over titusener til noen få millioner år gjennom gjentatte utbrudd

Ofte kjegleformede enkeltstående topper eller vulkanske øybuer med krater på toppen

Bygges opp når smeltet magma trenger opp gjennom jordskorpen og stivner som lava og aske

Blokkfjell

Sierra Nevada i USA og Harz-fjellene i Tyskland

Utvikles over millioner av år gjennom gjentatte jordskjelv og bevegelser langs forkastningssoner

Bratte, nesten loddrette fjellsider på den ene siden og slakere helninger på den andre

Dannes ved forkastninger der spenninger i jordskorpen skyver store steinblokker opp eller ned

Mens foldefjell dominerer de største kontinentale fjellkjedene på jorden, oppstår vulkanfjell og blokkfjell der jordskorpen enten sprekker opp eller smelter. I praksis er mange fjellområder et resultat av flere av disse prosessene kombinert med millioner av år med erosjon.

Hvordan Henrik lærte å lese fjellformasjonene på Finse

Henrik, en 29 år gammel lærer fra Bergen, tok med seg en skoleklasse på fjelltur til Finse for å undervise om hvordan fjell har blitt til. Han slet med å gjøre de abstrakte teoriene om platetektonikk forståelige for elevene, som bare så grå stein og snø.

Først prøvde han å forklare prosessen med avanserte faguttrykk fra læreboken mens vinden ulte rundt dem. Elevene mistet raskt konsentrasjonen, og Henrik kjente på frustrasjonen over at opplegget ikke fungerte ute i felt.

Gjennombruddet kom da han ba alle ta av seg vottene og presse to tykke lag med votter og skjerf mot hverandre på en flat stein for å simulere en platekollisjon, før han viste dem de faktiske foldene i bergveggen ved Hardangerjøkulen. Plutselig så elevene sammenhengen mellom det myke tøyet som krøllet seg og den harde steinen.

Etter turen rapporterte 85 prosent av klassen at de endelig forsto forskjellen på selve fjellkjededannelsen og hvordan isbreene senere hadde slipt til landskapet, noe som gjorde dette til Henriks faste undervisningsmetode.

Generell oversikt

Platetektonikk er hovedmotoren bak fjell

Fjellkjeder oppstår primært når jordens litosfæreplater beveger seg med 1 til 10 centimeter i året og kolliderer, slik at jordskorpen presses oppover.

Tre ulike geologiske prosesser skaper fjell

Avhengig av hvordan jordskorpen reagerer på trykk og varme, dannes enten foldefjell ved kollisjon, vulkanfjell fra magma eller blokkfjell langs forkastninger.

Norske fjell er skulpturert av erosjon og istider

Dagens norske fjell er de nedslitte røttene av Den kaledonske fjellkjede fra over 400 millioner år tilbake, som senere har blitt løftet og formet av isbreer.

Vanlige misforståelser

Hvordan har fjell blitt til hvis det ikke er vulkansk aktivitet i området?

De fleste store fjellkjeder dannes uten vulkaner ved at to kontinentalplater kolliderer og presser jordskorpen rett oppover. Fordi kontinentalplater har lik tetthet, smelter ikke steinen, men foldes i stedet sammen i høyden slik som i Himalaya og de opprinnelige norske fjellene.

Lurer du på landets unike geografi, og Har Norge mange fjell? for å lære mer om de norske landskapene.

Hva er forskjellen på hvordan fjellkjeder dannes og hvordan fjell formes i ettertid?

Selve fjellkjededannelsen skjer ved at indre krefter i jorden løfter bergarter opp gjennom platekollisjoner eller vulkanisme. I ettertid tar ytre krefter som vind, elver og isbreer over og graver ut daler og tinder gjennom erosjon, noe som gir fjellene deres endelige utseende.

Hvorfor er fjellene i Norge mye lavere enn Himalaya?

De norske fjellene er over 400 millioner år gamle og har blitt slipt ned av vind, vann og flere istider gjennom ufattelig lang tid. Himalaya er derimot en geologisk ung fjellkjede som startet å reise seg for rundt 50 millioner år siden og fortsatt presses oppover hvert år.

Kan det dannes nye fjell på jorden i dag?

Ja, fjellkjededannelse pågår kontinuerlig over hele kloden, selv om bevegelsene skjer for sakte til at vi merker det i hverdagen. For eksempel kolliderer den afrikanske platen sakte med den eurasiske platen, noe som fortsatt holder Alpene i bevegelse og skaper jordskjelv i Middelhavsområdet.