Hvordan oppsto den kaledonske fjellkjeden som vi kan finne rester av i Norge?

Den kaledonske fjellkjeden: Kollisjon mellom Laurentia og Baltika

Oppdag historien bak den mektige landskapsendringen da forhistoriske kontinenter kolliderte og formet Norges geologiske fundament. Lær om kreftene som skapte den enorme fjellkjeden og hvordan oppsto den kaledonske fjellkjeden og hvordan restene fortsatt preger landets bergarter i dag.

Hvordan oppsto den kaledoniske fjellkjeden?

Den kaledoniske fjellkjeden oppsto gjennom en monumental kontinentalkollisjon der det urgamle havet Iapetushavet lukket seg helt. Svaret på hvordan ble den kaledonske fjellkjeden dannet, kan virke komplekst, men prosessen kan spores tilbake til en tid der jordens kontinentplater beveget seg med en enorm og ugjendelig kraft.

Gjennom tiår med geologisk forskning har vi avdekket at kaledonske fjellkjedefoldingen tidsperiode rystet jordskorpen i overgangen mellom periodene silur og devon (2). For omtrent 400 millioner år siden kulminerte denne hendelsen da to enorme landmasser braste sammen (2). Men prosessen startet lenge før selve krasjet.

Kollisjonen mellom to verdener: Laurentia og Baltika

Dannelsen av fjellkjeden skjedde da det nordamerikanske kontinentet laurentia og baltika kollisjon skjedde (2). Før denne kollisjonen lå jordskorpeplatene på hver sin side av Iapetushavet, men sterke magmakrefter i dypet tvang kontinentene mot hverandre.

Havbunnsskorpen under Iapetushavet var tyngre enn kontinentene og sank gradvis ned i mantelen under en prosess som kalles subduksjon. Dette trakk de to gigantiske landmassene nærmere hverandre. Da kontinentene til slutt møttes ansikt til ansikt, var de for lette til å synke ned i dypet. Jordskorpen ble i stedet presset voldsomt sammen, foldet og skjøvet over hverandre.

Jeg husker min første geologiske kartlegging på Vestlandet der de massive, flatrykte bergartene lå lagvis som pannekaker. Det slår deg raskt hvor ufattelig store krefter som må til for å deformere solid fjell på denne måten. Jordskorpen ble presset så hardt sammen at bergartene i dypet ble smurt utover, mens enorme flak av stein ble skjøvet hundrevis av kilometer innover land.

Kaledoniske bergarter og synlige rester i Norge

Den kaledoniske fjellkjede rester i norge preger i dag hele to tredjedeler av Norges berggrunn, synlig fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Omtrent 72 percent av den norske jordskorpen ble enten dannet eller fullstendig omformet under denne geologiske syklusen.

De mest karakteristiske sporene kalles skyvedekker. Dette er store flak av jordskorpen som ble revet løs og skjøvet over det eldre grunnfjellet under kollisjonen. Når du kjører over Hardangervidda eller vandrer i Jotunheimen, ser du de mørke, harde kaledonske bergarter i norge som ligger som en tung hatt oppå det flate, langt eldre underlaget. I områder som Møre og Romsdal finner vi også eklogitter. Dette er bergarter som har vært presset ned to ekstreme dyp på over 100 kilometer før de ble tvunget opp til overflaten igjen.

Hvorfor forsvant den kaledoniske fjellkjeden?

Da fjellkjeden sto på sitt høyeste i devonperioden, var den en enorm fjellvegg på over 6.000 kilometers lengde. Fjellene var da fullt på høyde med dagens Himalaya, med tinder som rager over 8.000 meter opp i luften.

Men hvorfor forsvant den kaledonske fjellkjeden? Svaret ligger i jordskorpens egen tyngde og naturens tæring. Da de tektoniske platene sluttet å presse mot hverandre, klarte ikke jordskorpen lenger å bære sin egen vekt. Fjellkjeden kollapset under sin egen tyngde og ség sidelengs ut i en prosess som kalles gravitasjonell utglidning. Samtidig angrep vær, vind, elver og senere isbreer fjellmassene. Gjennom millioner av år ble de øverste kilometrene med stein slipt helt ned.

Geologiske stadier i fjellkjedens utvikling

Iapetushavets lukking

• Havområdet mellom Laurentia og Baltika forsvinner gradvis
• Havbunnsskorpen synker ned i mantelen og trekker kontinentene mot hverandre
• For omtrent 495 til 425 millioner år siden

Selve kollisjonen (Skandisk fase)

• Jordskorpen brettes, og enorme skyvedekker presses opp i Himalaya-høyde
• Kontinentene Laurentia og Baltika braser sammen med voldsom kraft
• For omtrent 425 til 405 millioner år siden

Kollaps og erosjon

• Fjellene slites flate, og de dype kaledoniske bergartene blottlegges
• Fjellkjeden glir fra hverandre under egen vekt, fulgt av intens nedsliting
• Fra omtrent 405 millioner år siden og utover

Håvards oppdagelse av kaledonske spor på Vestlandet

Håvard, en masterstudent i geologi fra Bergen, dro på feltarbeid i Nordhordland for å kartlegge overgangen mellom det gamle grunnfjellet og de yngre kaledoniske skyvedekkene. Han slet i starten med tette tåkeheier og bratte, glatte skråninger som gjorde arbeidet risikabelt.

De første dagene slo han feilaktig fast at grensene mellom bergartene var sedimentære lag. Hammerslagene mot steinen ga ham uklare svar, og frustrasjonen økte da tidsfristen for feltarbeidet nærmet seg.

Vendepunktet kom da han renset en renvasket berghylle ved en elvebredd. Han la merke til den ekstreme utsmurningen og tynne striper av fyllitt, som fungerte som smøremiddel under den enorme forskyvningen av fjellmassene.

Etter to uker med intens mikroskopanalyse kunne han bekrefte at skyvedekket hadde flyttet seg over hundre kilometer sidelengs, en oppdagelse som ga ham toppkarakter og dyp innsikt i den skandiske kollisjonen.