Når ble kaledonidene dannet?

Når ble kaledonidene dannet: 450-400 millioner år siden

Å forstå når ble kaledonidene dannet gir oss dyp innsikt i jordskorpens voldsomme og dramatiske historie. Mange misforstår prosessene bak store kontinentkollisjoner og hvordan forhistoriske havområder ble lukket over tid. Les videre for å lære mer om denne spennende geologiske hendelsen.

Når ble Kaledonidene dannet og hva var det som skjedde?

Kaledonidene ble dannet for rundt 425 til 400 millioner år siden, i overgangen mellom periodene silur og devon. Dette skjedde gjennom en av de mest voldsomme kollisjonene i jordas historie, der kontinentene Baltika (Norge) og Laurentia (Grønland) tørnet sammen med enorm kraft.

For å forstå dette landskapet må vi se langt utover det vi opplever i hverdagen. Hele det norske land slik vi kjenner det i dag, bærer preg av dette gigantiske sammenstøtet. Spørsmålet om når ble kaledonidene dannet, rommer mer enn bare et enkelt årstall - det handler om en lang geologisk prosess som endret kloden for alltid.

Kollisjonen mellom Norge og Grønland

Platetektonikken er drivkraften bak alt dette. Havet som lå mellom de to kontinentene, Iapetushavet, ble gradvis lukket da platene drev mot hverandre. Da kontinentene endelig tørnet sammen, ble jordskorpen skjøvet opp i den kaledonske fjellkjede dannelse som strakte seg over enorme avstander.

Fjella som reiste seg den gangen, kan ha vært blant de høyeste som noensinne har eksistert på jorda. Forskerne antar at de øverste toppene raget enda høyere enn dagens Himalaya, kanskje opp mot 8000 meter eller mer. Det er en svimlende tanke når man står på en snau vidde i Norge i dag.

Bevisene som avslører den enorme høyden

Hvordan kan vi vite alt dette sikkert når det har gått hundretusener av årtusener? Svaret ligger gjemt i bergartene. Blant annet har geologer funnet mikrodiamanter på Mørekysten som bare kan dannes under et ekstremt trykk dypt nede i roten av en ekstremt høy fjellkjede.

Dette neste elementet overrasker ofte folk. Selv om dagens norske fjell ser gamle og slitte ut, er de faktisk restene etter noe mye større. Vær, vind og is har gjennom 400 millioner år slipt ned det meste av de opprinnelige kaledonidene. Likevel finnes det tydelige spor over hele landet.

Fyllitt og skyvedekker i det norske landskapet

Mye av den geologiske historien kan leses direkte i berggrunnen. Gamle skyvedekker, som ble presset innover landet fra nordvest mot sørøst under kollisjonen, ligger i dag igjen som tunge masser over eldre bergarter. Jotunheimen, Hardangervidda og Hallingskarvet har alle elementer som stammer fra denne dramatiske tiden.

I tillegg har vi fyllitten - en glimmerrik bergart som oppsto av gammel leire. Den smuldrer lett opp og kalles gjerne råfjell av de som arbeider med grunnarbeid. Uten denne svake sonen i bergartene hadde ikke landskapet formet seg slik det gjør i dag.

Hva skjedde etter at fjellkjeden ble dannet?

Historien stoppet ikke opp i devon-tiden. For rundt 400 millioner år siden begynte kontinentene å drive fra hverandre igjen. Presset avtok, og deler av fjellkjeden begynte å gli bakover i motsatt retning.

Gjennom de neste 400 millioner årene har erosjonen gjort en formidabel jobb. Det meste av den opprinnelige kaledonske fjellkjeden ble borte for lenge siden. Dagens norske landskap skyldes i stedet nyere tids landheving og isostasi - populært kalt isfjell-effekten, der jordskorpen hever seg når isen smelter eller tyngden avtar.

Hvorfor har vi fjell i Norge i dag?

Norge ligger i dag langt unna plater som kolliderer, så vi har verken aktive vulkaner eller store jordskjelv av den typen man finner langs platerandene. At vi likevel har høye fjell, skyldes en kombinasjon av den gamle kaledonske grunnstrukturen og seinere tids tektoniske bevegelser som har løftet landet opp på nytt.

Når alt kommer til alt, er det fascinerende å tenke på at steinen vi går på under en fjelltur, en gang befant seg i dypet av en kollisjonssone som målte høyder på linje med eller over det moderne Himalaya.

Sammenligning av gamle og moderne fjellkjeder

For å forstå kaledonidenes storhet kan vi sammenligne dem med kjente fjellkjeder i nyere tid.

Kaledonidene (Forhistorisk)

• Dannet for ca. 425-400 millioner år siden under kollisjonen mellom Baltika og Laurentia.
• Antatt å ha nådd over 8000 meter, muligens høyere enn dagens Himalaya.
• Fullstendig nedslitt av erosjon, men gir opphav til dagens skandinaviske berggrunn.

Himalaya (Moderne)

• Dannet gjennom kollisjonen mellom India og Asia som startet for rundt 50 millioner år siden.
• Topper på over 8800 meter over havet (Mount Everest).
• Aktiv fjellkjede med kontinuerlig vekst og hyppige jordskjelv.

Geologisk ekskursjon i Jotunheimen

Ola, en ivrig turgåer fra Oslo, slet med å forstå hvordan de bratte og steinete fjellene i Jotunheimen hadde oppstått uten vulkaner i nærheten.

Først trodde han at fjellene bare hadde stått der siden tidenes morgen, men på en guidet tur fikk han se de gamle skyvedekkene og forstå at steinmassene kom langveis fra.

Han studerte lagdelingen av fyllitt og harde bergarter på nært hold, noe som ga en helt ny forståelse for landskapets dramatiske historie.

Etter turen så han på hver eneste steinformasjon med andre øyne, og innså at Norges natur er et levende arkiv over millioner av år med platekollisjoner.