Hvorfor husker jeg ikke?

Hvorfor husker jeg ingenting? Hukommelsestap?

Huff, hodet mitt… føles som bomull noen ganger. Husker nesten ingenting fra den festen på 17.mai i fjor hos Kari på Nesodden. Bare glimt. Skummelt.

Stress? Ja, jobbet døgnet rundt med den dumme rapporten i april. Sov kanskje fire timer i døgnet. Mat? Pizza og kaffe, stort sett. Sunnhet? Ikke akkurat topp prioritet.

Depresjon? Kanskje. Følte meg ganske… tom i den perioden. Hele sommeren var uryddig, liksom. Husker knapt en ting.

Ingen fasitsvar, nei. Men jeg prøver å sove mer nå. Og spise ordentlig. Fikk et tips om omega-3, så jeg prøver det også. Dyrt, men…verdt et forsøk?

Jeg vet ikke helt hva som er galt, bare at hukommelsen min er…treg. Merkelig. Håper det ordner seg. Må huske å ta vare på meg selv bedre.

Er det normalt å ikke huske barndommen?

Er det normalt å ikke huske barndommen?

Ja.

Husker ingenting fra barndommen.

Jeg har sånne glimt. Som den gangen jeg klatra opp i det store eiketreet hos bestemor og falt ned. Au. Kjente lukta av bark og grønske. Var kanskje 5? Husker skrekken, men ikke smerten.

Eller den rare følelsen av å sitte bak i pappas gamle Volvo, på vei til hytta. Lukta av Wunderbaum og kaldt metall. Mørket. Ubehagelig. Jeg var vel 3. Men det er bare bilder, ikke en film.

• Glimt: Lukter, følelser, steder.
• Fragmentert: Ikke en hel historie.
• Vanlig: Mange har det sånn.

Var på en psykologforelesning om nettopp dette en gang. Professor Hansen sa at hjernen vår ikke er moden for å lagre komplekse minner før vi er rundt 4-5 år. Før det er det mer som...sensoriske opplevelser.

Hvorfor husker jeg ingenting?

Hjernecellene dine holder sabotasjeparty! De er i full festmodus, og hukommelsen din er bare en uønsket gjest som ingen gidder å ta hensyn til. Tenk deg en rave på hjernens diskotek – kaos! Absolutt ingen husker noe dagen derpå. 2024 er dessverre ikke bedre enn 2022!

Hovedpoeng: Stress og utrygghet = hukommelsestap. Som en fisk uten sykkel, du bare flyter rundt uten å huske hvor du skal.

Hvorfor? Jo, du er stressa! Som en hamster i et hjul fylt med eksploderende sjokolade. Adrenalinet strømmer som en foss i Niagara, men i stedet for vakker natur får du bare… ingenting! Hukommelsesproblemer, ja.

• Punkt 1: For mye spennende skjer? Hjernen din er overstimulert, som en hund som har funnet en hel pose med godbiter. Den fokuserer bare på det viktigste: å overleve overbelastningen!
• Punkt 2: Utrygghet? Hjernen din er opptatt med å beskytte seg, som en skilpadde i et skall av bekymringer. Hukommelse? Nei takk!

Min tante Ragnhild (67) sliter også med dette. Hun glemmer stadig hvor hun la brillene, men husker derimot alle telefonnummer fra barndommen. Merkelig, ikke sant? Men det er altså hjernen din sin måte å prioritere på.

Hovedpoeng 2: Utrygghet ødelegger hukommelsen. Det er som å prøve å lese en bok mens du løper en maraton. Bare kaos og litt stølhet.

I fjor hadde jeg samme problem. Jeg glemte hvor jeg parkerte bilen min og fant den tilfeldigvis en uke senere. Utrolig pinlig! Heldigvis er jeg nå en mester i å bruke notater.

Og husk: En god natts søvn kan gjøre underverker. Det er da hjernen din rydder opp i kaoset. Men hvis du fortsatt sliter, snakk med en lege. Ikke bli som meg, jeg går fortsatt og leter etter den bilen.

Hvorfor husker jeg så dårlig?

Hvorfor husker jeg så dårlig?

• Stress, søvnmangel.
• Alder spiller inn, årene går.
• Kanskje noe mer alvorlig, demens.

Jeg husker lukten av farmors kjøkken, men ikke hva jeg spiste i går. Ironisk. Listen over ting jeg glemmer, den vokser raskere enn jeg klarer å huske dem. Tror kanskje jeg bare trenger å sove litt mer. Eller kanskje det er noe annet.