Hvorfor ser vi Sola før den kommer over horisonten?

Soloppgangens bedrag: Hvordan atmosfæren lurer øyet og gir oss en “tyvstart” på dagen

Vi kjenner følelsen: Morgenstemningen brer seg, fuglene begynner å kvitre, og så, der! En svak glød i horisonten. Sakte, men sikkert, kravler den etterlengtede sola opp over kanten og markerer en ny dags begynnelse. Men vent litt! Det vi ser, er kanskje ikke helt det vi får. Fysikken spiller oss et puss, og gir oss en forsmak på solskinnet før sola faktisk har steget opp.

Fenomenet, som gir oss denne “tyvstarten” på dagen, kalles atmosfærisk refraksjon, eller lysbrytning i atmosfæren. For å forstå det, må vi tenke oss at lyset fra sola ikke reiser i en rett linje gjennom vakuumet i verdensrommet. Når det treffer jordens atmosfære, møter det et stadig tettere medium.

Atmosfæren er ikke et vakuum. Den består av gasser som blir tettere jo nærmere vi kommer jordoverflaten. Når sollyset passerer fra det tynne, nesten tomme rommet til den tettere atmosfæren, endrer det retning. Tenk deg at du triller en klinkekule fra et glatt gulv inn i et område dekket med tykk, langlugget teppe. Klinkekulen vil bremse ned og endre retning. Det er omtrent det som skjer med sollyset.

Denne bøyingen av lyset gjør at sola ser ut til å være høyere på himmelen enn den egentlig er. Med andre ord, lyset fra sola blir “løftet” over horisonten av atmosfæren. Dette er grunnen til at vi kan se sola skimte i horisonten før den geometrisk sett, basert på jordens rotasjon og solas posisjon, skulle ha vært synlig.

Effekten av atmosfærisk refraksjon er størst ved horisonten, der lyset må passere gjennom mest mulig av atmosfæren. Jo høyere opp sola kommer på himmelen, desto mindre bøyes lyset.

Konsekvenser for mørketiden:

Dette fenomenet har særlig stor betydning i nordlige områder som opplever lange perioder med mørketid. Atmosfærisk refraksjon “forkorter” mørketiden ved å gi oss noen ekstra dager med sollys før og etter selve solas gjenkomst. Den forskyver med andre ord den geografiske grensen for hvor mørketiden oppleves. Selv om sola befinner seg under horisonten, kan den likevel skimtes som en svak glød takket være denne lysbrytningen.

Andre interessante aspekter:

• Atmosfærisk refraksjon påvirker ikke bare sollys. Den påvirker alt lys som kommer fra rommet, inkludert lys fra stjerner og planeter.
• Graden av refraksjon kan variere avhengig av atmosfæriske forhold, som temperatur og trykk.
• Dette fenomenet er også ansvarlig for at sola og månen ser flate ut når de er nær horisonten.

Neste gang du ser soloppgangen, ta deg et øyeblikk til å reflektere over fysikken som ligger bak. Det du ser er ikke bare en spektakulær naturopplevelse, men også et bevis på hvordan lys og atmosfære samspiller for å gi oss en litt forvrengt, men likevel fantastisk, utsikt. Sola lurer oss kanskje litt, men hvem klager vel over å få noen ekstra minutter med lys og varme?

#Atmosfære #Lysbrytning #Refraksjon