Hvorfor ser vi sola før den kommer over horisonten?

Hvorfor ser vi solen før den stiger over horisonten?

Solen stiger, men vi ser den ofte allerede før den er på linje med horisonten. Dette fascinerende fenomenet skyldes et optisk triks: refraksjon av sollys i jordens atmosfære.

Jordens atmosfære, en blanding av gasser, er ikke homogen. Tettheten av disse gassene varierer med høyden, og denne variasjonen spiller en avgjørende rolle i hvordan vi oppfatter sollyset. Når sollys treffer atmosfæren, spesielt nær horisonten, blir det bøyd (refraktert). Dette skjer fordi lyset bremser litt når det passerer fra et medium med lavere tetthet (i rommet) til et medium med høyere tetthet (luft). Jo mer bølgelengde av lyset, jo større bremsing. Det rødere lyset bremses mer enn det blåere lyset. Denne bøyningen av lyset får oss til å oppfatte solen som litt høyere oppe på himmelen enn den faktisk er.

Effekten er spesielt merkbar ved horisonten, der lyset må passere gjennom tykkere lag av atmosfæren. Dette får sollysstrålene til å bøye seg nedover mot oss, slik at vi ser solen før den geometrisk sett er over horisonten.

Dette fenomenet er ikke begrenset til bare å se solen opp. Refraksjon påvirker også stjerner og andre himmelobjekter, selv om effekten er mindre markant enn for solen.

Refraksjon har også en betydelig innvirkning på lengden på dagene, særlig i områder nær polarsirkelen. Den forlengede synelige perioden av solen før og etter soloppgang og solnedgang forlenger dagene, noe som utvider perioder med lys i de arktiske og antarktiske regionene. I slike områder starter mørketiden derfor litt senere og slutter litt tidligere enn man ville forvente ut fra en geometrisk beregning.

Sammenfattet kan vi si at sollysrefraksjonen i jordens atmosfære er et elegant og fascinerende fenomen som gir oss en fantastisk og ofte uforventet opplevelse av solen ved horisonten.