Når begynner et lik å lukte?
Åh, det er et ubehagelig spørsmål, men jeg må innrømme at jeg har tenkt på det selv. Tenk deg lukten... Det er jo ikke sånn at det skjer på et blunk, men etter et døgn eller to, kanskje enda raskere om det er varmt eller om personen var syk. Det er så forferdelig å tenke på den prosessen, den raske nedbrytningen. Det setter virkelig ting i perspektiv, hvor skjørt livet faktisk er. Det gjør meg litt kvalm bare å tenke på det, ærlig talt.
Okay, la oss se… Det spørsmålet der… “Når begynner et lik å lukte?”. Uff. Beklager, men jeg får gåsehud bare av å tenke på det. Det er jo et spørsmål man kanskje helst vil slippe å tenke på, ikke sant? Men jeg må innrømme, tanken har streifet meg også. Litt for ofte, kanskje.
Altså, det er jo ikke sånn at det POFF, lukter lik med en gang noen dør. Men… etter et døgn eller to, kanskje? Jeg leste en gang om en rettsmedisiner som sa at temperaturen spiller en kjemperolle. Jo varmere, jo fortere går det visst. Og sykdom, det kan også påvirke. Grufullt, ikke sant?
Jeg husker en episode jeg så på TV, det var en dokumentar om noen som ryddet opp i hus etter folk som hadde dødd alene. Og de fortalte at lukten… ja, den satt i veggene, i møblene, ALT. Det var visst helt umulig å bli kvitt. Tenk deg det! Sånn lukt som bare henger der, som en konstant påminnelse.
Det er liksom… jeg vet ikke… det er bare så brutalt å tenke på hele den prosessen. Den raske nedbrytningen. Hvordan kroppen, som en gang var full av liv, liksom bare… gir etter. Det setter virkelig ting i perspektiv, eller hva? Hvor skjørt livet faktisk er. Og hvor fort det kan være over. Jeg blir litt kvalm bare av å tenke på det, ærlig talt. Beklager hvis det er litt mye, men det er liksom… vanskelig å snakke om sånt uten å bli litt… emosjonell.
#Humør #Ordtak #SpørsmålGi tilbakemelding på svaret:
Takk for tilbakemeldingen din! Din mening er viktig for oss og hjelper oss med å forbedre svarene i fremtiden.