Når er mørketida over?

Når er mørketida over? Slik varierer det med breddegraden

Mange i nord lurer på når er mørketida over slik at dagslyset endelig vender tilbake etter vintermørket. Datoen varierer betydelig fra sted til sted i Norge. Les videre for å finne ut hvordan plasseringen på kartet avgjør når solstrålene igjen når over horisonten.

Når er mørketida over i Norge?

Svaret på når mørketida er over avhenger helt av hvor langt nord du befinner deg, fordi solen returnerer gradvis fra sør til nord etter vintersolverv. På fastlandet i Norge slutter mørketida som regel mellom tidlig og sent i januar, mens den varer helt til midten av februar på Svalbard.

I Norge opplever kun områder nord for den nordlige polarsirkelen ekte mørketid om vinteren. Jo nærmere polarsirkelen du bor, desto kortere er perioden uten sol. I Longyearbyen på Svalbard varer mørketida fra slutten av oktober til midten av februar, noe som utgjør mer enn tre måneder uten sollys over horisonten. Men det finnes en overraskende detalj som gjør at de aller fleste tar feil av den faktiske datoen når de endelig får se sola i ansiktet - jeg skal forklare akkurat hvorfor i avsnittet om fjell og lokal geografi lenger nede.

Datoer for når mørketiden slutter by for by

Mørketida slipper taket i et jevnt tempo nordover gjennom januar og februar, der de sørligste kystområdene i Nordland får besøk av sola først. I byer som Tromsø og Alta dukker solen astronomisk sett opp igjen rundt midten av januar, mens innbyggerne på Nordkapp må vente til slutten av måneden.

Når vi ser på kalenderen for når sola kommer tilbake etter mørketiden, er forskjellene mellom landsdelene enorme. I Svolvær i Lofoten varer den mørke perioden i 28 dager fra 7. desember til 5. januar.

Lenger nord i Tromsø er sola borte i omtrent 49 dager, fra rundt 27. november til 15. januar, og i Hammerfest slutter ikke den astronomiske mørketida før 20. januar. På Nordkapp er sola under horisonten i hele 62 dager frem til 22. januar.

Og på Svalbard? Der er det mørkt lengst. I Longyearbyen varer perioden fra 26. oktober til 16. februar, som tilsvarer rundt 114 dager. Jeg husker første gang jeg bodde i Tromsø og stirret ut av vinduet 15. januar i spenning, bare for å innse at himmelen fortsatt lå i skygge fordi jeg ikke hadde sjekket kartet godt nok.

Hvorfor polarsirkelen ikke gir deg hele sannheten

Mange tror at mørketida starter og slutter nøyaktig på den nordlige polarsirkelen, men atmosfærisk lysbrytning gjør at du faktisk ser sola flere mil lenger nord. Derfor opplever ikke byer som Bodø ekte astronomisk mørketid, selv om de ligger godt nord for sirkelen.

Sjelden stemmer teorien i læreboka helt overens med det du faktisk ser når du titter ut mot horisonten en klar januardag. Jordas atmosfære bøyer nemlig solstrålene nedover (et fenomen som kalles refraksjon), og dette løfter bildet av sola høyere opp på himmelen enn den egentlig er. Dette er grunnen til at steder helt opp til omtrent 67 grader nord likevel ser den øvre randen av solskiven rundt vintersolverv ved fri sikt mot sør.

Nøkkelen her er fri sikt. I praksis vil fjellkjeder i sør stenge for lyset lenge før og etter de offisielle datoene. Selve vendepunktet skjer ved vintersolverv rundt 21. desember, når jordas akse begynner å helle mot sola igjen, men frem til vårjevndøgn i mars er daglengden i konstant og rask endring.

Fjell og lokal geografi forlenger ventetiden

Her er den viktige detaljen jeg nevnte tidligere: astronomisk slutt på mørketida betyr bare at sola krysser en tenkt havhorisont, ikke at den når ned i gatene der du bor. Høye fjell mot sør kan enkelt forsinke de første solstrålene med alt fra noen dager til flere uker.

Ta Tromsø som det perfekte eksempelet på dette geografiske puslespillet. Selv om sola teoretisk sett er tilbake over horisonten 15. januar, feirer byen sin offisielle Soldag først 21. januar med solboller og fest, fordi det er da sola endelig klarer å klatre over fjelltoppene på fastlandet i sør.

For å si det rett ut på godt norsk: det føles ganske surt å vite at sola skinner på fjelltoppene på Kvaløya mens du selv står nede i skyggen og fryser på tærne. I trange daler både nord og sør for polarsirkelen (som for eksempel i Rjukan i Telemark) kan fjellene stenge ute direktesol i månedsvis, selv om de formelt sett ikke har mørketid i det hele tatt.

Slik takler du overgangen til lysere tider

Når mørketida er over og dagslyset vender tilbake i rasende fart, trenger både døgnrytmen og energinivået ditt litt tid til å omstille seg. En gradvis tilpasning med mye utetid midt på dagen hjelper kroppen med å regulere søvnhormoner og gi deg overskuddet tilbake.

De fleste tror at alt blir magisk bra samme sekund som den første solstrålen treffer stuevinduet, men i virkeligheten opplever mange en slags vintertrøtthet akkurat i overgangsfasen.

Jeg gikk selv i den fellen min første vinter i nord - jeg trodde jeg kunne kutte ut tilskudd og bare lene meg tilbake så fort januar kom, og endte opp helt utslitt og døgnvill i februar fordi lyset økte med over ti minutter hver eneste dag. Kroppen må nemlig omstille produksjonen av melatonin (søvnhormonet) og serotonin etter uker med blåtime og kunstig belysning.

Ta deg en luftetur ute mellom klokken 11 og 13 når lyset er på sitt sterkeste, selv på overskyede dager, slik at øynene dine fanger opp det naturlige dagslyset og forteller hjernen at våren er på vei.

Når slutter mørketiden? Oversikt over kjente steder i Norge

Lofoten (Svolvær)

• Rundt 5. januar

• Lang og lys blåtime midt på dagen gjennom hele perioden

• Rundt 7. desember

• Omtrent 28 dager (4 uker)

Tromsø

• 15. januar astronomisk (21. januar ved fjellene i sentrum)

• Flere timer med vakkert skumringslys rundt lunsjtider

• Rundt 27. november

• Omtrent 49 dager (7 uker)

Nordkapp

• Rundt 22. januar

• Kort skumringsperiode midt på dagen, gode sjanser for nordlys

• Rundt 20. november

• Omtrent 62 dager (rundt 9 uker)

Svalbard (Longyearbyen)

• Rundt 16. februar (synlig i byen rundt 8. mars grunnet fjell)

• Inkluderer ekte polarnatt der det er helt mørkt døgnet rundt

• Rundt 26. oktober

• Omtrent 114 dager (mer enn tre måneder)

Sørens første vinter som student i Tromsø

Søren, en 22 år gammel student fra Kristiansand, flyttet til Tromsø om høsten og gledet seg til arktisk vinter. Da slutten av november kom og sola ble borte, merket han raskt at den konstante skumringen gjorde ham tung i hodet og trøtt allerede klokken fire på ettermiddagen.

Han sjekket en astronomisk kalender og satte et stort kryss på 15. januar, overbevist om at mørketida var over den dagen. Da datoen endelig kom, gikk han ut i sentrum med solbriller i lomma, men ble skuffet og frustrert da hele byen fortsatt lå i dyp blå skygge.

En lokal studievenn lo godt og forklarte at de høye fjellene på fastlandet i sør blokkerer sola i nesten en uke etter den offisielle datoen. Søren bestemte seg for å ta fjellheisen opp i høyden i stedet for å vente nede i gatene.

Oppe på fjellet fikk han se den glødende solranden allerede den uken, og den 21. januar feiret han den ekte soldagen med ferske solboller i sentrum. Den opplevelsen lærte ham å bruke dagslyset aktivt ute midt på dagen i stedet for å sitte inne og vente på kalenderen.