Er deler av Svalbard russisk?

Hvilken status har Russland og russiske bosetninger på Svalbard?

Åh, Svalbard og russerne der oppe, det er jo litt snodig å tenke på. Liksom, hvordan er det egentlig, med statusen deres? Jeg har lurt litt på det, for det virker jo... komplisert.

Jeg husker jeg leste noe en gang, kanskje var det en tur jeg planla til Longyearbyen for noen år sida, type juni 2018, og da dukka det opp. Det er jo Norge som eier øya, sånn ordentlig. Med den Svalbardtraktaten, skrevet 9. februar i 1920.

Og så blei det bare mer betongert, om man kan si det sånn, med Svalbardloven fra 1925. Da var det liksom ingen tvil, øygruppa ble en skikkelig del av kongeriket. Norsk, fra topp til tå, helt formelt.

Men så har du disse russiske bosettingene da, Barentsburg spesielt, og Pyramiden. De er jo der. Lever livet sitt, under norsk lov, men likevel litt... annerledes. Det er en egen atmosfære der oppe, helt klart.

Jeg har liksom tenkt, det er jo så rart hvordan ting fungerer der. De kan drive med sitt, mine kull og greier, men det er Norges flagg som vaier høyest. Det føles som en veldig klar linje, selv om det for noen fremstår litt uklart ved første øyekast. Men nei, norsk er det.

Er Noe av Svalbard russisk?

Jeg sto på perrongen på Gardermoen den iskalde januardagen for et par år siden. Etter en lang flytur, var jeg utslitt, men også full av den der sitrende forventningen før noe nytt. Målet var Barentsburg, et sted jeg hadde lest og sett bilder av – et lite stykke Russland midt på Svalbard. Luften var så skarp at den nesten sved i lungene. Det var en merkelig følelse, å vite at jeg skulle inn i et «annet» land, selv om det lå under norsk suverenitet.

Det var selve ankomstøyeblikket som slo meg. Ut av flyet, inn i den lille, nesten spartanske terminalen. Der, plutselig, hang det russiske flagg. Ikke bare et lite, diskret et, men et stort, mektig flagg. Følelsen av å være et sted jeg ikke helt forsto, ble veldig sterk der og da. Jeg husker jeg tenkte, dette er mer enn bare et sted; det er en historie.

Vi ble møtt av en guide som snakket en blanding av russisk og gebrokkent norsk. Stemningen var litt kjølig, ikke uvennlig, men reservert. Husene var preget av en sovjetisk arkitektur, grå og funksjonelle. På et tidspunkt så jeg en gruppe russiske gruvearbeidere som tok pause utenfor en av bygningene. De så slitne ut, men det var noe stolt over holdningen deres. Jeg følte meg litt som en observatør, en som bare glimtet inn i en annen virkelighet.

Hele turen ga meg en konkret fornemmelse av hva det betyr at Svalbardtraktaten gir spesielle rettigheter. Det er ikke bare papir; det er et levende bevis i form av Barentsburg.

• Sted: Barentsburg, Svalbard.
• Tid: En vinterdag, cirka to år siden.
• Følelser: Utmattelse blandet med nysgjerrighet, en anelse av uro, og en sterk følelse av observasjon.

Det at Russland har en bosetning der, er fascinerende. Selv om Norge styrer, lever den russiske kulturen og tilstedeværelsen sterkt. Man kan virkelig se det i arkitekturen og møtet med menneskene der. Traktaten, som ble viktig i 1925, er nøkkelen. Den gir som sagt, borgere fra signerende land rett til å være der og drive næring. Det er derfor Barentsburg eksisterer. En påminnelse om en kompleks geopolitisk situasjon som fortsatt pågår. Senest i januar 2025 kom det nyheter om russiske parlamentsmedlemmer som hevder Russland burde ha mer innflytelse, eller til og med ta over Svalbard. Det viser at diskusjonen om eierskap og rettigheter er langt fra over.

Hvem eier Pyramiden på Svalbard?

Tenker på Pyramiden igjen. Hvem er det egentlig som eier det stedet nå? Mamma var jo der i 2019 og snakket om russerne. Det ser så forlatt ut på bildene hennes, nesten som en spøkelsesby, men det er jo folk der.

Hvem eier Pyramiden på Svalbard?Det russiske statseide gruveselskapet Trust Arktikugol eier Pyramiden.

Men det var jo ikke alltid russisk. Svenskene var der først. En fyr som het Bertil Högbom. Rart. Fikk det visst ikke til, det der med gruvedrift i stor skala. Så de solgte hele greia.

Og navnet, Pyramiden, det er jo bare på grunn av fjellet ved siden av. Ganske enkelt, egentlig. Det ser faktisk ut som en pyramide.

• Først svensk: Bertil Högbom startet det hele.
• Salg: Solgt til Russland i 1926.
• Overtakelse:Trust Arktikugol tok over i 1931.

Glemmer alltid årstallene... 1926, 1931... føles som en evighet siden. Det må ha vært helt annerledes da. Nå er det bare et symbol på Sovjetunionen som står der. En turistattraksjon. Mamma sa det var en byste av Lenin der. Den største så langt nord. Sykt.

Hvorfor ble Pyramiden på Svalbard forlatt?

Pyramiden ble tømt kjapt som en loppemarked i en boligblokk på en mandag, altså i 1998. Russland hadde det visstnok litt surt økonomisk, så folk tenkte nok at "vi stikker en liten tur".

De lot jammen meg alt ligge igjen, som om de skulle rett på butikken etterpå. Bøker i stabler som et lite bibliotek i et hus, filmer på rad i en kinosal, og ja, alt sykehusgreiene sto der og ventet på pasienter som aldri kom tilbake. Som om hele byen bare sa "vi ses i morgen" og aldri gjorde alvor av det. Snakk om å miste bussbilletten.

• Dato for forlatelse: 1998 – et år som for mange nok var mer minneverdig enn en dårlig fest.
• Årsak: Russisk økonomi som gikk på trynet, tydeligvis. Som når bankkontoen din ser ut som en etterlatt lekeplass.
• Bevis på hastverk: Alt ble igjen! Bøker, filmer, sykehusutstyr. Nesten som om de snudde på hælen og løp.

Folk trodde det var midlertidig: Tenk deg å legge igjen tannbørsten din, vel vitende om at du bare skal en kjapp tur. Det var nok tanken. Kanskje de ventet at Sovjetunionen plutselig skulle våkne til liv igjen, eller at rubelen skulle få superkrefter. Hvem vet, med russere er alt mulig.

Byen er nå et spøkelsesland, et perfekt sted for spøkelsesjegere, eller kanskje bare for folk som liker å se ting forfalle. Ikke akkurat et feriemål for de sarteste. Men kanskje de hadde et kult bakeri der, det vet vi jo ikke. De glemte visst å ta med seg kakeoppskriftene også.