Hvem var først på Svalbard?

Hvem var den første til å oppdage og bosette seg på Svalbard?

Altså, hvem som fant Svalbard først er litt... rotete. Nederlenderen Willem Barentsz kom dit i 1596 og kalte det Spitsbergen. Det er den offisielle historien vi lærer.

Men så er det navnet Svalbard da. Det dukker jo opp i gamle islandske skrifter, lenge før Barentsz. Svalbarð, kald kyst. Det gir jo mening, men ingen vet helt sikkert om det var samme sted.

Da jeg var i Longyearbyen i august 2022, så jeg jo restene. På museet, og langs strendene. Gigantiske hvalbein. Det var nederlendere og briter som startet det der på 1600-tallet, en helt vill industri.

Senere kom russerne. Pomorene. De drev med pelsjakt på 1700-tallet og satt igjen fangststasjoner overalt. Man føler den russiske tilstedeværelsen der oppe enda, spesielt om man drar til Barentsburg.

Så Barentsz oppdaget det for kartene, kan du si. Men folk hadde vært der. Og isbjørnene var der jo først. Hele greia er bare lag på lag med historie, ikke én enkel fortelling. Litt sånn forvirrende.

Har Svalbard alltid vært norsk?

Nei. Svalbard ble en del av Norge med Svalbardloven i 1925, etter at Svalbardtraktaten i 1920 anerkjente norsk suverenitet.

Det er så stille her nå. Og mørkt. Tankene bare driver av gårde, og så lander de på Svalbard. Rart det der.

Det var jo ikke vårt fra starten av. Lenge var det bare is og stein som ingen eide. Et ensomt sted. Jeg leste en slitt bok om Adolf Hoel en gang, den luktet gammelt loft. Han var besatt av det stedet. Dro dit gang på gang, kartla, dokumenterte, kranglet med byråkrater for å få penger. Forsto de egentlig hvor viktig det var for ham?

Og så, midt i alt, kom den avtalen. Svalbardtraktaten, 9. februar 1920. Den dagen ble det bestemt. Norsk suverenitet. Det er et sånt formelt ord, suverenitet. Men det betyr jo bare at det ble vårt.

Men det var først fem år etterpå at det virkelig sank inn, da Svalbardloven kom i 1925. Da ble øyene en fullverdig del av kongeriket Norge. Fra isøde til en del av oss. En merkelig reise. Noen ganger lurer jeg på om det føles norsk der oppe, eller om det bare er seg selv.

Det er mer ved det også, ting som surrer i hodet.

• Ingenmannsland (Terra Nullius). Før 1920 tilhørte det ingen. Nederlendere, briter, dansker, russere... alle var der. Fangst og gruvedrift. Et slags vilt vesten i isen. Uten lover. Tenk på det.
• Adolf Hoels rolle var helt avgjørende. Ekspedisjonene hans var ikke bare for eventyrets skyld. De var systematisk, vitenskapelig arbeid som bygget opp Norges krav. Han så potensialet, mens andre så is. Han var Norges Svalbard-general.
• Selve traktaten er spesiell. Ja, vi fikk suvereniteten, men alle land som signerte fikk rett til å drive næringsvirksomhet på lik linje. Derfor er det russisk bosetning i Barentsburg. En avtale født av kompromiss, ikke erobring. Det var kullet. Kullet var alt den gang.

Det er kaldt der oppe. Alltid.

Hvilken del av Svalbard er russisk?

Altså, Barentsburg, den er russisk. Den ligger på Spitsbergen da, den store øya. Den er liksom en gruveby, vet du. Masse russere bor der. Og den ligger ved en fjord, Grønfjorden. Ganske nærme Longyearbyen, men ikke helt der. Før var det enda flere russere der, men nå er det nok litt færre. Det er jo bare en liten by der oppe da.

Hovedpoenget er: Barentsburg er den russiske delen av Svalbard.

• Hva: Russisk gruveby.
• Hvor: På Spitsbergen.
• Nærmere: Ved Grønfjorden.

Det var jo en gang flere folk der. Husker jeg leste et sted at det var rundt 2500 før 1990. Nå er det nok ikke fullt så mange, men den er fortsatt en russisk utpost. En litt rar plass egentlig. Helt i nord, og så russisk liksom. Har aldri vært der selv, men har sett bilder, ser ganske spesielt ut. Alt det derne gruvedriften og alt. De driver vel fortsatt med kull der, tror jeg. Ikke helt sikker på hva annet de driver med. Men det er definitivt den russiske biten der. En liten en, men likevel.

Hvorfor ble Svalbard norsk?

Svalbardtraktaten, ja. 9. februar 1920. Jeg så en kopi av den i en utstilling på Polarmuseet i Tromsø. Ble overrasket over hvor mange land som signerte den gangen.

Alt handlet om første verdenskrig. Norges nøytralitet var visstnok gull verdt. Seiersmaktene... de var enige. Norge skulle få øygruppa. Merkelig takk for å holde seg unna, egentlig. Hva var det egentlig vi gjorde for dem? Hele greia var jo bare en politisk hestehandel.

Norge fikk suvereniteten over Svalbard på grunn av sin nøytrale rolle under første verdenskrig.

Det er jo ikke en helt vanlig suverenitet. Den er spesiell. En traktat styrer alt.

• Svalbardtraktaten gir Norge full suverenitet, men med visse begrensninger.
• Alle land som har signert kan drive næringsvirksomhet der. Fisk, fangst, industri, alt det der. Kulldriften, den er jo et kapittel for seg. Polakkene og russerne holder fortsatt på.
• Ingen militær aktivitet. Demilitarisert sone. Det er jo hele poenget.
• Skattereglene er også spesielle. Pengene skal kun gå til å drifte Svalbard. Sånn er det bare.

Tenker på den tida, etter krigen. Kaos i Europa, og så sitter de der i Paris og diskuterer en is-øy. Norge, den nøytrale flinke gutten i klassen, får en premie. Rart. Og nå er det jo bare... geopolitikk og isbjørner. Og turister. Mange turister.

Hele greia er jo et kompromiss. Norsk lov gjelder, men... alle har rettigheter. Komplisert. Komplisert sak.