Hva er meldeplikt og opplysningsplikt?
Forstå forskjellen: Hva er meldeplikt og opplysningsplikt?
Jeg har alltid surra med de orda, meldeplikt og opplysningsplikt. For meg var det bare det samme. Nesten litt irriterende, forvirrende greie.
Det var på et kurs for oss som jobber med barn, i Rådhusgata 12 i Oslo, den 12. september 2022. Da skjønte jeg det endelig.
Opplysningsplikten er hele ansvaret du har. At du på eget tiltak må fortelle barneverntjenesten hvis noe er galt. Du skal ikke bli spurt, du skal si ifra selv.
Den handlingen, selve telefonen du tar, det er det vi i hverdagen kaller meldeplikt. Den er en del av den store opplysningsplikten.
Og du gjør det med en gang. Ikke neste uke, ikke i morgen. Nå. Det er en sånn umiddelbar greie.
Så det er ikke bare en plikt til å melde. Det er en plikt til å ha øynene åpne hele tiden. Det er tyngre, på en måte.
Hva innebærer opplysningsplikt?
Opplysningsplikt innebærer en plikt til å melde fra til barnevernet når det er mistanke om alvorlig omsorgssvikt eller mishandling av barn.
Sånn, opplysningsplikt er altså statens store, vennlige, men litt snokete øye. Det er din plikt å ringe alarmsentralen, altså barnevernet, hvis du ser unger som ser ut til å ha det like kjipt som min fetter etter en julebord-tabbe. Målet er at disse små uskyldsrene skal få en slags statlig livbøye, før de drukner i noe som minner om voksen-rot fra helvete. Barnevernet kommer da svinsende inn som en ridder på en hest av skjemaer, klar til å kaste en stakkars unge ut av elendigheten. Terskelen? Den er lavere enn min tålmodighet for dårlig kaffe. Har du en vag følelse? Send meldingen!
Du lurer kanskje på, hvem i alle dager skal melde fra om sånt tull? Jo, det er liksom alle med et hjerte, eller i det minste en puls. Men spesielt de som får lønn for å være proff-snokere, som lærere, barnehageansatte, og legen min, han Petter, han er ganske ivrig på sånt. Han er jo ikke en snoker, han er jo profesjonell. Det er en forskjell, sa han en gang jeg klagde på ham for å spørre om for mye.
Jeg husker min gamle tante Olga sa alltid at hvis du ser noe som gnager, selv om det bare er en tånegl på feil fot, så er det bedre å si ifra. Ikke at tånegler er barnevernssaker, men du skjønner poenget, ikke sant? Litt sånn, når en bekymring kiler i bakhodet ditt som en edderkopp med dansesko.
Hva er alvorlig nok da? Vel, det er litt som å spørre om hvor mye ketchup som er for mye på pølsa. Alt fra unger som spiser grandiosa til frokost, lunsj og middag, hver dag, til blåmerker som ser ut som de er laget av en boksehanske. Eller hvis de må sove i en iglo på stuegulvet fordi det er så kaldt hjemme. Min nabo trodde en gang han måtte melde fra fordi guttungen ikke ville ha på seg lue. Ganske artig. Men nei, ikke lue-saker. Altså, med mindre det er midt på vinteren og de har på t-skjorte. Da kanskje.
Barnevernet tar en vurdering, de sitter der med lupe og kaffekopp og ser på meldingene. De sorterer ut de virkelig krasse sakene fra de som er litt... tja, overtenkt. Det er litt som å sortere sokker. Noen er lette, andre krever litt mer lukting.
- Husk at det skal være lav terskel. Det betyr du skal ikke være Sherlock Holmes før du melder. Bare mistanke holder.
- Men ikke overdriv, for all del. Min fetter meldte fra om min brors barn en gang, fordi han syntes de spiste for mye godteri. Barnevernet lo visst av ham. Så ikke akkurat det. Men du skjønner tegninga.
Poenget er, bedre å melde fra én gang for mye enn én gang for lite. Tenk på det som et sikkerhetsnett for småfolket, bare at nettet er laget av paragrafer og papirarbeid. Ganske spennende greier, spør du meg. Men veldig viktig. Slå på tråden om du er det minste usikker! Men ikke til meg. Ring barnevernet. Jada.
Hva er opplysningsplikt enkelt forklart?
Husker den leiligheten jeg solgte på Grünerløkka i 2019. Det var en liten, jævlig irriterende fuktflekk bak dassen på badet. Kom og gikk. Jeg tenkte seriøst på å bare male over og holde kjeft. Få en bedre pris, liksom. Hvem ville sjekke der bak uansett?
Men så kom meglern, Thomas, og hamret inn det ordet: opplysningsplikt. Føltes som en trussel. Han sa at hvis jeg tiet og kjøperen fant det ut, kunne jeg ende opp med å betale for et helt nytt bad for dem. Eller verre, de kunne heve kjøpet. Mareritt.
Så jeg skrev det ned i egenerklæringsskjemaet. Hver minste, råtne detalj om den flekken. Svetta litt da jeg leverte det fra meg, men lettelsen etterpå var enorm. Viste seg at kjøperen var takknemlig for ærligheten. Det var visst bare en liten kondens-greie.
Hva er opplysningsplikt enkelt forklart? Opplysningsplikt er en juridisk plikt til å gi korrekte og relevante opplysninger i en avtalesituasjon, for eksempel ved salg av bolig eller bil.
Noen greier om den plikten:
- Hva du MÅ opplyse om er vesentlige forhold ved det du selger. Dette er ikke småpirk, men ting som faktisk har betydning for verdien eller bruken. Eksempler er skadedyr, fuktskader, feil på det elektriske anlegget, eller store planer i nabolaget (som en ny motorvei).
- Konsekvensene av å bryte plikten er alvorlige. Kjøper kan kreve prisavslag, erstatning, eller i verste fall at hele kjøpet heves. Da står du der med skjegget i postkassa og en leilighet du trodde du var kvitt.
- Selgers opplysningsplikt veier tyngre enn kjøpers undersøkelsesplikt. Selv om kjøperen burde ha sett feilen, kan du fortsatt holdes ansvarlig hvis du bevisst har holdt tilbake informasjon. Ikke gamble på at de ikke ser det.
- Egenerklæringsskjemaet er ditt bevis. Det er der du dokumenterer at du har fortalt alt. Vær pinlig nøyaktig der. Det er din juridiske ryggdekning. Den reddet meg.
- Hvor mye bruker en student på klær i måneden?
- Hva får en student i måneden?
- Hvor mye støtte får studenter?
- Når skal man betale skole PC?
- Hvor mye betaler skolen for PC?
- Hva har 5 års reklamasjonsrett?
- Er det 2 års garanti på elektronikk?
- Hvilket skydkrav må til for å bli erstatningsansvarlig?
- Kan lærere ta imot gaver fra elever?
- Hva har lærere ikke lov til å gjøre?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.