Hva koster det å ta ut lønn?

Hva koster det å ta ut lønn som ansatt?

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette med kostnader for lønn, altså. Folk sier jo at man legger på 20 til 30 prosent på den bruttolønnen, sant. Det er liksom en sånn tommelfingerregel, tror jeg. Men det er jo mye som spiller inn.

For eksempel, hvis noen er syke mye, da koster det jo ekstra. Og så er det disse avtalene man har med de ansatte, hva slags goder de får. Jeg husker vi hadde en gang at en ansatt trengte ekstra permisjon, det ble jo litt uventet.

Jeg husker vagt en gang jeg regnet litt på det, da jeg drev den lille nettbutikken min for et par år siden, tror jeg det var i 2022. Vi hadde en som jobbet deltid, hun het kanskje Sara, og da måtte jeg jo tenke på sånn feriepenger og sånt, det var ikke helt rett frem.

Så ja, det er ikke bare selve lønnen man betaler ut. Det er litt mer komplisert enn det, mener jeg. Man må jo tenke på alle disse ekstra greiene som dukker opp, det er det som gjør det litt uforutsigbart.

Hvor mye koster det å ta ut lønn?

Hvor mye koster det å ta ut lønn? De totale kostnadene for en ansatt er brutto årslønn pluss 20–30%.

Ok, så jeg tenker på å ansette noen til det lille firmaet mitt, kanskje en til. Men hva koster det egentlig? Det er jo ikke bare lønna rett ut. Den der tommelfingerregelen fra Altinn, 20-30% ekstra... det er jo helt vilt. En lønn på 500 000 blir jo plutselig 650 000. Huff.

Arbeidsgiveravgiften alene er jo en stor post. Her i Oslo er den på 14,1%. Hadde jeg startet opp i Troms eller Finnmark, ville det vært en helt annen sak, der er den jo null i sone V. For en forskjell det utgjør. Lurer på hvor mange som flytter bedriften sin nordover bare på grunn av det.

Og så er det jo alt det andre. Feriepenger, det glemmer man fort. Også pensjon. Obligatorisk tjenestepensjon, ja. Må sette av minst 2%. Og forsikring. Yrkesskadeforsikring er jo lovpålagt. Alt dette legger seg på toppen, lag på lag.

Det stopper ikke der. Hva med sykefravær? Jeg må jo dekke de første 16 dagene selv. Det er en ren risiko. Og utstyr, kontorplass, programvare... Det blir fort penger av det også. Kanskje jeg bare skal fortsette med frilansere. Men da får jeg ikke den samme stabiliteten.

Dette er de reelle kostnadene på toppen av bruttolønn:

• Arbeidsgiveravgift: Denne er differensiert etter geografisk sone. Sone I, som inkluderer de største byene, har en sats på 14,1%. Andre soner har lavere satser, helt ned til 0% i Sone V (Finnmark og Nord-Troms).
• Feriepenger: Dette er en lovpålagt kostnad. Minimumssatsen er 10,2% av feriepengegrunnlaget. Mange bedrifter med tariffavtale opererer med fem ukers ferie, og da er satsen 12%.
• Obligatorisk tjenestepensjon (OTP): Alle bedrifter må ha en pensjonsordning for sine ansatte. Minimumsinnskuddet er 2% av lønn mellom 1 G og 12 G.
• Yrkesskadeforsikring: Lovpålagt forsikring som dekker skader og sykdom som oppstår på jobb. Prisen varierer mellom forsikringsselskaper og bransjer.
• Andre kostnader:
  • Sykepenger (arbeidsgiverperioden på 16 dager)
  • Eventuelle andre forsikringer (reiseforsikring, helseforsikring)
  • Arbeidsklær, datautstyr, mobilabonnement
  • Kurs og kompetanseheving
  • Sosiale goder som kantine, julebord, etc.

Hvor mye koster det å lønne en ansatt?

Hvor mye koster det å lønne en ansatt? En fulltidsansatt kostet en arbeidsgiver i gjennomsnitt 881 000 kroner i 2022.

Sjukt å tenke på, egentlig. 881 000 kroner for én person. I snitt da. Husker fetteren min, han driver et lite snekkerfirma på Gjøvik, han skulle ansette sin første mann. Fikk helt sjokk da han så alle de ekstra kostnadene. Han trodde det bare var lønna liksom. Men neida.

Det er jo så mye mer enn bare grunnlønna, alt dette her kommer i tillegg og folk glemmer det helt. Det er mye, mye mer enn bare lønna.

• Feriepenger (det er jo over 10%!)
• Arbeidsgiver avgift (den varierer jo hvor du bor i landet)
• Obligatorisk tjenestepenson (OTP)
• Yrkesskadeforsikkring
• Eventuelle andre forsikringer, goder, kurs, utstyr...

Så når du hører om en lønn på, si, 600 000, er den reelle kostnaden for bedriften nesten 900 000. Helt vilt. Og dette er jo bare et gjennomsnittstall fra SSB. Tallene er fra 2022, men gir en god pekepinn. I IT eller oljebransjen er det jo helt andre summer. Helt andre summer.

Er det best å ta ut lønn eller utbytte?

Lønn eller utbytte. To veier. Det ene er betaling for arbeid. Det andre er avkastning på kapital. Valget handler om mer enn skatt. Det handler om hva du bygger.

Lønn gir rettigheter. Sykepenger. Pensjon. Dagpenger. Staten ser deg som en arbeidstaker. Du bidrar til fellesskapet. Du får noe tilbake. Det er en pakt.

Jeg tar ut lønn opp til grensen for maks pensjonspoeng. Rundt 7,1 G. For 2024 er det 880 598 kr. Resten kan vente i selskapet. Eller bli utbytte en dag. Det er min strategi.

• Skatt på utbytte er 37,84 %.
• Marginalskatt på høy lønn er høyere.
• En optimal balanse finnes. Den er individuell.

Skjermingsfradraget er der. En liten skattefri fordel. Basert på hva du investerte. For de fleste betyr det lite. En teknisk detalj, et lite fradrag. et plaster. Ikke en grunn til å velge.

Ofte er lønn riktig. Opp til et visst punkt. Etter det punktet blir skatten en straff for innsatsen. Da ser man mot utbytte. Du velger mellom å sikre nåtiden og å realisere fortjenesten.

Hvor mye koster lønn for arbeidsgiver?

881 000 kroner. Prislappen for en fulltidsansatt. Dette er den totale, gjennomsnittlige regningen for arbeidsgiver i 2022.

Lønnsslippen er bare isfjellet. Den reelle kostnaden skjuler seg i detaljene.

• Bruttolønn. Utgangspunktet.
• Arbeidsgiveravgift. Statens kutt. Typisk 14,1% på toppen av lønnen.
• Feriepenger. Den lovpålagte sommerbonusen. Minimum 10,2%.
• Pensjon. Obligatorisk tjenestepensjon (OTP). En kostnad som vokser.
• Andre utgifter. Forsikringer, kompetanseheving, sykepenger, kontorplass. Alt det usynlige.

Det er arbeidsgiveravgiften som overrasker flest. En kompis som startet eget AS sa den føltes som en ekstra skatt han ikke hadde regnet med. Den glemmer man fort.