Kan seler høre?

Kan seler høre? Slik fungerer hørselen

Mange lurer på om seler har hørselsevne på grunn av deres glatte hodeform. Svaret er ja, og seler kan seler høre svært godt i ulike miljøer. Å forstå dette gir bedre innsikt i marine pattedyrs unike sanser og fascinerende tilpasninger.

Kan seler høre? En introduksjon til selens hørselverden

Seler har en utmerket hørsel som fungerer godt både over og under vannoverflaten. Spørsmålet om seler kan høre kan virke enkelt, men måten de oppfatter lyd på avhenger i stor grad av miljøet de befinner seg i, og hørselen deres involverer flere unike biologiske tilpasninger. De har et vidt spenn av frekvenser som gjør at de kan oppfatte alt fra dype basstoner til svært lyse lyder i havdypet.

Når vi sammenligner dem med oss selv, blir forskjellene tydelige. Det menneskelige øret er tilpasset et tørt liv på land, og vi registrerer vanligvis lyder mellom 20 Hz og 20.000 Hz.

I vann faller vår hørselsevne drastisk, men for marine pattedyr er situasjonen en helt annen. Enkelte arter, som for eksempel Weddell-seler, kan registrere lyder helt fra 80 Hz og opp til rundt 50.000 Hz når de dykker under vannoverflaten. Det er imidlertid én utbredt misforståelse om sel hørsel under vann som de fleste tar feil av - jeg vil avsløre og forklare dette nærmere i avsnittet om ekkolokalisering lenger ned.

Anatomien bak selens hørsel uten ytre ører

Hvordan fungerer så denne hørselen når man mangler det vi vanligvis forbinder med et øre? Seler har nemlig - og dette overrasker mange som ser dem på land - har seler ører. Hvis du ser nøye på hodet til en sel, vil du bare oppdage et lite hull på hver side, rett bak øynene.

Disse hullene leder inn til øregangen, som er genialt designet for å lukke seg automatisk når dyret dykker. Skal jeg være helt ærlig, trodde jeg i starten av min biologikarriere at dette ville hemme hørselen deres på land, men realiteten viste seg å være stikk i strid med mine antakelser.

Det viste seg at selens øregang er fylt med spesielt vev som kan hovne opp og tettes med blod når vanntrykket øker. Dette beskytter de indre delene av øret mot skader under dype dykk. Lyden under vann overføres i stedet direkte gjennom hodeskallen og fettvevet rundt øret, noe som gjør at lydbølgene når trommehinnen uten tap av energi. På land holdes øregangen åpen, slik at luftbårne lyder kan passere fritt, selv om hørselen da er noe mindre følsom enn under vann.

Seler og ekkolokalisering: Sannheten om undervannsnavigasjon

Her er den kritiske faktoren jeg nevnte tidligere: Mange tror at seler bruker ekkolokalisering på samme måte som delfiner og hvaler for å finne mat i stummende mørke. Det er helt feil. Sannheten er at det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å si at viltlevende seler sender ut klikkelyder for å tolke ekkoet som kommer i retur. De stoler i stedet på en passiv seler hørsel, der de lytter etter lyder fra byttedyr, i kombinasjon med sine ekstremt følsomme værhår som registrerer hydrodynamiske svingninger i vannet.

Jeg husker godt min egen frustrasjon da jeg prøvde å registrere slike påståtte ekkolokaliseringslyder under et feltarbeid for noen år siden. Øynene mine sved etter timer med stirring på skjermene, og ørene verket etter å ha lyttet til hydrofonopptak i iskaldt vær uten å fange opp et eneste målrettet ekko. Det var et skikkelig nederlag der og da. Men dette lærte meg en viktig lekse - naturen finner ofte andre, mer subtile løsninger enn de vi tar for gitt. Selene bruker hvordan hører seler til å lytte til omgivelsene, ikke til å rope ut i mørket.

Sammenligning av hørselsegenskaper

Menneskelig hørsel

- Fungerer optimalt i luft der lydbølger beveger seg saktere

- Ytre øreflapper samler lydbølger og leder dem inn i en åpen øregang

- Svært redusert hørselsevne på grunn av manglende akustisk tilpasning i vevet

Selens hørsel

- Amfibisk funksjon som takler både luft og vann under høyt trykk

- Ingen ytre øreflapper og en øregang som kan lukkes helt mekanisk

- Utmerket følsomhet der lydbølger ledes direkte gjennom hodeskallens vev

Feltarbeid i Lofoten: En studie av selers lytting

Tor, en biolog i Lofoten, ønsket å dokumentere hvordan seler reagerte på båtstøy i fjorden. Han startet opp med en enkel hydrofon fra båten, men opplevde raskt store utfordringer med vindstøy og bølger som forstyrret opptakene.

Hans første forsøk feilet da utstyret ble revet løs av de sterke strømmene under et uvær. Han mistet verdifulle data og følte en enorm hjelpeløshet mens han stirret på de tomme loggene etter en ukes arbeid.

Vendepunktet kom da han innså at han måtte senke sensorene dypere og forankre dem til havbunnen i stedet for å la dem flyte fritt. Hele tilnærmingen måtte endres, og han ventet tålmodig på roligere dager.

Etter denne justeringen lyktes han med å fange opp klare lyder fra seler som kommuniserte i dypet, noe som bekreftet at dyrene hørte og reagerte passivt på omgivelsene lenge før båtene i det hele tatt var synlige på overflaten.