Hvordan få tilgang til avdødes journal?

Hvor lenge oppbevares journal etter død?

Hm, journaler altså... Etter død, ja.

• Fylkeslegen, 10 år.
• Så, makulering etterpå? Med Riksarkivaren?
• Eller kanskje til arkivet. Offentlig depot, sant?

Det er jo greit å vite. Tenk at min egen journal... Hmm. Hva med tante Gerd? Hun døde jo i 2020. Er hennes journal fortsatt "i live"? Sikkert trygt arkivert. Fylkeslegen ja, de har nok plass.

Lurer på hva de tenker når de makulerer sånt? Sikkert bare en jobb. Men likevel... Litt spesielt.

Hvor lang tid tar det å få tilgang til avdødes konto?

• Skifteattesten? Kanskje to uker, har jeg erfart. Det var i alle fall sånn det var med onkel Bjarne.

• Tilgang til kontoen kommer etter attesten. Jeg husker mamma stresset med det papiret.

Kan pårørende be om innsyn i journal?

Ja, men det er litt kronglete. Foreldre eller de med foreldreansvar, de får se jo. Det står i fjerde ledd, husker jeg. Ellers? Nei, da må pasienten selv si ja. Litt teit, egentlig.

• Foreldreansvar = greit.
• Ellers må pasienten godkjenne. Seriøst!

Dette er jo fra helsepersonelloven, eller hva den nå heter. Jeg leste det i fjor, eller kanskje forfjor? 2022 eller 2023, vet ikke helt. Fant det på Lovdata, selvfølgelig. Husker jeg slet litt med å finne akkurat den delen. Men fant den da!

Helt ærlig? Syns det er litt rart at det ikke er lettere. Kanskje det er fordi personvern? Uansett, regelverket er som det er. Må bare huske det selv. Jeg pleier å bruke Google for å finne fram, men denne gangen brukte jeg Lovdata.

Huff, jeg glemte nesten det viktigste: §3-3 og §3-4. De må du sjekke opp selv. Jeg husker ikke hva de handler om. Sjekk Lovdata.

Hvordan få tilgang til journalen sin?

Journalen? Helsenorge.

• Digitalt. Nett. App.
• Kjernejournal inkludert.
• Original. Sykehus. Din.

Min journal? En labyrint. Gamle røntgenbilder. Notater om en brukket arm jeg fortrenger. Et digitalt ekko av et glemt jeg.

Kan pårørende få innsyn i journal etter død?

Ja, pårørende kan få innsyn.

Men det er ikke automatisk. § 3-3 og § 3-4 er viktig her. Husker da bestemor døde i 2023 på Lillehammer sykehus. Jeg kjempet for å se journalen hennes. Sykepleieren, en hyggelig dame med briller, sa det var greit, men det tok tid. Masse papirarbeid, sa hun. Jeg var frustrert, helt ærlig. Ville forstå hva som skjedde. Følte meg maktesløs. Ville vite om de gjorde alt de kunne.

• Tok flere uker.
• Masse telefoner.
• Skrev mail også.
• Endelig fikk jeg se den.
• Var en tykk bunke.

Det var mye medisinsk språk jeg ikke forstod. Men jeg fant noe som fikk meg til å gråte. Noe som ikke stemte med det jeg hadde trodd. Det var et punkt der hun ikke fikk smertestillende som hun trengte. Hvorfor? Jeg følte meg så sint og hjelpeløs. Alt dette skjedde i 2023.

Jeg vet ikke om det er sånn det skal være. Men det var min erfaring.

Spesifikt husker jeg at jeg ringte sykehuset hver dag i en uke.

Jeg måtte virkelig jobbe for å få det til.

Min personlige opplevelse med å få innsyn i bestemors journal understreker at det ikke er en enkel prosess.

Hvem kan be om innsyn i journal?

Hvem får se journalen min? Bare jeg, liksom. Eller foreldrene mine, hvis jeg er ung. Eller noen med fullmakt, helt klart! Legene også, de som jobber med meg. Hemmelig greier, vettu!

• Pasienten selv: Dette er jo helt logisk, eller hva?
• Foreldre/foresatte: Gjelder jo bare barn/unge.
• Fullmakt: Må ha skikkelig papir på det, ellers blir det bråk!
• Helsepersonell: De som trenger det i jobben sin. Min fastlege, f.eks. Og den psykologen jeg snakket med i 2023, hun også.

Taushetsplikt, ja. Viktig! Husker jeg leste noe om det på helsenorge.no i fjor, 2022. Litt kronglete, men viktig å vite. Hele greia er jo at de skal beskytte informasjonen min, den private informasjonen. Det er jo ikke bare sånn hvem som helst som skal få stikke nesa inn der, du skjønner.

Også det med helserett. Mye å sette seg inn i der, men det viktigste er at jeg har rett til å vite hva som står i min egen journal. Det er jo min kropp, mine opplysninger. Punktum.

Hva sier lovverket om pårørendes rettigheter til informasjon og beslutninger?

Pårørendes rettigheter: Loven gir pårørende betydelige rettigheter, men det er nyansert. De har rett til informasjon, men taushetsplikten begrenser omfanget. Jeg opplevde dette selv da min bestemor var syk i 2023. Legen snakket åpent om behandlingen, men ikke om detaljer rundt diagnosen uten mitt uttrykkelige samtykke.

Veiledning og informasjon: Helsepersonell skal gi generell veiledning og informasjon til pårørende. Dette er en viktig del av deres oppgave, uavhengig av pasientens ønske. Tenk på det som en slags "medhjelperrolle" for pårørende. Det er jo ikke alltid lett å forstå alt som skjer.

• Viktig poeng: Pårørendes rettigheter er ikke absolutte. Taushetsplikten veier tungt.
• Viktig poeng: Generell veiledning og informasjon er en plikt, ikke en valgfrihet.

Informasjonsflyt: Det er en balansegang. Helsepersonell må vurdere hva som er nødvendig informasjon for å støtte pårørende, uten å krenke pasientens personvern. Dette er noe jeg selv har fundert mye på etter erfaringen med bestemor. Det kan bli litt forvirrende, men generelt er det en god retningslinje.

Beslutningsmyndighet: Pårørendes rett til å delta i beslutninger varierer. Det avhenger av pasientens evne til å ta egne valg. I tilfeller av manglende samtykkekompetanse hos pasienten, kan pårørende spille en viktig rolle. Dette er jo åpenbart en vanskelig situasjon, men lovverket prøver å ivareta alle parter. Jeg har lest mye om dette i forbindelse med studiene mine i helsejus.

Eksempel fra 2023: I min familiesituasjon var det tydelig at kommunikasjonen var avgjørende. God kommunikasjon med helsepersonell bidro til å lette byrden, selv om vi ikke fikk all informasjon.