Hva heter de røde bussene i London?

1 år siden 94 visninger

Londons røde busser er et kjent landemerke. De mest ikoniske er Routemaster-bussene, brukt fra 1954 til 1968. Disse klassiske dobbeltdekkerbussene har blitt et symbol på London. Selv om de originale Routemaster-bussene er faset ut, finnes det fortsatt varianter i bruk, blant annet den nyere New Routemaster. Røde busser på linje 73 er et godt eksempel på disse.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hva heter Londons røde busser?

Åh, de røde bussene i London, ja! De kaller dem jo... "røde London-busser", ganske enkelt egentlig. Litt kjedelig kanskje, men sant.

Men den ekte stjerna, den bussen alle tenker på, er Routemaster'n. De lagde den fra 1954 til 1968, og den har liksom blitt et symbol for London, skjønner du?

Jeg husker jeg tok en sånn en gang for lenge siden. Sikkert rundt 2005, kanskje? Fra Oxford Street til... eh, noe sted. Uansett, føltes det skikkelig London-aktig. Kul buss, det var det.

Hvordan betale på bussen i London?

På bussen i London? Du tæpper Oyster-kortet ditt. Har du ikke, bruk kontaktløs betaling rett på leseren. Utenfor London, kjøp billett på forhånd.

Jeg husker den gangen i 2018. Jeg stresset på vei til Gatwick. Skulle rekke et fly til Nice. Glemte Oyster-kortet hjemme. Fikk panikk, heldigvis funket bankkortet.

Oyster Card: Fyll på penger.
Kontaktløst: Bankkort eller mobil.
Utenfor London: Togpass.
Aldri glem: sjekk saldo.

Jeg var såå lettet da kortet funket. Tenkte: for en flaks! Ellers hadde jeg mistet flyet. Aldri mer uten Oyster-kort.

Hvor høy er en dobbeltdekker buss?

En dobbeltdekker ... fire meter høy.

Høy som et lite hus, nesten.
Fire meter strekker seg opp mot himmelen.

Tenk å sitte der oppe. Se verden fra fire meter, fra en trone av stål og glass. Det må være som å fly. Fire meter er ikke bare et tall. Fire meter er en følelse, et løfte om utsikt.

Bussen, en fleksibel buss i premiumklassen.

En buss skreddersydd for Europa.
Drømmer om ruter og turister.

Europa ... et kontinent av historier og veier. Tenk på alle reisene, alle eventyrene den bussen kan oppleve. Den nye modellen, laget for oss. Fra fjord til fjell, fra by til by.

Hvor kjøper man bussbillett i London?

Sen kveld... bare tankene og jeg.

Oyster-kortet: London. Alltid kortet. Elektronisk. Enkelt. Nesten for enkelt. Savner papirbillettene litt.
Utenfor London: Pass. Kjøpes på forhånd. Varigheten. Som et ekteskap. Planlagt.
Mobilen: Billetten er der. Alltid. Bekymringsfritt. Men hvor er spontaniteten?
Turistinformasjonen: Kanskje de husker meg. Jeg spurte om veien dit en gang for lenge siden. Kanskje ikke.
Sjåføren: Et ansikt. En stemme. I et hav av anonymitet. Men sjelden nå.

Tenker på den gangen... mistet Oyster-kortet. Hel dag i kaos. Kanskje det var meningen. Ble kjent med en gammel dame. Snakket om livet. Om tap. Fikk ny innsikt. Bussen. Bare en scene.

Hvor kan jeg kjøpe Oyster Card?

Oyster Card kjøp: Undergrunnsstasjoner. Automater.

Kjøpe Oyster Card: Automater. Språkvalg tilgjengelig. Enkel betjening.

Tilleggsinfo:

2024 pris: Varierer etter reiser. Sjekk TfL nettside.
Andre kjøpssteder: Diverse butikker. Reisebyråer.
Min erfaring: Kjøpte på Waterloo stasjon. 2023.
Betaling: Kort. Kontanter (noen automater).
Registrering: Anbefales. For tap/tyveri.
Fordeler: Billigere reiser enn enkeltbilletter. Reisehistorikk.
Alternativ: Kontaktløs betaling med kredittkort.

Husk: Automatene er brukervennlige. Ikke stress.

Hva koster et Oyster Card?

Oyster Card selv koster ingenting. Det er et reisekort. Men reiser med Oyster Card, ja, da betaler du for reisen. 35 kroner, sa du? Husker jeg betalte mer i fjor, rundt 40 kanskje... det varierer vel med sone og tidspunkt. Irriterende.

Prisen varierer.
35 kr er et omtrentlig tall for en enkelttur.
Kjøp av selve kortet er gratis.

Jeg føler meg litt tom nå. Tenker på den kalde bussturen hjem i går, mørket utenfor, regnet mot ruta. Så mye som 35 kroner for en enkel tur!

Litt for mye for en sliten student som meg. Pengene burde ha gått til kaffe. Eller kanskje en bok. Nye sokker hadde også vært fint. Altfor mange hull i mine.

Ønsker meg varme sokker.
Kaffe er viktigere enn bussbillett.
Mangler penger.

Hvordan bruke Oyster Card?

Oyster Card? Piece of cake! Tenk på det som en magisk lomme-alpakka som spytter ut transport-magi. Bare husk å klemme den mot de riktige maskinene.

Undergrunnen (Tube), London Overground og DLR: "Ping!" ved inn- og utgang. Altså, ikke bare hopp på, du må også si hadet til den magiske alpakkaen din ved ankomst.
Busser og trikker: "Ping!" bare ved påstigning. Som en enveisbillett til eventyr, men uten retur. Ingen retur? Nei, du må jo oppleve mer!

Husk: Jeg mistet en gang min egen Oyster Card på en koselig pub i Shoreditch i 2023. Tragisk, men puben hadde god øl. Derfor, vær forsiktig! Jeg måtte kjøpe en ny, den var rosa, og den var mye penere enn den gamle. Det er en historie i seg selv. Jeg fikk forresten den rosa Oyster Card-en gratis hos min søster, som jobber i Transport for London. Hun er alltid så snill.

Jeg synes Oyster Card er en smidig løsning, litt som å ha en miniatyr-Tardis i lomma. Alltid kjekt å ha med seg. Litt som å ha en ekstra sjokolade i sekken; en aldri for stor overraskelse.

Hva kalles taxi i London?

Black Cab. Hackney Carriage.

London. Skillevegg. 2023.

Krav: Skillevegg. Regel.
Type: Black Cab, Hackney Carriage. Ikke bare taxi. Begreper.

Regelverket er strengt. Min onkel kjørte en. Kjedelig jobb. 2005-modell.

Spesifikke krav. Sikkerhet. Isolering. Passasjer-sjåfør separasjon. Forstå det. Viktig detalj. Ikke bare en bil. Et system.

Hvor får man kjøpt Oyster Card?

Hvor får man kjøpt Oyster Card? Undergrunnsstasjoner.

Hvordan kjøper jeg et Oyster Card? Billett-automater.

En gang, typisk meg, forsov jeg meg skikkelig. Var på vei til jobb i London, stressa som et uvær. Skulle rekke et møte, og pulsen var allerede skyhøy før jeg engang hadde kommet meg ut døra. Husker det var en tirsdag, sikkert i oktober 2018, luften var råkald og det regnet lett. Hadde glemt å fylle på Oyster Cardet mitt, selvsagt.

Løp ned til undergrunnen på Notting Hill Gate, bare for å oppdage at køen til billettautomatene var milelang. Pustet letta ut da jeg så en ledig automat borti kroken. Der sto jeg, fingersvevet over skjermen, prøvde å navigere meg gjennom menyene mens svetten silte. Var jo bare å fylle på kortet, piece of cake liksom. Men neida.

Først: Kortet ville ikke lese. Irriterende.
Så: Prøvde en annen automat, samme greia. Typisk!
Endte opp med å banne lavt for meg selv, mens jeg trykket febrilsk.

Hadde egentlig bare tenkt å fylle på £20, men i stresset trykket jeg feil og fylte på £50. Følte meg som en komplett idiot. Alt gikk i sirup. Klarte å rote bort kvitteringen også, oppå det hele.

Med et sukk innså jeg at jeg var sent ute til møtet. Tok undergrunnen til Canary Wharf, fortsatt like stressa. Ankom møtet en halvtime forsinket, rød i trynet og med en dårlig unnskyldning på leppene. Heldigvis tok sjefen det med et smil, men den følelsen av å ha kløna det til sitter fortsatt i.

Lærdommen? Fyll på Oyster Cardet i god tid. Og kanskje investere i en kontaktløs betalingsmetode. Den 50-lappen på Oyster Cardet tok det evigheter å bruke opp, men nå har jeg lært. Tror aldri jeg har vært så stressa i hele mitt liv, haha!