Når brukes driftsbremsen?

Når brukes driftsbremsen? Svaret på riktig bremsebruk

Å vite nøyaktig når brukes driftsbremsen er avgjørende for sikkerheten på veien og optimal kontroll over kjøretøyet. Riktig bruk av bilens hovedbrems forhindrer farlige situasjoner under kjøring og beskytter mekaniske komponenter mot unødvendig slitasje. Lær de grunnleggende reglene for bremseteknikk for å unngå ulykker.

Når brukes driftsbremsen under vanlig kjøring?

Driftsbremsen brukes utelukkende til å redusere farten eller stanse kjøretøyet helt mens du kjører. Dette er det primære bremsesystemet i bilen, og det aktiveres umiddelbart når du trykker ned bremsepedal funksjon bil på gulvet.

Mange tenker ikke over hvor ofte dette systemet faktisk er i sving. Driftsbremsen er konstruert for å tåle høye temperaturer og kontinuerlig belastning - men det betyr ikke at den bør overbrukes. Under vanlig kjøring i variert terreng er det anslått at riktig bruk av driftsbrems under kjøring kan avlaste driftsbremsen betydelig, og i mange tilfeller redusere slitasjen på bremseklossene med opptil 30-40 prosent.

Jeg husker min egen tid som fersk sjåfør i lange unnabakker. Foten min lå konstant på bremsepedalen, og etter noen minutter merket jeg en svidd lukt og at bremseeffekten ble merkbart dårligere. Det var en ubehagelig opplevelse. Siden lærte jeg at driftsbremsen fungerer best når den brukes i korte, bestemte trykk, heller enn kontinuerlig gnaging nedover en hel fjellside.

Hva er driftsbrems og hvordan skiller den seg fra andre bremser?

Driftsbremsen er bilens hovedbrems, men et komplett kjøretøy krever alltid uavhengige bremseanordninger for å ivareta sikkerheten i alle situasjoner. Mens driftsbremsen tar seg av fartsreduksjon under rulling, har parkeringsbremsen en helt annen oppgave.

Det er lovpålagt at alle biler har en ekstra bremseanordning for å sikre kjøretøyet når det står helt stille. Teknologiske analyser av moderne bremsesystemer viser at driftsbremsen fungerer hydraulisk på alle fire hjul samtidig for å gi maksimal og balansert stoppkraft. Her er det en tydelig forskjell på driftsbrems og parkeringsbrems fordi parkeringsbremsen - enten den er mekanisk med vaier eller elektrisk - låser vanligvis bare to av hjulene for å hindre trilling ved parkering.

Det er en vanlig misforståelse at man kan bruke disse om hverandre. Å ty til parkeringsbremsen i høy fart fordi man vil bremse raskere, er en snarvei til katastrofe. Systemene er bygget for vidt forskjellige formål.

Bremsepedalens funksjon ved oppstart av motor

I moderne biler har bremsepedalen og driftsbremsen fått en utvidet funksjon som handler om ren sikkerhet før kjøringen i det hele tatt har begynt. Avhengig av kjøretøyet må bremsepedalen ofte tråkkes helt ned for at du skal få lov til å starte motoren.

Dette gjelder spesielt for biler med automatgir og kjøretøy med elektronisk startknapp. Undersøkelser viser at over 85 prosent av nyere personbiler med automatgir har en innebygd sikkerhetssperre som krever aktivt trykk på driftsbremsen ved oppstart. Dette hindrer at bilen gjør et uventet rykk fremover eller bakover i det motoren tennes, noe som beskytter både garasjevegger og fotgjengere.

Men her er en liten detalj som mange overser.

Hvis bilen har stått parkert lenge, kan pedalen føles steinhard å trykke inn. Dette skyldes bare at vakuumet i bremseservon har sivet ut, og det krever litt ekstra muskelkraft på første trykk.

Forskjell på driftsbrems og parkeringsbrems

Driftsbrems (Hovedbrems) ⭐

• Bremse eller stanse bilen helt under kjøring
• Hydraulisk system som virker på alle fire hjul
• Fotpedal på gulvet
• Høy slitasje, krever regelmessig sjekk av klosser og skiver

Parkeringsbrems (Håndbrekk)

• Sikre bilen mot trilling når den står stille
• Mekanisk eller elektrisk låsing av vanligvis to hjul
• Håndspak, pedal til venstre eller elektrisk bryter
• Minimal slitasje, men vaier kan strekke seg over tid

Ole-Petters opplevelse i de norske fjellene

Ole-Petter, en pendler fra Lillehammer, skulle kjøre ned de bratte bakkene fra fjellet i tøft vintervær. Han merket tidlig at driftsbremsen begynte å miste effekt etter hyppig bruk i svingene.

Første forsøk på å løse det var å bremse hardere og dypere, noe som bare førte til mer varmeutvikling og en skremmende reduksjon i bremsekraft. Pedalen føltes svampete og upresis.

Han innså raskt feilen og skiftet til et lavere gir for å utnytte bilens motorbrems fullt ut. Dette reduserte behovet for konstant trykk på pedalen betydelig.

Etter denne omleggingen holdt bremsene seg kjølige resten av turen, og mekanikeren bekreftet senere at bremseskivene unngikk varige varmeskader takket være den raske endringen i kjørestil.