Hvilken sjanger er Askeladden?

Askeladden: Mer enn bare eventyr – en sjangeranalyse

Askeladden-historiene er en del av norsk folkearv, og deres popularitet har ført til utallige bearbeidelser og adaptasjoner gjennom tidene. Men hvilken sjanger tilhører de egentlig? Å sette en enkel etikett på Askeladden er vanskeligere enn man skulle tro. Den enkle betegnelsen "eventyr" er riktig, men dekker ikke den rike kompleksiteten i disse fortellingene.

Mikkel Brænne Sandemoses film, "Askeladden – i Dovregubbens hall" (2017), er et godt eksempel på denne kompleksiteten. Filmen kategoriseres ofte som både eventyrfilm og fantasyfilm. Dette er ikke bare en korrekt beskrivelse av filmen, men også en refleksjon over den bredere sjangerdebatten rundt Askeladden-historiene generelt.

Eventyr – en grunnleggende sjanger: Askeladdens reise, kampen mot troll og andre overnaturlige vesener, og jakten på en belønning (ofte en prinsesse) plasserer fortellingen solid innenfor eventyrsjangerens rammer. Vi har den klassiske helten, overnaturlige elementer, og en klar struktur med prøvelser og belønninger. Fortellingen fokuserer på gode versus onde krefter, og formidler ofte moralske budskap.

Fantasy – en utvidelse av eventyret: Men Askeladden-historiene går utover det rene eventyret. Inkluderingen av magiske elementer, fantasifulle vesener og overnaturlige evner (som Askeladdens list og kløkt) forbinder dem også med fantasysjangeren. Denne sjangeren tillater en dypere utforskning av mytologi, magi og det overnaturlige, noe som ofte er sentralt i mange Askeladden-versjoner. Sandemoses film tydeliggjør denne fantasielementen ved å bruke moderne spesialeffekter for å visualisere de magiske aspektene i historien.

En dynamisk blanding: Det er derfor ikke tilstrekkelig å bare si at Askeladden er et eventyr. Det er en dynamikk mellom eventyr og fantasy som preger historiene, og denne dynamikken varierer fra versjon til versjon. Noen versjoner vektlegger mer den enkle, folkelige eventyrformen, mens andre åpner for mer komplekse fantasielementer, som i Sandemoses film.

Konklusjon: Askeladden er best beskrevet som en fortelling som befinner seg i et overlappende område mellom eventyr- og fantasysjangeren. Den klassiske eventyrstrukturen kombineres med fantasielementer som skaper en rik og variert narrativ som har appellert til generasjoner av lesere og tilskuere. Å plassere den i en enkelt sjanger er å gjøre den urettferdighet, da dens styrke ligger nettopp i denne unike blandingen.