Hvor mye er omkostninger på selveier?

hvor mye er omkostninger på selveier? Dokumentavgift og pris

Planlegger du å kjøpe bolig og lurer på hvor mye er omkostninger på selveier? Forstå de økonomiske utgiftene knyttet til dokumentavgift og unngå uventede overraskelser i budsjettet ditt ved å sjekke de faktiske kostnadene og unntakene for nye boliger under oppføring.

Hva betaler du egentlig i omkostninger på en selveierbolig?

Når du kjøper en selveierbolig, må du betale 2.5 prosent av boligens markedsverdi i dokumentavgift til staten, i tillegg til selve kjøpesummen. ^[1] Hvor mye omkostninger på selveier faktisk utgjør totalt, kan imidlertid variere en del basert på kjøpesummen, boligens type og hvilke valgfrie forsikringer du velger å tegne under prosessen.

Nettoprisen på å kjøpe bolig i Norge har endret seg en del de siste årene på grunn av stigende priser. Da jeg kjøpte min første selveierleilighet, fikk jeg sjokk da den endelige oppgjørsstillingen kom på e-post - jeg hadde glemt å regne med tinglysingsgebyrene til banken. Det var en tøff lærdom.

Mange førstegangskjøpere antar at omkostningene automatisk bakes inn i boliglånet. Men her er den harde sannheten som ingen forteller deg før du står i budrunden: Bankene krever konsekvent at du må dekke disse omkostningene med egne oppsparte midler. Dette kommer på toppen av det ordinære kravet om 15 prosent egenkapital.

Oversikt over de obligatoriske og valgfrie gebyrene

De totale ekstraregningene deles opp i lovpålagte avgifter til staten og administrative kostnader til forretningsfører eller forsikringsselskap. Det er viktig å skille mellom hva du må betale, og hva som er frivillig sikkerhet.

Dokumentavgiften utgjør den aller største biten av kaken. Den fungerer som en ren skatt til statskassen hver gang et skjøte skifter eier. For en bruktbolig beregnes denne ut fra hele kjøpesummen. Kjøper du for eksempel en bolig til 4.000.000 kroner, krever staten 100.000 kroner bare i dokumentavgift selveier.

Ved siden av avgiften krever Kartverket faste summer for selve registreringen. Tinglysing selveier pris koster 585 kroner.^[4] Har du i tillegg boliglån, krever de 585 kroner per pantedokument banken må registrere som sikkerhet. Hvis sameiet har en ekstern forretningsfører, krever de ofte et eierskiftegebyr som ligger et sted mellom 2.000 og 6.000 kroner for papirarbeidet.

Beregne omkostninger selveier etter prisklasser

For å hjelpe deg med å planlegget budsjettet, kan det være nyttig å se hva koster omkostninger ved boligkjøp og hva de obligatoriske omkostningene (dokumentavgift og tinglysing) utgjør ved ulike kjøpesummer: Kjøpesum 3.000.000 kr: Obligatoriske omkostninger blir 76.170 kr. Kjøpesum 5.000.000 kr: Obligatoriske omkostninger blir 126.170 kr. Kjøpesum 7.000.000 kr: Obligatoriske omkostninger blir 176.170 kr.

Unntaket som sparer deg for store summer: Nybygg

Det finnes en stor økonomisk fordel ved å velge en helt ny bolig under oppføring i stedet for en brukt selveier. Regelverket sier nemlig at du kun skal betale 2.5 prosent dokumentavgift av tomteverdien, ikke av hele den totale kjøpesummen.

Hvis du overveier å velge mellom brukt og nytt - og her er det et smart poeng mange overser - bør du beregne omkostninger selveier nøye for å se totalprisen. På en splitter ny leilighet til 5.000.000 kroner, der tomteverdien kanskje er satt til 500.000 kroner, blir dokumentavgiften bare 12.500 kroner i stedet for 125.000 kroner. Du sparer altså over 110.000 kroner i rene kjøpsomkostninger bare ved å velge nybygg.

Selveier vs Borettslag: Hva koster omkostninger ved boligkjøp?

Selveierbolig

- Høyt - må dekkes fullt ut med egne penger på toppen av lånet

- 2.5 prosent av hele kjøpesummen (eller tomteverdi ved nybygg)

- Fast statlig gebyr på 585 kroner

Borettslagsbolig (Andelsleilighet)

- Svært lavt - gebyrene overstiger sjeldent noen få tusenlapper totalt

- Ingen dokumentavgift til staten ved kjøp

- Null kroner til Kartverket (betaler kun eierskiftegebyr til forretningsfører)

Thomas sitt tøffe møte med dokumentavgiften i Oslo

Thomas, en 29 år gammel ingeniør i Oslo, fant drømmeleiligheten på Sagene til 4.500.000 kroner. Han hadde akkurat skrapt sammen de nødvendige 675.000 kronene i egenkapital og følte seg klar.

Thomas la inn bud uten å tenke over at han måtte ut med ytterligere 112.500 kroner i ren dokumentavgift til staten. Banken ringte ham opp midt i arbeidstiden og ga beskjed om at lånet ikke kunne godkjennes.

Han innså at han hadde oversett den skjulte kostnaden og ble grepet av panikk. I stedet for å gi opp, gikk Thomas i dialog med foreldrene sine for å finne en kriseløsning.

Løsningen ble at foreldrene stilte som realkausjonister for den manglende summen. Thomas lærte at man alltid må sjekke salgsoppgaven nøye, og at omkostninger krever likvide penger med én gang.