Hvor stort er et godkjent soverom?

15 kubikkmeter og 2,4 meter under taket. Det er visst det som definerer et "godkjent" soverom. Tenk på det! Et rom kan være godkjent, men føles det godt? Disse tallene, de føles så… sterile. Som om et målebånd kan bestemme hva som er et godt sted å sove. Husk barndomsrommet mitt, det var ikke stort, kanskje ikke engang 7 kvadratmeter, men det var mitt. Med skråtak og en liten kvist hvor jeg kunne gjemme meg. Var det godkjent? Sannsynligvis ikke. Spilte det noen rolle? Absolutt ikke! Det var trygt og varmt, og det var der drømmene mine tok form.

Jeg leste et sted at – og jeg husker ikke helt nøyaktig, kanskje det var 8 eller 9 kvadratmeter – anbefales for et soverom. Men hva betyr egentlig "anbefalt"? Anbefalt av hvem? For hvem? En familie på fem i en liten leilighet har kanskje ikke noe valg, og da blir jo de kvadratmeterne dyrebare. Men tenk om du har plass, tenk om du kan velge… Ville du ikke da prioritert noe mer enn bare minimumskravet? Lys, kanskje? Utsikt? Eller kanskje bare en god følelse?

Jeg husker en gang jeg overnattet i et super-moderne hotellrom. Stort, luftig, sikkert over 15 kubikkmeter, og takhøyden… Wow! Men det føltes så… kaldt. Uten personlighet. Jeg sov dårlig. Så hva er egentlig viktigst? At et rom er "godkjent"? Eller at det føles som et hjem? For meg er det i hvert fall det siste.