Er det vanlig å ha formue?

Har nordmenn formue? Et bilde av ulikhet

Det korte svaret er ja, mange nordmenn har formue. Men å si at det er "vanlig" å ha formue, er en betydelig forenkling. Tall fra SSB viser at gjennomsnittlig nettoformue per husholdning i Norge i 2022 var på 3,8 millioner kroner. Dette tallet, imidlertid, skjuler en betydelig ulikhet. Medianen, som representerer midtpunktet i fordelingen, lå på 2 millioner kroner. Denne forskjellen mellom gjennomsnitt og median illustrerer en skjev fordeling der en liten andel husholdninger sitter på en betydelig andel av den totale formuen.

Det er altså ikke slik at "de fleste" har 3,8 millioner i formue. Det høye gjennomsnittet drives opp av en relativt liten gruppe med svært høy formue, mens en stor andel av befolkningen ligger betydelig under gjennomsnittet. Faktisk tyder medianen på at en betydelig andel husholdninger har en nettoformue på under 2 millioner kroner.

Ulikheten i formuefordeling er langt mer markant enn ulikheten i inntektsfordeling. Mens inntektsforskjellene er betydelige, forsterkes de ytterligere når vi ser på opphopningen av formue over tid. Arv, sparing og investeringer spiller en avgjørende rolle, og bidrar til å forsterke eksisterende forskjeller.

Flere faktorer påvirker formueopphopning. Alder spiller en viktig rolle; eldre husholdninger har generelt sett høyere formue enn yngre, som følge av lengre tid til sparing og investeringer. Husholdningstype er også avgjørende. Større husholdninger med høyere inntekter har ofte større formue enn mindre husholdninger med lavere inntekter. Geografisk beliggenhet og tilgang til boligmarkedet kan også ha en betydelig innvirkning. Høyere boligpriser i visse områder bidrar til å øke formuen til huseiere i disse områdene.

Konklusjonen er at mens gjennomsnittstallene kan gi et misvisende bilde, er det ubestridelig at mange nordmenn har formue. Men fordelingen er ekstremt skjev, og det er viktig å huske på at det er en stor forskjell mellom gjennomsnittlig formue og den faktiske formuen til et representativt utvalg av den norske befolkningen. Å forstå denne ulikheten er avgjørende for å diskutere politikk rettet mot økonomisk likhet og sosial mobilitet i Norge. Det krever en mer nyansert tilnærming enn å kun se på gjennomsnittlige tall.