Hva ligger i lønnskostnader?

Hva ligger i lønnskostnader: Satser og regler

Bedrifter opplever ofte uforutsette utgifter ved ansettelser. Ved å kartlegge hva ligger i lønnskostnader, sikrer virksomheten sunn økonomisk planlegging og unngår uventede økonomiske smeller. Feilberegning skaper unødvendig risiko for bedriftens likviditet. Få full oversikt over de økonomiske forpliktelsene her.

Hva ligger i lønnskostnader for en bedrift?

Lønnskostnader betyr mer enn den rene lønnen som du betaler dine ansatte hver måned. Det er en samlebetegnelse for alle utgifter en arbeidsgiver har i forbindelse med å ha folk i arbeid, inkludert bruttolønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonsinnskudd.

Da jeg startet min første bedrift, trodde jeg naivt nok at en ansatt med 40.000 kroner i månedslønn faktisk kostet bedriften 40.000 kroner. Den feilen kostet meg dyrt da de første kravene for arbeidsgiveravgift og obligatorisk tjenestepensjon landet i nettbanken. Virkeligheten slo meg hardt i ansiktet.

Faktiske beregninger viser at de reelle personalkostnadene vanligvis ligger et sted mellom 20 og 30 prosent over den avtalte bruttolønnen. I noen sektorer med høye forsikringspremier kan tallet krype enda høyere. Å overse dette gapet er hva er lønnskostnader relaterte problemer som ofte fører til likviditetsproblemer i første driftsår.

Bruttolønn og feriepenger: Grunnmuren i regnestykket

Bruttolønn er det avtalte beløpet før skattetrekk, og dette danner utgangspunktet for nesten alle andre sosiale kostnader. Dette inkluderer både fastlønn, timelønn, bonusordninger og overtidskompensasjon som rapporteres via a-meldingen. Men du må aldri glemme feriepengene.

Feriepenger er lovpålagt og utgjør minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget fra det opptjeningsåret som gikk forut. Bedrifter som er bundet av tariffavtale eller velger å tilby fem ukers ferie, opererer i stedet med en sats på 12 prosent. For ansatte over 60 år øker denne satsen med ytterligere 2,3 prosentpoeng på grunn av den ekstra ferieuken. ^[4]

Mange ferske ledere gjør tabben med å bruke opp pengene på konto i stedet for å sette av feriepenger løpende hver måned. Når junimåned kommer og ordinær lønn erstattes av feriepengeutbetalinger, oppstår det plutselig et akutt behov for kapital. Det er en unødvendig stressfaktor. Rutinerte økonomer avsetter alltid disse midlene på en egen lukket konto gjennom hele året.

Arbeidsgiveravgift: Geografiske forskjeller som merkes

Arbeidsgiveravgift er en statlig avgift som alle private og offentlige virksomheter må betale for sine ansatte, beregnet direkte ut fra lønn og andre godtgjørelser. Men her er det en hake som mange overser.

Satsen du skal betale bestemmes ut fra hvilken geografisk sone bedriften din er registrert i. Norge er delt inn i syv unike soner, der satsene strekker seg fra 0 prosent i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark, opp til den normale satsen på 14,1 prosent i de tettest befolkede områdene som sone 1. ^[5]

Dersom du driver en virksomhet med avdelinger i flere soner, må du holde tungen rett i munnen under rapporteringen i Altinn. Det er der skoen trykker for mange. Feilaktig bruk av satser kan føre til betydelige etteroppgjør og straffegebyrer fra Skatteetaten som kunne vært unngått med riktig oppsett i lønnssystemet.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og andre sosiale kostnader

Norske bedrifter er forpliktet til å opprette en pensjonsordning for sine ansatte dersom de oppfyller visse krav i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Det er her grunnbeløpet i folketrygden kommer inn som en kritisk faktor for økonomien din.

I privat sektor må arbeidsgiver betale minimum 2 prosent av den ansattes lønn inn til en innskuddspensjonsordning. Lovverket tillater sparing fra første krone opp til 12 ganger grunnbeløpet, men selskaper kan velge å ha unntak for inntekter under 1G, noe som gir store utslag for deltidsansatte. Grensen for maksimalt skattefritt innskudd ligger på 7 prosent for lønn opp til 12G, med et tilleggsinnskudd på 18,1 prosent for den delen av lønnen som ligger mellom 7G og 12G. ^[7]

Dette neste poenget overrasker mange som skal ansette for første gang.

I tillegg til selve pensjonen må bedriften dekke en lovpålagt yrkesskadeforsikring. Prisen på denne forsikringen varierer voldsomt basert på risikoen i yrket. Å forsikre en tømrer er betraktelig dyrere enn å forsikre en som utelukkende sitter foran en dataskjerm. Du må også betale ordinær arbeidsgiveravgift på toppen av både pensjonsinnskuddene og forsikringspremiene.

Sammenligning av lovpålagte kontra valgfrie personalkostnader

Lovpålagte elementer

• Ingen - dette er faste juridiske krav som må rapporteres månedlig via a-meldingen for å unngå sanksjoner
• Arbeidsgiveravgift basert på sone (0-14,1 prosent) og yrkesskadeforsikring tilpasset arbeidets risiko
• Bruttolønn, feriepenger på minimum 10,2 prosent, og obligatorisk tjenestepensjon på minst 2 prosent

Valgfrie personalkostnader

• Høy - kan justeres eller forhandles bort så lenge det ikke er låst i individuelle ansettelsesavtaler eller tariff
• Gunstige behandlingsforsikringer, utvidet reiseforsikring som også gjelder på fritiden, og gruppelivsforsikringer
• Utvidet ferie (12 prosent feriepenger), tarifffestet pensjon eller høyere innskuddssatser opptil 7 prosent

Lars og tømrerbedriften: Smellen som endret alt

Lars startet et lite tømrerfirma i Bergen og ansatte to svenner med en bruttolønn på 500.000 kroner hver. Han budsjetterte kun med denne summen og trodde at resten av utgiftene ville løse seg løpende gjennom oppdragene.

Første smell kom da yrkesskadeforsikringen og pensjonsavtalene skulle betales samtidig som momsen forfaller. Lars hadde ikke satt av nok midler og måtte ta opp et dyrt kortsiktig lån for å unngå betalingsanmerkninger.

Han innså at han måtte endre strategi fullstendig og begynte å kalkulere et påslag på nøyaktig 30 prosent for alle sosiale kostnader inn i timene han fakturerte kundene sine.

Etter tolv måneder med den nye modellen hadde bedriften en solid buffer på konto, og Lars kunne betale ut både feriepenger og pensjonsinnskudd uten at det påvirket den daglige driften.