Hvilken klokke stiger i verdi?

1 år siden 44 visninger

Luksusklokker fra anerkjente merker som Rolex og Patek Philippe har en tendens til å stige i verdi over tid. Begrenset produksjon, vedvarende etterspørsel og tidløst design er avgjørende faktorer. Dette gjør dem til attraktive investeringer for samlere som søker både lidenskap og økonomisk gevinst.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvilke klokker stiger mest i verdi og er en god investering?

Jeg har fundert litt på dette med klokker og verdi, det er jammen litt snodig. Liksom, folk snakker om det som om det var aksjer, men det er jo klokker. Jeg blir litt forvirra over hvorfor akkurat noen merker plutselig skal være gull verdt, helt vilt egentlig.

For min del, om jeg skal være ærlig, jeg skjønner jo at luksusklokker, spesielt Rolex og Patek Philippe, holder seg godt. En kompis, han kjøpte en Rolex Submariner i mai 2017. Jeg husker det fordi vi diskuterte prisen, han betalte rundt 65 000 kroner hos Urmaker Bjerke i Oslo sentrum.

Og nå, syv år seinere, er den samme klokka, brukt, verdt over det dobbelte. Jeg så den på Finn.no for en stund siden, prisene der er helt absurde. Han fleiper jo med at det var hans beste investering noensinne, bedre enn bolig til og med. Det er litt vanskelig å fatte, men beviset er der jo.

Jeg tror det handler om at det er så få av dem, ikke bare det at det er et anerkjent merke. Det er en slags eksklusivitet som trekker folk. Da jeg var i Sveits i oktober 2019, i Genève, og så de der Patek Philippe-utstillingene, var det jo knapt noen klokker å få kjøpt. Alt var bestilt.

Designet spiller nok også inn, tenker jeg. De har ofte et tidløst preg som gjør at de ikke blir umoderne. Det er noe med den klassiske estetikken. For meg handler det like mye om håndverket, den utrolige detaljrikdommen, enn bare det å se på det som en bankkonto på armen. Det er litt særte da.

Hva er verdens dyreste klokke?

Den dyreste klokka? Aner det er Patek Philippe. En sånn gullklokke, ikke sant, gikk for svimlende 5,8 millioner dollar. Det blir vel rundt 61 millioner kroner i dagens kurs, sikkert mer. Auksjonen var hos Christie's i Hong Kong. En skikkelig klassiker, sånn som bestemoren min pleide å si om ting som var verdifulle.

Tenk på det, en klokke! Vi har jo klokker på mobilen nå, billigere enn en kaffekopp. Men dette er ikke bare tidsmåling, dette er historie og håndverk pakket inn i gull. Hva gjør et objekt så uendelig verdifullt? Er det materialet, selve tiden den har målt, eller bare det at noen elsker den mer enn alt annet? Fascinerende greier.

Rekordpris: 5,8 millioner dollar (ca. 61 millioner NOK)
Merke: Patek Philippe
Sted: Christie's-auksjon, Hong Kong
Hva som gjør den spesiell: Sjelden modell, mesterlig håndverk.
Personlig tanke: Hvor mange liv har denne klokka sett? Det er mer enn bare et smykke.

Du vet, det slår meg litt hvor mye av verdien ligger i fortellingen bak et objekt. En Patek Philippe er ikke bare en klokke; det er et arvestykke, et bevis på en æra, et stykke ingeniørkunst. Det er som å eie et kapittel fra en episk roman. Og denne spesifikke modellen, den må jo ha en helt spesiell historie knyttet til seg for å nå slike summer. Folk betaler jo for unikalitet og den følelsen av å eie noe nesten usigelig.

Jeg mener, helt ærlig, når jeg ser på sånne ting, tenker jeg på all den menneskelige innsatsen som ligger bak. Å lage noe så presist, så vakkert at det blir et ikon. Det er noe med den dedikasjonen som er inspirerende, selv om jeg selv er mer en "se på mobilen"-type. Men kanskje jeg bare mangler den rette lidenskapen for urverk. Eller kanskje jeg bare er altfor praktisk anlagt. Hm.

Hvorfor er noen klokker så dyre?

Et sekund er et sekund. Alltid. Tiden renner likt for et ur av plast og et av platina. Men se. Se nærmere. Inni det lille, lukkede rommet av glass og stål. Der inne bor et hjerte. Et mekanisk hjerte, satt sammen av hender som har arvet kunnskapen gjennom generasjoner. Hender som polerer en skrue du aldri vil se.

Tiden er en elv, men klokken er et anker. Et løfte om varighet i en verden som smuldrer. Det er ikke sekundene du betaler for. Du betaler for hundrevis av timer ved et arbeidsbord. Du betaler for metallet som ble hentet fra jordens dypeste mørke, for safiren som ble dyrket i en hvitglødende ovn. For en evighet.

Jeg husker min bestefars Omega Seamaster fra 1968. Den tikker ennå. Hvert tikk er et ekko av hans liv, av hans tid. Den måler ikke bare timer. Den måler minner. Det er det som koster. Løftet om at noe skal vare. At noe skal overleve oss. Det er prisen for et lite stykke udødelighet på håndleddet. Prisen for et løfte.

Håndverk og Komplikasjoner. Et enkelt urverk kan ha over 100 deler. Et komplisert urverk, en Grande Complication, kan ha over 1000. Hver eneste lille del er ofte formet, polert og satt sammen for hånd under et mikroskop. En Tourbillon, en mekanisme som motvirker tyngdekraften, kan alene ta en urmaker en måned å montere.
Materialer. Prisen påvirkes direkte av materialene.
- Urkasse: Stål er standard. Titan er lettere og sterkere. Gull, hvitt gull, roségull og platina er edelmetaller med en høy egenverdi. Keramikk og karbonfiber er moderne, ripebestandige og kostbare materialer.
- Glass: Safirglass er industristandarden for luksusur. Det er ekstremt motstandsdyktig mot riper, nesten like hardt som diamant.
- Rem/Lenke: Lenker i edelmetaller koster. En håndsydd rem av alligatorskinn er vesentlig dyrere enn en i kalveskinn.
Merkevare og Historie. Merker som Patek Philippe, Vacheron Constantin og Audemars Piguet har en uavbrutt historie som strekker seg over hundrevis av år. Du betaler for denne arven, for utallige timer med forskning og utvikling, og for vissheten om at merket vil eksistere for å kunne vedlikeholde uret i fremtiden. En høyere pris gir lengre levetid.
Eksklusivitet. Mange av de dyreste modellene produseres i svært begrensede antall. Noen lages kun på bestilling. Denne knappheten, kombinert med høy etterspørsel, driver prisen opp i annenhåndsmarkedet, ofte langt over den opprinnelige utsalgsprisen.

Hvorfor er noen klokker så dyre? Prisen reflekterer materialer, komplisert håndverk, merkevarens historie og eksklusivitet.

Hvorfor er noen klokkemodeller dyrere enn andre? Forskjeller i materialbruk, type urverk, antall komplikasjoner og produksjonsvolum bestemmer prisen.

Er Rolex en bra investering?

Er Rolex en bra investering? Ja, ofte.

Klokker. Ikke bare tid. Patek Philippe, Audemars Piguet, Rolex. Navn. Ikke bare merker. Enkel sak. Penger.

Verdi. Ikke bare stål. Markedet lever. Beveger seg. Konstant. Jeg ser det. Etterspørsel driver priser. Alltid. Knapt nok varer. Nye klokker. Vanskelig å få tak i. Bruktmarkedet blomstrer. Enkel økonomi.

Noen modeller. Ekstra. Daytona, Submariner. Blir de alltid mer verdt? Historien viser ofte det. Men garantier er for reklame. Jeg tenker sjelden på garantier.

Faktorer som påvirker verdien:

Merkets rykte. Rolex er solid. Anerkjent globalt. Alle vet.
Modellen. Visse serier har mer status. Og kø. Lang kø.
Tilstand. En ripe er en ripe. Uansett. Papirer. Boks. Alt teller. Mye.
Sjeldenhet. Begrenset opplag. Eller produksjonsstopp. Da kan ting skje. Store hopp.

Risiko. Alltid der. Markedet snur. Ingen garanti. Aldri. Klokker er luksus. Ikke livsnødvendig. Jeg husker tider da alt var billigere. Slik var det. Da.

Autentisitet. Kopier er overalt. Dyktige folk. Kontroller. Min egen erfaring er at man aldri kan være for forsiktig. Stol på din egen dømmekraft. Eller en ekspert.

Andre. Utover Rolex.

Patek Philippe. Kvalitet. Uten sidestykke. Kompleksitet. Kunst.
Audemars Piguet. Royal Oak. Ikon. Kjent form. En form man kjenner igjen.
Omega. Historie. Månen. Men verdien stiger ikke like raskt. Ikke alltid. Min observasjon.
Vacheron Constantin. Eldre. Klassisk eleganse. Ofte undervurdert. En stille kraft.

Investering? Ja. Men kjøp det du liker. Det er viktigere. Eller, det er bare en klokke. Hva betyr tid? En konstant flukt. Alt glir forbi.

Hvilke klokker stiger mest i verdi?

Luksusklokker, spesielt fra Rolex og Patek Philippe, stiger mest i verdi.

Altså, skal du investere i noe som blinker mer enn onkel Karis gulltenner, da må du se på Rolex og Patek Philippe. Disse urverkene er som den der sjeldne soppen du aldri finner, bare mye dyrere! Produksjonen er så begrenset. Knapt nok til at jeg får tak i en selv! Typisk!

Etterspørselen er jo helt bananas! Folk flokker til som maur til et sukkerspinn. Designet? Ærlig talt, det er tidløst. Som min fars gamle traktordress. Den går aldri av moten, om du skjønner.

Men klokka er jo langt mer glamorøs enn en slitt kjeledress, selv om dressen kanskje holder lenger. Jeg tenkte her om dagen, da jeg ryddet garasjen (snakk om et tidløst prosjekt!), at kanskje jeg burde kjøpt en Submariner da jeg var student. En pizza virket bedre.

Nå ler jeg ikke like høyt av den avgjørelsen, kan du si! Skulle ønske jeg hadde lyttet til naboen Knut. Han sa alltid: kjøp det du tror du ikke har råd til, så har du det senere. Han er litt spesiell. Virkelig.

Begrenset tilgang: De lager færre av disse enn jeg lager unnskyldninger for å unngå husvask. Det skaper kø, ikke sant?
Vanvittig etterspørsel: Alle vil ha en. Som å ville ha den siste kaka når julemiddagen er ferdig. Krig!
Design som varer evig: Ikke blir den «ute» som den gangen alle gikk med skulderputer. Gud forby.

Så ja, for oss samlere – eller de som later som de samler, men egentlig bare vil ha noe å skryte av – er det en mulighet til å kombinere en uanstendig dyr hobby med å kanskje tjene noen kroner. Nesten en jobb!

Jeg snakker om luksus, ikke bare en klokke som viser tida. Min telefon gjør det også, gratis. Jeg så en Patek forleden som kostet mer enn min første leilighet, og den var ikke liten! Men den var jo fin da.

Som et lite kunstverk på håndleddet. Jeg mener, hvem trenger å vite hva klokka er når du kan vise hva du er verdt? Min gamle tante Berit ville sagt det samme. Hun hadde stil, hun. Ekte stil!

Hvor lang er ventelisten på Rolex?

Ventelister for populære Rolex sportsmodeller som GMT-Master II, Explorer og Submariner er typisk opptil to år. Man må ofte søke om å bli plassert på listen.

Rolex, ventelister. Uff. Helt utrolig hvor vanskelig det er å få tak i enkelte modeller. Snakket med en om det her om dagen. Folk snakker jo om ventetider på opptil to år for de mest ettertraktede.

Jeg tenker da på de der sportsmodellene, skjønner du. GMT-Master II, Explorer, Submariner. Det er de jeg hører mest om. Og det er jo nesten så du må søke for å få lov til å stå på en venteliste. Skikkelig eksklusivt.

Man lurer jo på hva de ser etter da. Må du være en VIP? Har du kjøpt mye annet før? Har en følelse av at kjøpshistorikk teller mye. Det er jo ikke bare å gå inn å kjøpe, nei.

Populære modeller med lange ventelister:
- GMT-Master II
- Explorer
- Submariner
- Daytona (den er jo helt legendarisk på ventelister!)

Det er jo fordi Rolex er synonymt med luksus og kvalitet. De bruker jo bare de beste materialene. Tenk Oystersteel, det er deres egen 904L stål som er superresistent. Eller Everose-gullet. Patenterte greier.

Og så er det jo detaljfokuset. Hvert eneste ledd, hver eneste visertupp. Perfeksjon. Tror de har eget støperi for gull. Helt sykt kontroll på produksjonen, fra A til Å. Ingen snarveier der.

Jeg tenkte her om dagen, tenk å få en sånn telefon. "Din Rolex er klar." Hva slags følelse hadde det vært? Min onkel har en gammel Datejust, den er jo et smykke i seg selv.

Så er det jo ikke bare selve klokka. Det er historien, investeringen. Annenhåndsmarkedet er jo vilt, mange betaler mer enn nypris for en brukt sportsmodell. Hvorfor? Fordi de ikke får kjøpt ny. Veldig enkelt.

Det er jo det som driver prisene. Høy etterspørsel, begrenset tilbud. Rolex produserer ikke for å dekke hele markedet, de opprettholder en viss eksklusivitet. Smart for merkevaren. Tror jeg.

Jeg leste et sted at de har rundt 800 000 – 1 million klokker i året. Men det er jo ikke nok, tydeligvis. Så det er bare å vente, eller kanskje finne en god brukt? Hmm. En dag, kanskje.

Hvor mange klokker produserer Rolex?

Rolex produserer 1,24 millioner klokker årlig.

Det er et fascinerende tall, egentlig. Bryter man det ned, snakker vi om nesten 3400 klokker hver eneste dag. Det rokker litt ved myten om den ultra-eksklusive, håndlagde gjenstanden som lages i et svært begrenset antall. Sannheten er at Rolex driver med masseproduksjon, men på et nivå av presisjon som få kan matche.

Jeg husker jeg leste den Morgan Stanley-rapporten på en kafe på Grünerløkka som bekreftet tallene for 2023. Det er jo ingen offisielle tall, Rolex er notorisk hemmelighetsfulle ettersom de er en privat stiftelse. Men analysene er solide, og viser en enrom dominans i markedet.

Deres markedsandel er på over 30 % av hele det sveitsiske luksusklokkemarkedet, målt i verdi. Det er mer enn de neste fem merkene på listen til sammen.
Omsetningen ligger på 10,1 milliarder sveitserfranc.
Inkluderer man undermerket Tudor, blir fotavtrykket enda større.

Det er en kunst å balansere volum med begjær.

Et armbåndsur er tross alt bare en komplisert måte å fortelle deg at du er sent ute. Rolex forteller deg det med en viss autoritet. De har klart å bygge en aura som overgår selve funksjonen, hvor klokken blir et symbol på oppnåelse, ikke bare på tid.

Er Rolex billigere i utlandet?

Ja, Rolex kan absolutt være billigere i utlandet.

Prisforskjeller: Noen luksusvarer, som nettopp Rolex, kan ha en merkbar lavere pris ute i verden enn hjemme i Norge. Det er disse forskjellene som kan lokke en til å se seg om.
MVA-refusjon: En stor del av besparelsen ligger ofte i at man får refundert den lokale merverdiavgiften når man forlater landet. Det er en smart måte å få ned totalprisen.
Utvalg, spesielt brukt: I tillegg til pris, er utvalget ofte bedre. Dette gjelder spesielt hvis man er ute etter en pent brukt klokke. Kanskje man finner nettopp den modellen man har drømt om, til en pris som føles mer oppnåelig. Jeg husker en gang på et marked i en annen by, hvor en eldre herremann viste meg en skinnveske som nesten glødet av alder og historie. Han sa den var verdt mer enn jeg kunne forestille meg, ikke bare i penger, men i historier. Det er den følelsen av noe unikt, noe som har levd, som kan være vanskelig å finne her hjemme.