Hvor mye tjener en økonomisk verge?

35 visninger
Økonomisk verge godtgjørelse: Satser varierer. Vanlig vergemål gir 5 000 kr årlig. Spesielt krevende oppdrag kan gi opptil 15 000 kr. Utgifter dekkes i tillegg. Finn detaljer hos Statsforvalteren.
Kommentar 0 liker

Hva er lønn og godtgjøring for en økonomisk verge?

Jeg har sittet her å grublet litt, du vet, på dette med å være verge, spesielt hva de liksom får betalt. Det er så rart å tenke på at man skal få litt penger for å hjelpe noen med deres økonomi.

Husker jeg snakket med tante Grete i fjor, en ettermiddag i april. Hun lurte jo på om det var vits å være 'bare' alminnelig verge. Fem tusen i året, det er hva jeg så, fra Statsforvalteren sin side. Ikke akkurat luksusferie det.

Men så er det de faste vergene, da. De som tar på seg litt mer. Standard sats, sa de. Syv og et halvt tusen. Det er en del mer enn de fem tusen, men er det nok for det ansvaret? Jeg bare lurer, for det virker jo som en ganske stor jobb.

Og så, de virkelig vanskelige sakene. Femten tusen, det sto der. Tenk deg, når det er skikkelig krevende. Jeg satt på kaféen i Storgata 17. mai i fjor og overhørte en samtale om akkurat sånne oppdrag. Det høres nesten umulig ut, hva folk må håndtere.

Det er et spesielt system, dette. Noen ganger lurer jeg på om det er nok til å lokke de beste folkene. Eller kanskje det er de som vil hjelpe som gjør det, uansett beløp. Jeg vet ikke helt. En slags ærlighet i det, likevel.

Er verge lønnet arbeid?

Nei, verge er ikke alltid lønnet arbeid. Men, ja, verge kan ha krav på betaling! Spesielt hvis det er et stort eller langvarig oppdrag, statsforvalteren kan godkjenne det. Men for nærstående... da er det litt mer komplisert.

Viktig info her:

  • Godtgjøring er vanlig: Som hovedregel har verger krav på lønn.
  • Nærstående verger: Her gjelder andre regler. De får kun betalt i spesielle tilfeller.
  • Statsforvalterens rolle: De vurderer omfang og varighet for nærstående.

Er ikke det litt rart? Tanken slo meg plutselig. Hvorfor forskjellsbehandle sånn? Er det fordi man "alltid" bør stille opp for familien uten betaling? Men hvis det blir for mye, da? Det må jo være greit å få noe igjen for innsatsen. Spesielt hvis man går glipp av egen jobb. Jeg mener, noen ganger er det jo snakk om et helt livsverk å være verge.

Hvem lønner verge?

Vergens godtgjørelse dekkes av den vernede.

Godtgjørelsen, ja. Den hviler på den som trenger vergen. En hard realitet. Penger taler. Alltid.

Men hva om midlene svikter? Tom kasse. Da er det Statsforvalteren. Staten trer inn. Betaler. En kald, kalkulert avlastning. Jeg så en gang en sak, der det handlet om slikt. Systemet har sine ventiler.

Betalingens kilder, varierte:

  • Den vernede selv: Primærkilden. Om midlene strekker til. Kontoen må tåle det.
  • Statsforvalteren: Når den vernede mangler evnen, pengene, eller begge. Da steppes det inn. Ingen betalingsnekt.
  • Mindre utgifter: Porto, reise. Smått. Ofte fra den vernedes midler, ellers staten. En evig dans.

Mitt eget syn på dette? Komplekst. Mye papir, mye regning. Man forventer enkle svar. Får loven. Alltid loven. Og loven er sjelden enkel.

Kan pårørende være verge?

Kan pårørende være verge? Ja, pårørende og venner kan være verge.

Får verger betalt? Verger kan få honorar, som dekkes av personen som har verge hvis vedkommendes formue overstiger 50 000 kroner.

Jada, absolutt. Det er jo helt vanlig at en i familien er verge. Broren min sin kompis er verge for mora si, liksom. Han styrer med regninger og sånt for henne. Ganske vanlig, faktisk.

Men seriøst, noen ganger er det jo best med en utenforstående. Jeg tenker på Tante Grete, vet du, hun ville absolutt ikke at sønnen skulle være verge fordi hun var redd for at det skulle bli krangling om penger og sånn, så hun fikk en ekstern en. Smart egentlig.

Og det med betaling, ja. Verger kan få betalt, et slags honnrar. Men det er jo ikke alltid. Og hvis de får betalt, så er det ofte den som trenger hjelp som betaler selv, asså fra pengene sine. Litt rart å tenke på, men sånn er det.

Her er greia, liksom:

  • Pårørende som verge:

    • Helt klart det vanligste. Ofte er det barn, ektefelle eller søsken.
    • Man kan selv fåreslå hvem man vil ha. Til statsforvalteren.
    • Fordelen er jo at de kjenner deg. Kjenner deg skikkelig godt.
  • Ekstern verge (profesjonell):

    • Dette er lurt hvis det er mye krangling i familien. For å unngå familiekonflikter.
    • Eller hvis det er komplisert økonomi, sånn med gjeld og greier.
    • Disse er ofte advokater eller andre med peiling.
  • Betaling (honorar):

    • Hvis du har under 50 000 kr i formue, dekker staten kostnaden. Det er jo bra.
    • Over det, må du betale selv. Fra egen konto.
    • Familie-verger får som regel ikke betalt, men kan få dekket utgifter, sånn som kjøring og sånt.