Hvordan beregnes resultat før skatt?

Hvordan beregnes resultat før skatt: Overskudd og finansposter

Å forstå hvordan beregnes resultat før skatt gir verdifull innsikt i selskapers lønnsomhet og økonomiske styring. Riktig forståelse av disse regnskapstallene hjelper bedrifter med å unngå ubehagelige overraskelser og sikrer bedre kontroll over produksjonskostnader og finansposter.

Hvordan beregnes resultat før skatt i et regnskap?

Resultat før skatt beregnes ved å legge sammen alle driftsinntekter og finansinntekter, for deretter å trekke fra både driftskostnader og finanskostnader. Formelen kan oppsummeres enkelt: Driftsresultat + Finansinntekter - Finanskostnader = Resultat før skatt. Dette tallet viser virksomhetens reelle overskudd eller underskudd fra både den daglige driften og de finansielle investeringene før staten skal ha sin andel.

Forståelsen av dette regnskapsbegrepet kan avhenge av en del kontekstuelle faktorer, og det finnes sjelden én forenklet forklaring uten nyanser. Da jeg startet mitt første aksjeselskap, stirret jeg meg blind på driftsresultatet og trodde det var pengene jeg satt igjen med. Men det var en brutal realitetsorientering som ventet meg. Renteutgifter på et uforutsett oppstartslån spiste opp en solid bit av kaken før skattekalkulatoren i det hele tatt ble hentet frem. Det lærte meg raskt at kjernedriften bare forteller halve sannheten.

Statistiske målinger av lønnsomhet i næringslivet viser at resultatgraden for ikke-finansielle aksjeselskaper i Fastlands-Norge nylig ble målt til et normalnivå.^[1] Dette betyr at for hver hundrelapp selskapene omsetter for, sitter de igjen med tretten kroner og førti øre i rent overskudd før skatt er trukket fra. Resten forsvinner ut i produksjonskostnader, lønninger, avskrivninger og rentebærende gjestebud. Å holde tungen rett i munnen når driftsresultat og finansposter slår inn, er forskjellen på sunn økonomisk styring og ubehagelige overraskelser i baksmellen.

Forskjellen på driftsresultat og resultat før skatt

Mange gründere blander sammen driftsresultat (ofte kalt EBIT) og det endelige resultatet før skatten beregnes. Driftsresultatet isolerer kjernevirksomheten - altså salgsinntekter minus de direkte utgiftene til å drive butikken, som varekjøp, husleie og lønn til de ansatte. Finansielle poster som renter på bankinnskudd eller kostnader til lån holdes fullstendig utenfor denne ligningen. Men her er tingen: Du kan ha en fantastisk sunn kjernedrift, men likevel gå dundrende i minus på bunnlinjen dersom finanskostnadene dine er for tunge.

Se for deg en tradisjonell handelsbedrift. De oppnår en stabil driftsmargin på rundt 3 prosent, noe som faktisk er helt normalt i den bransjen. Men dersom dette selskapet har tatt opp et aggressivt lån med høye månedlige renteutgifter for å finansiere varelageret, vil disse kronene trekkes fra etter at driftsresultatet er gjort opp. Det som så ut som et pent overskudd på papiret, krymper dramatisk. For å få det fulle bildet må du alltid ta steget videre fra driftsresultatet og inkludere finanspostene.

Finanspostenes usynlige makt over bunnlinjen

Finansposter fungerer som regnskapets skjulte vektstang. De deles inn i to hovedkategorier: finansinntekter og finanskostnader. Finansinntekter inkluderer alt fra ordinære renteinntekter på bankkontoen til aksjeutbytte og gevinster ved valutasvingninger hvis bedriften handler med utlandet. Finanskostnader er det motsatte: renter på kassekreditt, langsiktige banklån, eller tap på uheldige valutatransaksjoner.

En undersøkelse av norske aksjeselskaper over en lengre periode viser at den ordinære selskapsskatten utgjør 22 prosent av det skattepliktige resultatet.^[3] Dette understreker hvor viktig det er at beregning av resultat før skatt i regnskap blir pinlig nøyaktig. Hvis du glemmer å føre opp påløpte finanskostnader, risikerer du å overvurdere bedriftens overskudd og dermed sette av altfor lite likviditet til den kommende skatteregningen. Finanspostene er sjelden de største tallene i regnskapet for en liten bedrift, men de har en lei tendens til å bikke resultatet i feil retning hvis man mister kontrollen.

Et konkret regneeksempel med finansposter

La oss bryte det ned med et enkelt oppsett for å fjerne all forvirring. Tenk deg en lokal rørleggerbedrift som har hatt et aktivt år på markedet. Slik ser resultat før skatt formel ut i praksis: Sum driftsinntekter: 1.000.000 kroner Sum driftskostnader (lønn, materiell, bil): 850.000 kroner Driftsresultat (EBIT): 150.000 kroner Finansinntekter (Renter på driftskonto): 5.000 kroner Finanskostnader (Renter på utstyrsbils-lån): 20.000 kroner

Beregningen blir da som følger: Vi starter med driftsresultatet på 150.000 kroner, legger til finansinntektene på 5.000 kroner, og trekker til slutt fra finanskostnadene på 20.000 kroner. Resultatet før skatt lander dermed på 135.000 kroner. Det er nøyaktig dette beløpet som danner grunnlaget for selskapsskatten på 22 prosent som må betales året etter.

Sammenligning av regnskapstermer

Driftsresultat (EBIT)

• Ren lønnsomhet fra kjernevirksomheten før finansiering og skatt

• Renteinntekter, rentekostnader, agio/disagio og selskapsskatt

• Salgsinntekter, varekostnader, lønn, avskrivninger og husleie

Resultat før skatt

• Selskapets totale overskudd før statens skattekrav slår inn

• Kun den endelige beregnede skattekostnaden for året

• Hele driftsresultatet pluss eller minus alle finansielle poster

Årsresultat (Nettoinntekt)

• De faktiske pengene som er igjen til utbytte eller egenkapital

• Ingenting - dette er den endelige bunnlinjen i årsregnskapet

• Absolutt alle inntekter minus absolutt alle kostnader og skatt

Håndverkerfirmaet Hùng & Co: En lærepenge om lånerenter

Hùng driver et lite tømrerfirma i Oslo og opplevde at omsetningen skjøt fart etter flere store oppdrag i private hjem. Driftsresultatet viste solide 200.000 kroner etter at materialer og lønn til lærlingen var betalt.

Han feiret det han trodde var et kjempeår, men glemte helt kapitalstrukturen sin. For å kjøpe inn to nye varebiler på nyåret hadde han tatt opp et kortsiktig og dyrt utstyrslån med skyhøye renter.

Da regnskapsføreren sendte over den foreløpige rapporten, fikk Hùng sjokk. Finanskostnadene fra billånet utgjorde over 60.000 kroner alene, noe som reduserte det reelle overskuddet dramatisk.

Resultatet før skatt endte på 140.000 kroner i stedet for de forespeilede 200.000. Hùng lærte at en god driftsmargin ikke betyr noe hvis dyre finansieringsløsninger får spise opp bunnlinjen ukontrollert.