Hvordan er man fattig i Norge?

Hva vil det si å være fattig i Norge i dag?

Huff, hva betyr egentlig fattig i Norge, liksom? 314 520 kroner i året for en hel husholdning i 2018, sa de. Det høres jo…lite ut.

Men tre år på rad? Det er jo helt sykt. Tenk å ikke klare å tjene mer enn det i tre år. Jeg husker da jeg jobbet på den kaffebaren i Bergen, sommeren 2019, tjente jeg kanskje 15000 i måneden, det er nesten ikke nok til husleie i Oslo nå.

Jeg fikk hjelp av mamma og pappa, ellers hadde jeg ikke klart det. De ga meg penger til mat, husleie og sånt. Uten dem, jeg vet ikke…

Å være fattig er vel mer enn bare penger. Det er stress. Det er den konstante bekymringen, den kverna i hodet som aldri stopper. En venninne av meg, hun slet skikkelig i fjor. Hun måtte selge bilen sin, en gammel Volvo, for bare 25000 kr for å få endene til å møtes.

Det handler om valg man ikke har. Å velge mellom mat og strøm, mellom tannlege og medisiner. Det er ikke noe man tenker på før man opplever det selv. Det er så forferdelig.

Hvordan er fattigdom i Norge?

Fattigdom i Norge? Tenk deg en eksklusiv yachtklubb, men med en overraskende mengde oppblåsbare gummibåter klamrende seg til rekkverket. Rundt 10% av befolkningen, altså en tilapp av hver hundrelapp, ligger under den relative fattigdomsgrensen i 2024. Litt som å ha vunnet i lotto, men bare fått en gratis klesklype.

Medianinntekt…hvem fant opp den? Det er litt som å måle intelligens med en tommestokk. 60% av medianinntekten er grensen. Under det? Vel, da må du kanskje dele den siste fiskebollen med katten din.

Utenforskap? Ja, det er som å spille en konsert med utemmet orkestret; kaotisk og uforutsigbart. Forskjellene vokser, som en gjærdeig uten kontroll. Man får nesten lyst til å lage en dokumentar om det, men da ville den blitt litt for deprimerende, så jeg stikker heller på hytta.

• Hovedpoeng 1: 10% under fattigdomsgrensen i 2024. Det er, for å si det mildt, litt for mange.

• Hovedpoeng 2: Økende ulikhet. Det er som et maratonløp der noen har fått en Formel 1-bil, mens andre må gå.

Min tante, hun jobber på NAV. Hun fortalte meg at… nei vent, jeg må rydde litt i oppvaskmaskinen først. Kommer tilbake.

(…litt senere…)

Ok, tilbake til fattigdom. Husk det her: Tallene forteller en historie, men den fulle historien, den sitter i blikket til de som sliter.

Hvem defineres som fattig i Norge?

Hvem defineres som fattig i Norge?

OECD: 50% av medianinntekten. EU: 60% av medianinntekten.

Personlig opplevelse:

Jeg husker den gangen, det må ha vært i 2019, kanskje? Jeg satt på Samfundet i Trondheim, iskald cola i hånda. Studielånet hadde akkurat kommet, men det forsvant jo fortere enn snø i Sahara. En venninne, la oss kalle henne Maja, fortalte om moren sin. Alenemor, jobbet to jobber, men likevel... Maja sa noe som "det er jo ikke fattig fattig, men..." Hun lette etter ordene. Det traff meg. Fattigdom er jo relativt. Det er ikke alltid sult og nød, men kanskje å aldri ha råd til å bli med på den helgeturen, eller å alltid måtte si nei til den ekstra ølen. Jeg har kjent på den følelsen selv.

• Studielån er ikke fett.
• Å jobbe ved siden av studier er slitsomt.
• Man føler seg utenfor når andre har mer.

Det stakk liksom i hjertet. Jeg tenkte på moren min, som også hadde slitt. Selv om vi aldri var fattige, var det alltid en følelse av knapphet.

Hvorfor har Norge så bra levekår?

Her er noen grunner til at Norge har så bra levekår, presentert på en litt ukonvensjonell måte:

• Naturressurser, baby! Olje og gass har gjort underverker for økonomien. Men det er mer enn bare penger. Det handler om hvordan vi velger å bruke dem. Spørsmålet er: Er vi flinke nok til å sikre at rikdommen fordeles rettferdig?

• Lufta her er ganske fresh. Norge har generelt god luftkvalitet. Et sted å trekke pusten dypt uten å tenke på partikkelforurensning. Det gir ro i sjelen.

• Folk er ganske fornøyde. Mange nordmenn rapporterer at de er fornøyde med livet. Dette sier noe om den psykiske helsa. Psykisk helse er jo halve greia! Tenk at noe så enkelt som å være fornøyd kan være et tegn på et godt samfunn.

• Tillit. Høy tillit til myndighetene og hverandre. Det gjør livet lettere. Man slipper å lure på om naboen stjeler posten din (sannsynligvis ikke).

Etter å ha bodd flere år i utlandet, setter jeg ekstra pris på tryggheten og de sosiale sikkerhetsnettene her hjemme. Det er kanskje ikke alltid perfekt, men det er en god base å stå på. Og det er jo noe å ta med seg, ikke sant?

Hva vil det si å ha høy levestandard?

Høy levestandard? Hmm… Hva betyr det egentlig? For meg?

• God mat, masse avokado. Må ha!
• Leiligheten min i Oslo, den er fin, men trang. Drømmer om balkong!
• Jobben min som grafisk designer? Greit betalt, men mye stress.

Kjenner flere som har det mye bedre. De reiser verden rundt! Jeg sparer til en tur til Bali, kanskje neste år. 2024!

Høy levestandard... er det penger? Nei, det er vel mer enn det. Kanskje det handler om lykke? Følelse av tilfredshet? Jeg føler meg ikke rik, men jeg har det bra.

• Tilgang til helsetjenester. Bra ordning i Norge!
• Utdanning? Jeg har en bachelor. Det er vel greit.
• Fritid? Jeg trener 3 ganger i uken, det er viktig for meg.

Men hva med de som ikke har det så bra? De som sliter? Urettferdig!

Vanskelig å definere, egentlig. Høy levestandard. Hva betyr det? Jeg vet ikke… men jeg vil ha mer avokado!

Liste over ting jeg tenker på:

• Økonomisk trygghet (ikke så mye penger nå, men stabil inntekt)
• God helse
• Sosialt liv (kanskje for lite tid for venner akkurat nå)
• Tilgang til ressurser (bokstavlig talt, trenger ny skriver!)
• Personlig frihet

Jeg burde fokusere mer på spareplaner for Bali, det er viktig! 2024. Må spare mer penger.