Hvordan fastsettes prisen på strøm?

Hvordan fastsettes prisen på strøm? Viktige fakta mangler

Mange lurer på hvordan fastsettes prisen på strøm for å forstå egne utgifter bedre. Kunnskap om dette gir større trygghet og oversikt over kostnader i hverdagen. Les videre for å få full oversikt over hva som faktisk er dokumentert og tilgjengelig om dette temaet nå.

Hvordan fastsettes prisen på strøm i Norge?

Prisen på strøm varierer avhengig av flere faktorer i kraftsystemet, og det finnes ikke en enkelt aktør som bestemmer den. Helt konkret fastsettes strømprisen time for time på den nordiske kraftbørsen Nord Pool gjennom balansen mellom tilbud og etterspørsel, der vårt samlede strømforbruk avgjør hvor mye strøm som må produseres samtidig.

Hver eneste dag sender kraftprodusentene inn bud på hvor mye strøm de kan levere til ulike priser, mens strømleverandører og storindustri melder inn hvor mange kilowattimer (kWh) kundene trenger. En algoritme beregner deretter skjæringspunktet for alle de 24 timene i neste døgn. Jeg trodde lenge at mitt eget strømselskap satt på kontoret og skrudde opp prisene når det ble kaldt ute. Slik er det altså ikke. Det er faktisk summen av alt forbruk i markedet som presser strømmarkedet og strømpriser oppover.

Men det er en viktig detalj som ofte skaper forvirring når du ser på strømregningen din - nemlig forskjellen på selve markedsprisen og det du faktisk betaler totalt. Jeg skal forklare akkurat hvordan dette henger sammen litt lenger ned i artikkelen.

Hva påvirker strømprisen fra time til time?

Strømprisen svinger gjennom døgnet fordi vi bruker mest strøm på samme tid, samtidig som vær og produksjonskostnader endrer seg. Når etterspørselen stiger kraftig om morgenen og ettermiddagen, må dyrere kraftverk tas i bruk for å dekke behovet.

Marginalprising og produksjonskostnader

På kraftbørsen brukes et system kalt marginalprising, der det dyreste kraftverket som trengs for å dekke etterspørselen i en gitt time setter prisen for alle. Vannkraft og vindkraft har svært lave driftskostnader og leveres først. Når forbruket øker utover dagen, holder ikke alltid den billige fornybare kraften. Da må gass- eller kullkraftverk fra kontinentet kobles inn, og hele markedet får den høyere prisen i den timen.

Forbrukstoppene gjennom døgnet

Vårt daglige forbruksmønster styrer etterspørselen direkte. Mellom klokken 07.00 og 10.00 våkner hele landet, skrur opp varmen, dusjer og setter på kaffetrakteren samtidig. Det samme skjer mellom klokken 16.00 og 19.00 når folk kommer hjem fra jobb og lager middag. På nattestid derimot - spesielt mellom klokken 02.00 og 04.00 - sover de fleste, og prisene faller merkbart.

Jeg merket dette godt da jeg begynte å følge med på timeprisene en kald novemberuke. Å sette på oppvaskmaskinen klokken 17.30 kostet nesten dobbelt så mye som å vente til klokken 23.00. Små vaner utgjør overraskende mye.

Hvorfor er strømprisen ulik i forskjellige deler av landet?

Norge er delt inn i fem ulike prisområder fordi strømnettet har begrenset kapasitet til å frakte kraft over lange avstander. Når det oppstår flaskehalser i nettet, får områder med lite produksjon og høyt forbruk høyere strømpris enn områder med kraftoverskudd.

De fem områdene kalles NO1 (Østlandet), NO2 (Sørlandet), NO3 (Midt-Norge), NO4 (Nord-Norge) og NO5 (Vestlandet). Sjelden ser vi helt like priser fra nord til sør gjennom et helt år. Mens Nord-Norge ofte har rikelig med vannkraft og lite kabler ut av regionen, er Sør-Norge tett knyttet til det europeiske kraftmarkedet via sjøkabler. Det fører til at prisnivået i sør ofte smittes av gass- og strømprisene i nabolandene.

Dette neste punktet er der de aller fleste misforstår strømregningen sin.

Spotpris vs. nettleie: Hvem bestemmer hva på regningen?

Når du får fakturaen i postkassen, betaler du ikke bare for selve strømmen, men også for transporten frem til stikkontakten din. Spotprisen styres av markedet på kraftbørsen, mens nettleien fastsettes av ditt lokale nettselskap og utgjør vanligvis rundt 30-50 prosent av den totale strømregningen.

Her kommer den viktige detaljen jeg nevnte tidligere: strømleverandøren din bestemmer altså ikke spotprisen, og de har heller ingen kontroll over nettleien. Det eneste strømselskapet ditt faktisk styrer, er et lite påslag per kilowattime samt et eventuelt fast månedsbeløp for å administrere avtalen din. Nettleien på sin side består av et energiledd (som varierer mellom dag og natt) og et fastledd basert på hvor mye strøm du bruker samtidig i løpet av en måned.

Mange tror at løsningen er å bytte strømselskap i håp om å få lavere spotpris, men selve børsprisen er helt lik uansett hvilken leverandør du velger. Det du derimot kan påvirke, er avtaleformen og når på døgnet du bruker de mest strømkrevende apparatene dine.

Hvordan påvirker ditt eget strømforbruk totalprisen?

Ditt personlige strømforbruk påvirker både etterspørselen i det totale strømmarkedet og strømpriser og hvor høyt kapasitetsledd du havner på i nettleien. Når tusenvis av husholdninger flytter forbruket bort fra de travleste timene, dempes presset på kraftnettet og prisene faller for alle.

Helt ærlig - da jeg først hørte at mitt eget forbruk påvirket strømprisen, tenkte jeg at en enkelt husstand umulig kan bety noe i den store sammenhengen. Og isolert sett gjør den jo ikke det. Men kraftsystemet må være i nøyaktig balanse hvert eneste sekund. Når svært mange mennesker lader elbilen, varmer opp varmtvannstanken og lager mat samtidig, tvinges prisene opp for hele prisområdet.

I tillegg straffer dagens nettleiemodell deg direkte hvis du bruker mye strøm på en gang, fordi fastleddet beregnes ut fra gjennomsnittet av de tre timene i måneden der du brukte mest strøm samtidig. Ved å spre forbruket utover døgnet slår du dermed to fluer i en smekk: du unngår de dyreste timene på børsen, og du holder deg på et lavere trinn i nettleien.

Sammenligning av vanlige strømavtaler

Selv om selve børsprisen fastsettes på samme måte for alle, kan du velge hvordan prisen skal beregnes på din avtale. Her er de tre vanligste avtaletypene i det norske strømmarkedet.

Spotpris (Anbefalt for de fleste)

• Lav på kort sikt fordi prisen svinger gjennom døgnet, men har historisk vist seg å være billigst over tid
• Følger børsprisen time for time direkte fra Nord Pool, pluss et avtalt påslag til leverandøren
• Svært høy - du sparer penger ved å flytte forbruk til rimelige nattetimer

Fastpris

• Svært høy - du vet nøyaktig hva hver kilowattime koster uansett vær og vind
• Låst pris per kilowattime for en avtalt periode, vanligvis fra 1 til 3 år
• Lav - prisen er den samme om du lader bilen midt på dagen eller midt på natten

Variabel pris

• Moderat - prisen endres sjeldnere enn spotpris, men henger ofte etter når markedsprisen faller
• Strømleverandøren setter prisen selv og varsler endringer med minst 14 dagers frist
• Begrenset - du betaler samme pris gjennom hele døgnet frem til neste prisvarsel

Hvordan Henrik i Oslo fikk ned strømregningen uten å fryse

Henrik, en 34 år gammel småbarnsfar i Oslo (prisområde NO1), fikk sjokk da strømregningen passerte 4.200 kroner en vintermåned. Han var overbevist om at strømleverandøren lurte ham med skyhøye priser.

Først byttet han strømselskap i håp om en bedre pris, men neste måneds regning var nesten identisk. Han ble frustrert da han oppdaget at alle leverandørene kjøpte strømmen fra samme kraftbørs.

Gjennombruddet kom da han sjekket timeforbruket sitt i en app og så at han ladet elbilen, kjørte tørketrommel og lagde middag samtidig klokken 17.00 hver dag. Han flyttet elbilladingen til etter midnatt og stilte varmtvannstanken til å varme seg opp om natten.

Etter to måneder hadde snittprisen hans per kilowattime falt merkbart, og han rykket ned et trinn på fastleddet i nettleien, noe som sparte ham for rundt 750 kroner i måneden.