Har Kristiansand rulle-r?

Har Kristiansand rulle-r eller skarre-r?

Utforsk hvordan har kristiansand rulle-r definerer byens unike språkprofil. Lær mer om de fonetiske kjennetegnene som skiller denne sørlendingdialekten fra andre norske talemål.

Har Kristiansand rulle-r?

Nei, Kristiansand har ikke rulle-r, men bruker i stedet skarre-r, som også kalles hals-r.
Dette språktrekket er standard både i Kristiansand og langs hele kysten av Agder.

Hvor går grensen for skarre-r på Sørlandet?

Når man beveger seg østover langs sørlandskysten, endrer språket seg.
Den geografiske grensen for hvor man går over til å skarre med r-en i denne delen av landet, går ved Tvedestrand og Risør.

Hvordan uttales skarre-r i Kristiansand?

Skarre-r er en lyd som lages bakerst i halsen.
Mange kjenner igjen denne uttalemåten fra europeiske språk som tysk og fransk. Dette gir Kristiansandsdialekten en helt egen klang som skiller seg fra de områdene i landet som har tradisjonell rulle-r.

Historikk og vokal-farging

Skarre-r-en kom tidlig til kystbyer som Bergen og Kristiansand gjennom impulser fra europeiske byer på 1700- og 1800-tallet.

En spesiell konsekvens av denne lyden i Kristiansandsdialekten er såkalt vokal-farging. Dette gjør at vokalen som kommer like foran r-en ofte får en tydelig å-lyd, noe man kan høre i ord som for eksempel kastår eller fleire hestår.

Sammenligning av r-lyder i norske dialekter

Norske dialekter deles tradisjonelt inn basert på hvordan r-en uttales, der skarre-r og rulle-r representerer de to hovedtypene i landet.

Skarre-r (Hals-r)

• Lages bakerst i halsen, likt som i fransk og tysk.

• Standard i Kristiansand og langs kysten av Agder opp til Tvedestrand og Risør.

• Farger vokalene foran til å bli mer å-aktige.

Rulle-r (Spiss-r)

• Lages ved at tunga vibrerer mot tennene eller gommane.

• Vanlig i store deler av Innlandet, Nord-Norge og vestlige/midtre strøk.

• Gir en skarpere og mer rullende konsonantlyd.

Møtet med Kristiansandsdialekten for en tilflytter

Ingrid flyttet fra Østlandet til Kristiansand for å studere, og var vant til å rulle på alle r-ene sine.

Første uka la hun merke til at folk sa ord som hør og dör på en helt annen måte, noe som skapte litt forvirring under forelesningene.

Etter å ha snakket med lokale venner, skjønte hun at hals-lyden var den naturlige skarre-r-en som preger hele kysten av Agder.

Innen et halvt år tok hun seg selv i å farge vokalene og bruke den lokale uttalen helt ubevisst i hverdagen.