Er godteri veldig usunt?

Er godteri usunt: 15 prosent inntak overgår grensen

Å vite om er godteri usunt hjelper deg med å forstå de negative konsekvensene av et kosthold med altfor mye tom energi. Overdrevet inntak av slike matvarer fører til at kroppen mangler viktige næringsstoffer. Oppdag detaljene bak kostrådene for å ta bevisste helsevalg.

Er godteri veldig usunt? Et nyansert bilde

Spørsmålet om godteri er usunt avhenger helt av mengde og frekvens. Inntaket av godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses. Det er plass til noe av disse matvarene i kostholdet, men slike matvarer inneholder mye energi (kalorier) og lite næringsstoffer kroppen trenger.

Hovedproblemet er at de kan ta opp plassen til sunn og næringsrik mat. Men det er en viktig detalj her som mange overser - jeg skal forklare dette nærmere i delen om blodsukker nedenfor.

Hvorfor godteri bør begrenses ifølge Helsedirektoratet

Helsedirektoratet kostråd godteri er tydelige, og det er gode grunner til det. Tilsatt sukker gir tomme kalorier, altså energi uten vitaminer og mineraler. Omtrent 15 prosent av nordmenns kaloriinntak kommer typisk fra usunne matvarer i kostholdet, noe som overstiger den anbefalte grensen på maksimalt 10 prosent for tilsatt sukker.

Det er mye. Kanskje altfor mye.

Mange tror at løsningen er å kutte ut alt umiddelbart. Da jeg prøvde å kutte sukker helt for et par år siden, gjorde jeg nettopp denne feilen. Jeg fjernet alt søtt fra skapene på én dag. Resultatet? På dag fire spiste jeg en hel stor plate melkesjokolade i skjul. Det tok meg lang tid å innse at moderasjon fungerer mye bedre enn totalforbud. Kroppen og hjernen trenger tid til å tilpasse seg et lavere inntak.

Hva skjer om man spiser mye godteri?

Når inntaket blir for høyt, øker risikoen for karies (hull i tennene) betydelig. Et høyt og jevnlig inntak av søtsaker fører også ofte til overvekt over tid, fordi overskuddsenergien lagres som fett.

Dette er den kritiske faktoren jeg nevnte tidligere: Blodsukkeret ditt skyter i været etter inntak av rent sukker, for så å krasje kort tid etter. Dette krasjet gjør deg slapp og faktisk enda mer sulten, noe som skaper en vond sirkel.

Sammenligning av søte alternativer

Klassisk smågodt

• Rask og kraftig stigning etterfulgt av et brått fall

• Ofte 400-500 kalorier per 100 gram ^[2]

• Svært lite eller ingen vitaminer, mye tilsatt sukker og ofte mettet fett

Mørk sjokolade (minst 70% kakao) ⭐

• Langsommere og mer stabil stigning på grunn av fett og fiber

• Rundt 550-600 kalorier per 100 gram, men man spiser vanligvis mye mindre

• Inneholder kostfiber, jern, magnesium og antioksidanter

Frisk frukt

• Mild stigning, fibrene bidrar til jevn energi

• Vanligvis under 60 kalorier per 100 gram

• Rikt på vitamin C, kostfiber og vann

Hverdagsvanene til Jonas fra Bergen

Jonas, en 34 år gammel lærer i Bergen, slet med lite energi på ettermiddagen. Han hadde for vane å spise en halv pose smågodt hver dag klokken 14 for å holde seg våken til arbeidsdagen var over.

Han forsøkte først å bytte ut godteriet med store mengder kaffe. Det fungerte dårlig - han ble bare skjelven og fikk problemer med nattesøvnen. Uken etter prøvde han å faste, noe som resulterte i kraftig hodepine.

Vendepunktet kom da han begynte å ha usaltede nøtter og et eple i skrivebordsskuffen. Han innså at kroppen trengte stabil energi, ikke et raskt sukkerkick som bare varte i 20 minutter.

Etter tre uker var ettermiddagstrettheten redusert betraktelig. Kaloriinntaket fra snacks gikk ned med omtrent 40 prosent, og han klarte endelig å holde konsentrasjonen oppe gjennom de siste undervisningstimene.

Denne informasjonen er kun til opplysning og erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning. Individuelle helseforhold varierer. Rådfør deg alltid med lege eller klinisk ernæringsfysiolog før du gjør store endringer i kostholdet ditt.