Hva betyr det å være subfebril?

Å være subfebril… huff, det ordet alene gir meg en litt kvalm følelse i magen, vet du? 37,5, 37,9 grader… det høres jo så lite ut, ikke sant? Men for meg, for meg er det en hel verden av ubehag. Det er ikke høy feber, ikke noe som krever panikk, men… den der ubestemmelige varmen, den gnagende følelsen av at noe er galt, det er det verste.

Husk den gangen jeg fikk influensa i fjor vinter? Begynte med akkurat sånn subfebril temperatur. Lett hete, litt slapphet, en konstant følelse av å være litt… off. Jeg tenkte, “nei, det går nok over”, og ignorerte det. Men dagen etter? Da var jeg sengeliggende med fullskala influensa! Jeg angret sånn på at jeg ikke tok det på alvor med en gang, du vet, den der litt “uggen” følelsen.

Så nå, når jeg kjenner den der subfebrile varmen, får jeg småpanikk. Kroppen min hvisker, nesten skriker, og jeg lytter. Jeg må roe meg ned, selvfølgelig, det er ikke sikkert det er noe alvorlig. Men det er ikke til å stikke under en stol at det setter i gang en hel rekke tanker; er det influensa på vei? En forkjølelse? Noe verre? Hodet mitt begynner å spinne litt, liksom. Det blir litt vanskelig å konsentrere seg, litt daff, og jeg føler meg generelt bare… uvel.

Jeg vet jo at mange kanskje bare rister det av seg, men for meg er det et signal. Et lite, men tydelig signal om at kroppen trenger litt ekstra omsorg. En kopp te, en god bok, og kanskje en tidlig kveld. Det er viktig å lytte til kroppen, ikke sant? Fordi den prøver jo bare å fortelle deg noe. Og hvem vet hva den prøver å fortelle oss når vi ignorerer den subfebrile varmen? Kanskje noe stort.

#Høy #Kroppstemperatur #Lett