Hva betyr psykososiale behov?

1 år siden 93 visninger

Psykososiale behovPsykososiale behov omfatter en persons følelsesmessige, sosiale og relasjonelle behov. Det handler om grunnleggende ønsker som trygghet, tilhørighet, anerkjennelse og meningsfulle relasjoner, både i forholdet til seg selv og i samspillet med andre mennesker.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Psykososiale behov: Hva er de og hvorfor er de viktige?

Psykososiale behov er for meg de tingene som ikke står på en sjekkliste. Det handler om de emosjonelle og relasjonelle behovene en person har, både i forrhold til seg selv og til de rundt seg. Hvordan man har det inni seg, rett og slett.

Jeg tenker ofte på bestemor for eksempel.

Da hun bodde på Sollihøgda sykehjem, så jeg det så tydelig. Personalet var fantastisk flinke med det praktiske, medisiner til rett tid og rene laken, men de hadde jo aldri tid til å bare være der. Hun var så ensom.

Jeg husker en ettermiddag 14. april, rett etter påske. Jeg bare satt der med henne. Sa ikke så mye.

Vi bladde i et gammelt fotoalbum med bilder fra hytta på Hvaler. Hun lyste opp, pekte og fortalte, og plutselig var hun ikke bare en pasient, men seg selv igjen. Det var ikke maten eller pillene som gjorde det.

Det er jo dette som er kjernen. Behovet for å bli sett som et helt menneske, ikke bare en kropp som skal stelles. Å føle en tilknytning. Det er så grunnleggende, men glemmes så lett i en travel hverdag. Litt rart egentlig.

Hva er psykososial?

Hva er psykososial? Psykososial beskriver samspillet mellom psykologiske faktorer (tanker, følelser) og sosiale faktorer (miljø, relasjoner), og hvordan dette påvirker en persons helse og velvære.

Det er et sånt ord, psykososial. Tørt og klinisk. Men det handler jo om alt som er vanskelig. Alt som surrer her inne i hodet når alt er stille.

Jeg tenker på skolen. Den følelsen i gangen. Eller jobben, de blikkene over skjermen som sier mer enn ord. Det er jo det. Det sosiale. Presset utenfra. Det setter seg fast i kroppen. Jeg husker spesielt en gang i 2018, på den forrige jobben min, en kommentar som ble hengende i ukesvis.

Og så er det hvordan jeg takler det. Eller ikke takler det. Om jeg bare stenger av, eller om det kverner og kverner hele natta. Som nå. Den evige analysen. Det er den psykiske biten. Det er den som holder meg våken.

Det handler om hvordan verden utenfor... påvirker verden inni.

Psykologiske faktorer: Dette er det som skjer inni deg. Din selvfølelse, måten du tenker på, følelsene dine, hvordan du mestrer stress. Alt det usynlige som ingen ser. Min tendens til å overtenke alt.
Sosiale faktorer: Dette er verden utenfor. Familien din, vennene, arbeidsmiljøet, den sosiale støtten du har – eller den du mangler. Kulturen du lever i. Forventningene.
Samspillet: Det er når disse to møtes at det blir psykososialt. Et dårlig arbeidsmiljø (sosialt) kan føre til angst (psykisk). God sosial støtte fra en venn (sosialt) kan hjelpe deg å håndtere sorg (psykisk). Alt henger sammen, alltid.

Hva er psykososialt arbeid?

Psykososialt arbeid? Jo, det er vel i bunn og grunn hvordan vi kverner rundt på jobb, sammen med de andre stakkarene. Tenk deg en maurtue, bare med mer kaffe og færre mål om global dominans. Det handler om alt det rare som skjer mellom folk, og om du får hjertet i halsen av neste møte.

Dette oppstår mest sannsynlig fordi sjefen har en genial plan, som egentlig bare er en haug med dårlige ideer som har hatt for mye tid til å gro mose. Altså, hvordan selve dritten blir gjort, og hvorfor det føles som å balansere en elefant på en syl i regnvær.