Hva er belastningslidelser?

Belastningslidelser: Når kroppen sier stopp

Belastningslidelser er et samlebegrep for en rekke smertefulle tilstander som rammer muskler, sener, nerver og ledd. I kjernen handler det om at kroppen, over tid, utsettes for belastninger som overstiger dens evne til å restituere seg. Selv om mange forbinder belastningslidelser med arbeidsrelaterte aktiviteter, kan de oppstå i en rekke situasjoner, også utenfor arbeidsplassen.

Hva kjennetegner belastningslidelser?

Det som definerer en belastningslidelse er ofte en kombinasjon av faktorer, hvor gjentatte bevegelser, statisk belastning, ugunstige arbeidsstillinger og høyt stressnivå spiller en sentral rolle. Istedenfor å se på en enkeltstående hendelse som årsak, handler det om en gradvis oppbygging av stress på kroppens strukturer.

Vanlige eksempler på belastningslidelser inkluderer:

• Senebetennelse (Tendinitt): Betennelse i en sene, ofte forårsaket av overbelastning. Dette kan ramme alle sener i kroppen, men er hyppigst i skuldre, albuer, håndledd og ankler.
• Muskelspenninger: Kronisk stramhet og smerte i muskler, ofte knyttet til stress, dårlig holdning eller gjentatte bevegelser.
• Musearm (Tennisalbue/Golfalbue): Smerter i albue og underarm, vanligvis forårsaket av overbelastning av muskler og sener som fester seg til albuen.
• Karpaltunnelsyndrom: En tilstand hvor medianusnerven i håndleddet blir komprimert, noe som fører til smerter, nummenhet og prikking i fingrene.

Årsaker og risikofaktorer:

Belastningslidelser er multifaktorielle, noe som betyr at flere faktorer kan bidra til utviklingen av tilstanden. Her er noen av de viktigste:

• Repetisjon: Gjentatte bevegelser uten tilstrekkelig hvile.
• Statisk belastning: Vedvarende muskelbruk uten bevegelse, for eksempel å sitte for lenge i samme stilling.
• Ugunstige arbeidsstillinger: Kroppen holdes i stillinger som belaster muskler og ledd unødvendig.
• Høyt stressnivå: Stress kan føre til muskelspenninger og økt sensitivitet for smerte.
• Dårlig ergonomi: Mangel på tilpasning av arbeidsplass og utstyr til den enkelte.
• Andre faktorer: Individuelle faktorer som alder, kjønn, genetikk og underliggende medisinske tilstander kan også spille en rolle.

Forebygging er nøkkelen:

Det beste man kan gjøre for å unngå belastningslidelser er å fokusere på forebygging. Dette innebærer:

• Ergonomisk tilpasning: Tilpasse arbeidsplassen for å minimere belastning. Dette inkluderer justerbar stol, riktig skjermhøyde og et ergonomisk tastatur og mus.
• Variasjon i arbeidsoppgaver: Unngå langvarig repetisjon av samme bevegelse. Ta pauser og bytt oppgaver.
• Regelmessige pauser og stretching: Ta korte pauser for å strekke og bevege på muskler og ledd.
• Redusere stress: Finn måter å håndtere stress på, for eksempel gjennom trening, mindfulness eller samtale med noen.
• God holdning: Vær bevisst på holdningen din gjennom dagen, både når du sitter og står.
• Riktig løfteteknikk: Lær deg riktig teknikk for å løfte tunge gjenstander.

Behandling:

Hvis du utvikler en belastningslidelse, er det viktig å søke hjelp tidlig. Behandlingen vil variere avhengig av hvilken type lidelse det er, men kan inkludere:

• Hvile: Unngå aktiviteter som forverrer smerten.
• Fysioterapi: Øvelser for å styrke og tøye muskler, samt forbedre holdning og bevegelsesmønster.
• Smertestillende medisiner: For å lindre smerte og betennelse.
• Ergonomisk veiledning: For å tilpasse arbeidsplassen og redusere belastning.
• I noen tilfeller: Injeksjoner eller kirurgi.

Belastningslidelser kan være svært smertefulle og invalidiserende, men med riktig forebygging og behandling er det mulig å redusere risikoen for å utvikle disse lidelsene og lindre symptomer. Ved å lytte til kroppen og ta grep om potensielle risikofaktorer, kan vi bidra til et mer bærekraftig og smertefritt liv.

#Belastning #Helse #Lidelser